Spørsmål
Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Ulvedebatten handler om folk, folk som i generasjoner har høstet av naturen, levd med naturen, folk som hadde håp, men nå føler håpløshet. Den handler om maktens måte å bruke juridiske spissfindigheter til umyndiggjøring av lokalsamfunn, folkevalgte nemnder, deg og meg på. Regjeringen og statsministeren bærer ansvaret for den frustrasjonen vi nå ser. Folk føler seg oversett, overprøvd og overkjørt.
Regjeringen har prøvd å få debatten til å handle om sau. Det er nesten rørende hvilken omsorg Helgesen og Solberg plutselig har for sauen, og at det kun er skadepotensialet på sau som skal telle i rovdyrpolitikken. Men det er mennesker det handler om, og om å ta folks problemer på alvor. Det er vanskelig å ha hund når man har en ulveflokk som passerer rett foran trappen, man blir bekymret for ungene sine når det er seks ulver ved sandkassen – eller som i går, da jeg fikk en melding fra en dame om en dame som har Parkinsons sykdom, som ikke lenger tør å gå tur i skogen, men oppholder seg på verandaen, for hun er redd for ulven når hun har fått dårligere helse. Det er det som er så utrolig – situasjonen til folk blir ikke tatt hensyn til når regjeringen vurderer uttak av ulv. Folk umyndiggjøres. De som lever langt borte fra et statsrådskontor, ser at deres virkelighet ikke blir sett, den blir oversett. Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen fra Høyre skrev det slik: Høyre hadde slagordet: «Mennesker, ikke milliarder». Nå har det blitt: «Ulv, ikke mennesker».
Ulvedebatten handler om noen få folk med makt som har fått de mange til å føle avmakt. Statsministeren har makt. Ser statsministeren hvilken avmakt og umyndiggjøring folk føler i denne saken?