Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Mitt spørsmål går til finansministeren. Jeg vil stille spørsmål om ulike utslag av økte forskjeller og hva vi kan gjøre med det.
Statsbudsjettet som kom forrige uke, hadde kjennetegn av at det kuttes i støtte til utsatte grupper. Det er fortsatt en veldig skjev sosial fordeling når det gjelder skattekuttene, og avgiftene øker for vanlige folk. Barnehageprisene har økt med over 700 kr per måned med Siv Jensen som finansminister. I sum bidrar denne politikken til å øke ulikhetene – ikke til å redusere dem.
Mot denne bakgrunnen skal vi møte et av de kanskje mest urovekkende utviklingstrekkene i det norske samfunnet, nemlig at det fødes stadig færre barn. Fallet er kraftig og over kort tid. I 2016 fikk norske kvinner i snitt 1,71 barn. Året etter var samlet fruktbarhetstall 1,62 barn per kvinne – det laveste målt i Norge noen gang. Og jeg kan minne om at vi trenger i snitt litt over 2 barn per kvinne for å opprettholde befolkningen over tid.
Kvinner venter lenger før de får sitt første barn, og det er færre som får barn nr. 3 eller flere. Forskere peker på at økonomisk usikkerhet har betydning for nedgangen i fødselstallene. Det er for øvrig et komplisert felt å være presis på hva som er årsakene her. At familier med ganske vanlige inntekter opplever en høy terskel for å komme inn på et boligmarked med rekordhøye priser, og at barnehagene blir betydelig dyrere per måned, er av de forhold som bidrar til økonomisk usikkerhet.
I dag tidlig hørte vi finansministeren si at det med boligprisene hadde hun ikke noe med, at det avgjøres av tilbud og etterspørsel, og at det var krevende selv for henne å komme inn på boligmarkedet i sin tid – ikke politikk der, altså. Men hvorfor har denne regjeringen hvert eneste år gjort det dyrere for vanlige familier å ha barna sine i barnehage?