Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Arbeid er nøkkelen til så mye i folks liv – egen inntekt, forsørge våre nærmeste, likestilling, integrering, for å nevne noe.
Før påske kom perspektivmeldingen fra regjeringen, og den fortalte noe om betydningen av arbeid for Norges videre utvikling. Den dokumenterte hvordan vår framtidige evne til å finansiere velferden i vårt land avhenger av arbeid. Det er viktigere enn oljen. Vi lever ikke av andres arbeid i vårt land, vi lever av hverandres arbeid, og bærekraften i vår modell er avhengig av at så mange som mulig er i jobb. Derfor må vi bekjempe ledigheten.
Men det er i tillegg noe mer og grunnleggende alvorligere vi må møte enn kampen mot ledigheten alene. Andelen folk på jobb går nå ned i Norge, og den fortsetter på den kursen. Mens andre land som ble rammet av finanskrisen, opplever at sysselsettingen nå øker, har den hos oss siden 2013 bare fortsatt nedturen, fra over 78 pst. av oss i jobb i 2008 til under 74 pst. i dag. Det er sterkt urovekkende. Vi opplever altså at antallet ledige går opp, og antallet folk i jobb går ned.
Før valget i 2013 var Erna Solberg bekymret over alle som sto utenfor arbeidslivet, og sa at en ny regjering skulle «slippe løs det menneskelige talentet i Norge». Regjeringen har ikke lyktes. I 2013 hadde Norge den tredje høyeste sysselsettingsraten blant OECD-landene. Vi kunne holde foredrag over hele Europa om at vi hadde mange i jobb. Nå er vi på 9. plass og på vei nedover. OECD viser også til at det særlig er menn i sin beste arbeidsalder som nå faller utenfor. Deres talent blir altså ikke brukt.
Mitt spørsmål er: Hvordan forklarer Solberg at politikken hennes ikke virker når det gjelder å holde folk i jobb?