Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Nå skal vi snakke om familier med alvorlig syke barn. For mens det er sånn at folk med aksjeformuer går gode tider i møte, er det en god del familier med alvorlig syke barn som er bekymret for konsekvensene av omleggingen av pleiepengeordningen.
Når statsministeren diskuterer dette, pleier hun å være opptatt av de forbedringene som har kommet. Dem er vi også glade for. Det er ikke derfor vi tar denne saken opp igjen. Men vi er bekymret for det dramatiske inntektskuttet som den nye ordningen innebærer, med lavere inntekt etter ett år, og også begrensningen på fem år, som rammer familier som har alvorlig syke barn lenger enn denne grensen.
I dag har jeg møtt tre mødre som alle har alvorlig syke barn. Midt i tøffe situasjoner og tøffe hverdager står de opp, snakker høyt og tar kampen for at vi skal ha en god pleiepengeordning som sikrer folk trygghet i vanskelige tider, og alle de barna som trenger det. Det er sterke historier. Det er familier som advarer om hva slags håpløs situasjon disse regelendringene vil skape, hvis de blir satt ut i livet. Jeg synes statsministeren skal lytte til dem.
Vi må ta vare på disse familiene. Vi må sørge for at familier med alvorlig syke barn vet at de har trygghet, at de skal slippe å velge mellom å være der for barna sine når de trenger det eller å kunne betale regningene sine. Det henvises til kommunale ordninger, som veldig ofte ikke er gode nok, og det er også åpenbart at kostnadene fort vil bli store ved å skulle stole på at det offentlige hjelpeapparatet kan gjøre dette istedenfor de som er nærmest barna, nemlig foreldrene.
Derfor er mine spørsmål til statsministeren: Anerkjenner hun at omleggingen av pleiepengeordningen slår dårlig ut for alvorlig kronisk syke barn, barn som er alvorlig syke over lang tid, eller blir syke flere ganger gjennom oppveksten? Og vil hun vurdere å snu og be Høyre og Fremskrittspartiets stortingsgrupper stemme for SVs forslag om å rette opp disse kuttene?