Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Fra begge sider av Atlanteren opplever vi nå uro blant folk, og en viktig forklaring på det er uro i arbeidslivet. Folk opplever usikkerhet for selve jobben, men de opplever også utrygghet på jobben – hyppig grad av midlertidighet, sosial dumping og kriminalitet i flere bransjer. Og vi har inntrykkene og protestene fra velgerne i USA i friskt minne. I USA er ledigheten lav, men kvaliteten på jobbene som blir skapt, er dårlig. Mange må ha to og tre jobber for å klare seg, og det er press på tryggheten i arbeid.
I Norge er vi heldigvis ikke der, men vi er ikke skjermet. Regjeringen sier selv at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende, grovere og mer sammensatt. Det er en svært alvorlig diagnose. I Norge har vi tidligere møtt slik utvikling med aktiv politikk, stor innsats fra fagbevegelsen og mobilisering av trepartssamarbeidet. Og i vår tid i regjering lanserte vi tre handlingsplaner mot sosial dumping: Vi sørget for at utsatte arbeidstakere fikk sterkere rettigheter som solidaransvar for lønn og feriepenger, vi styrket førstelinjeforsvaret, bl.a. ved å heve fagforeningsfradraget og gi tillitsvalgte innsynsrett, flere organiserte, og vi satte i gang arbeidet med å samordne politi, skatteetat og arbeidstilsyn for å bekjempe kriminaliteten. I mange byer der Arbeiderpartiet nå har ansvar, har vi stilt krav om lærlinger, fagkompetanse og egne ansatte i offentlige prosjekter. I vårt alternative budsjett ligger det en målrettet innsats for økt organisering, sterkere arbeidstilsyn, styrking av Økokrim, nytt arbeidskrimsenter, osv.
På overtid er det nå kommet et seriøsitetsregister på trappene – slik byggenæringen har bedt om i lang tid. Likevel mener jeg at handlingsrommet som det er nødvendig å utnytte mot denne utviklingen, ikke blir brukt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Når regjeringen sier at arbeidslivskriminaliteten er omfattende, hvordan tenker statsministeren å mobilisere en innsats som står i forhold til oppgaven med å trygge norsk arbeidsliv og folk i arbeid?