Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Mitt spørsmål går til arbeids- og sosialministeren.
Rett før jul kom Nav-rapport 1-2016 «Fattigdom og levekår i Norge», som viser at det er stadig større forskjeller og flere fattige i Norge. Rapporten viser en sterk vekst i andelen med lav inntekt blant enslige forsørgere og også i barnefamilier. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt har økt de siste ti årene og utgjør nå hele 92 000 barn. Vi vet at det er mye mer arbeidsledighet, og vi vet at over halvparten av disse barna har innvandrerbakgrunn.
Både integrering og arbeid er det krevende å lykkes med på kort sikt. Vi er alle enige om at arbeid er det viktigste tiltaket og den sikreste veien ut av fattigdom. Men vi må også komme med alternative tiltak mot barnefattigdom for dem som ikke klarer å komme i arbeid, og for dem som er midlertidig ute av arbeid. I samarbeidsavtalen mellom regjeringa, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vi enige om å utarbeide en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier. Strategien «Barn som lever i fattigdom» er den første i sitt slag. Den inneholder mange gode tiltak, som i stor grad handler om å begrense opplevelsen av det å være utenfor, nemlig å gi disse barna mulighet til fritidsaktivitet o.l.
Så vet vi også at de sentrale overføringsordningene til barnefamiliene – kontantstøtte, barnetrygd, foreldrepenger, støtte til adopsjon osv. – er avgjørende for disse familiene. Det er svært viktig for familier med lave inntekter. Som KrF-er er jeg vant til at flere vil fjerne kontantstøtten, men nå er det også en debatt om – iallfall diskuterer og ønsker mange partier – å fjerne barnetrygden. Min opplevelse er at den er i fritt spill.
Det viktige er iallfall at en har ulike tiltak som kan treffe ulike grupper med mennesker som lever i fattigdom. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke grep ønsker hun å ta for å sørge for at vi bekjemper fattigdom, og da spesielt fattigdom blant barn?