Spørsmål
Marit Arnstad (Sp): Vi er midt i en stor togstreik som berører tusenvis av mennesker, særlig i østlandsområdet. Lokførerne vil ha trygghet for god og sikker utdanning, uansett hva slags togselskap som kjører på linja. Jeg skal ikke be statsministeren kommentere selve streiken, men jeg har lyst til å påpeke at den bl.a. er et resultat av en utrygghet som skapes av den byråkratisering og konkurranseutsetting som regjeringen nå legger opp til på norsk jernbane. Gjennom oppretting av Bane NOR, et nytt jernbanedirektorat og tre nye statlige selskap bidrar regjeringen til å byråkratisere norsk jernbane. Samtidig strippes NSB for materiell og for billettsystem. De tre nye selskapene skal ta seg av det. Med andre ord: NSB svekkes kraftig, og alt legges til rette for at kinesiske, nederlandske og svenske togselskap skal konkurrere på norsk jernbane. Før en eneste endring er gjennomført, har det blitt brukt over 175 mill. kr bare til eksterne konsulenter på å klargjøre selve omorganiseringen. Men utfordringen for norsk jernbane handler ikke om organisering. En konkurranseutsetting løser ingen av de store utfordringene i norsk jernbane. Ikke blir det billigere billetter, ikke blir det flere dobbeltspor og ikke blir det mer presise tog. Så spørsmålet er egentlig: Hvorfor skal man prøve å fikse noe som ikke er ødelagt? Hva har regjeringen egentlig tenkt å oppnå med denne byråkratiseringen av norsk jernbane, utenom å strippe NSB for oppgaver, utenom å opprette en rekke nye selskap, utenom å skape utrygghet blant de ansatte og utenom å få et nytt direktørsjikt som får enda høyere lønn?