Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram, kom FNs klimapanel med en ny spesialrapport. Den omtalte hva som skal til for at verden kan nå 1,5-gradersmålet framfor 2-gradersmålet, og hvor vi er på vei. Konklusjonene var dystre; havet stiger, isen smelter, og været blir våtere og villere. Tørkesommeren i Norge viste at vi også ser effekten av det. Budskapet i rapporten er at det haster med å komme i gang med omfattende tiltak. Det gjelder globalt, og det gjelder også i Norge.
I finansministerens tale og i budsjettet fikk vi høre et kjent budskap. Når det gjelder en plan for kutt i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, dvs. transport, bygg og anlegg, avfall og landbruk, venter regjeringen fortsatt på en avtale med EU. Det kommer mye bra klimapolitikk fra EU, i EU-land, og vi støtter samarbeid med EU for å nå målet om 40 pst. kutt innen 2030.
Regjeringen skriver i budsjettet at den vil utarbeide en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor når – og jeg gjentar «når» – en avtale med EU er på plass.
Da har jeg lyst til å spørre: Disse forhandlingene med EU har pågått i snart tre år. Vi har altså brukt tre av femten år i tiden fra Parisavtalen til 2030-målet på å inngå en avtale med EU. Og vi har ikke en plan. Vi har ikke konkrete mål for kutt her hjemme i den ikke-kvotepliktige sektoren. Kan statsministeren forklare hvorfor denne dialogen med EU har pågått i tre år? Hvorfor tar det så lang tid? Og kan hun bekrefte det som klimaministeren antydet her i Stortinget forleden – at avtalen vil komme på plass innen utgangen av året?