Spørsmål
Kari Elisabeth Kaski (SV): Mitt spørsmål går til finansministeren. Forskjellene i makt og rikdom øker i Norge. Vi vet at store forskjeller er gift for et samfunn. Det gir lavere tillit, mindre fellesskap og mindre forsvar for felles velferd. Når en liten gruppe på toppen kontrollerer stadig mer rikdom og får stadig mer makt, kan man stille seg spørsmålet om de vil jobbe og bruke den makten for å fremme fellesskapets interesser, eller om de vil jobbe og lobbe for å få mindre skatt.
Vi ser at vi har en regjering som prioriterer skattekutt for de rikeste og betaler for det med velferdskutt. SV fremmet ved Stortingets åpning 15 forslag for å undersøke hvordan regjeringens velferdskutt har slått ut for folk som er rammet. Vi snakker om kutt i bostøtten, kutt i uføretrygd, kutt i barnetillegget for uføre, kutt i arbeidsavklaringspenger og kutt i overgangsstønad for enslige foreldre, for å nevne noe.
Samtidig øker de rikeste i Norge sin formue raskt. En fersk analyse fra SSB viser at den rikeste prosenten nå eier nesten en fjerdedel av all formue i Norge, mye fordi de har store aksjeformuer. Da er det interessant at regjeringen gjennom kuttet i formuesskatten gir et målrettet skattekutt til dem med store aksjeformuer.
Vi har spurt Finansdepartementet om konsekvensene av våre forslag som foreligger til statsbudsjettet. Resultatet er at de som har en formue på over 100 mill. kr, de heldige 2 200 personene i Norge, i snitt får et skattekutt på 104 600 kr hver. Mitt spørsmål er: Hvordan tror finansministeren at disse målrettede skattekuttene til dem med størst aksjeformue vil påvirke forskjellene i Norge?