Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Jeg er redd jeg må be utenriksministeren komme opp en gang til.
Vi ser dag for dag utviklingen av en mer ytterliggående, farlig og kald politikk fra den nye administrasjonen i Washington. Det handler om mange ting, det vi nettopp har diskutert her, nemlig at amerikanske, mektige menn mener de skal kunne bruke bistandsbudsjettet til å bestemme over kvinners kropper og liv rundt om i verden, noe som kan koste tusenvis av liv og er en form for moralistisk imperialisme. Vi ser innreiseforbudet, av presidentens egen rådgiver beskrevet som et muslimforbud, som selvfølgelig er dypt diskriminerende, dypt urovekkende og i strid med de verdiene Vesten påstår at vi representerer, og som er farlig fordi det både kan bidra til et samfunnsklima med økt hets og vold mot muslimer, og selvfølgelig også fungere som en oppmuntring for de terroristene man påstår man skal ramme.
Den nye amerikanske regjeringen snur ryggen til flyktninger i nød. Den har varslet dype kutt i FN, varslet at den vil forlate klimaavtalen, og sier at «Amerika først» skal være det grunnleggende prinsippet for regjeringens politikk. Det gjør jo at selv de partiene i Norge som har sikkerhetssamarbeidet med USA som bærebjelke i sin politikk, må begynne å se at vi er et sted hvor det vil være tvil om de amerikanske sikkerhetsgarantiene, og frykt for økt spenning internasjonalt. I tillegg ser vi en vridning mot det illiberale autoritære, som bør bekymre oss alle. Vi trodde vi levde i en tid da man river murer, og så lever vi en tid da man isteden bygger murer.
Vi har hørt mye om hva regjeringen ikke vil gjøre – ikke protestere direkte, ikke være et responsland osv. Men hva er det som er regjeringens plan? Hvis Norge ikke skal være et responsland, hva er det vi skal være da?