Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Alt vi skal få til i landet vårt, avhenger av at vi er i arbeid, og at vi har kvalifikasjoner og utdanning til å ta tak i nye jobber, ikke minst med tanke på det teknologiske og grønne skiftet vi står foran. Sammenliknet med andre land er vi bra stilt, men det er en dårlig standard for å sammenlikne med utviklingen i Norge fordi norske utviklingstrekk ikke er lovende. Det handler om et større bilde i arbeidsmarkedet enn det som er resultatet av en fallende oljepris, som har rammet deler av landet vårt. Ledigheten er den høyeste på 20 år. Andelen på arbeidsmarkedet er den laveste på over 20 år, og en tredjedel av befolkningen er ikke i arbeid. Selv om befolkningen vår fortsetter å øke, har det det siste halvannet året blitt 13 000 færre sysselsatte i Norge, 26 000 færre i privat sektor. Særlig bekymringsfull er situasjonen blant de unge. Andelen unge som er sysselsatt, har ikke vært så lav på over ti år.
Så er det en gruppe som tradisjonelt har ligget høyt i sysselsetting. Det er menn i 30–35-årene, som er i en negativ utvikling. Denne gruppen hadde 5 pst. utenfor arbeidsmarkedet på 1970–1980-tallet. Nå er det tallet over 15 pst.
Regjeringen forventer samme høye ledighet i 2017 som i 2016. Samtidig kutter de en tiltakspakke som var laget for situasjonen, som altså forventes å fortsette. I budsjettmaterialet beskrives utviklingen med en stadig større andel av befolkningen utenfor arbeid. På side 22 i nasjonalbudsjettet står det:
«Denne utviklingen ser ut til å fortsette fremover.»
Det mener jeg minner om passivitet fra regjeringen når det gjelder noen underliggende utviklingstrekk i vårt arbeidsmarked, som er alvorlig – for bærekraften i velferdssystemet vårt, for mennesker, særlig unge mennesker.
Statsministeren har tidligere uttalt at ledigheten i Norge er lav, og spørsmålet mitt er: Mener statsministeren fortsatt at ledigheten er lav, og har hun en strategi for å snu utviklingen hvor en stadig større andel er utenfor arbeid?