Spørsmål
Lise Christoffersen (A): Statsministeren understreker stadig behovet for sosial bærekraft og påstår at regjeringas politikk bidrar til det. Men hverdagen oppleves vel verken særlig sosial eller spesielt bærekraftig for de titusenvis av syke mennesker som nå rammes av nedskjæringene i arbeidsavklaringspenger. Mange er blitt kastet ut av ordningen uten varsel, pengene bare forsvant. Mange er langt fra ferdig avklart til verken trygd eller arbeid, men får ikke forlengelse. Det har særlig rammet folk i alderen 40–60 år, og selv Nav er overrasket over den store nedgangen i antallet – 16 700 færre – etter at de nye innstramningene trådte i kraft 1. januar i fjor. Ifølge Nav er det allerede nå klare tegn til at det blir flere på uføretrygd, færre med overgang til jobb, flere som fortsatt har nedsatt arbeidsevne, men som ikke får arbeidsavklaring. I tillegg er det vel ganske tøft å bli henvist til sosialhjelp eller privat forsørgelse når man er syk – tære på sparepenger, frykte å måtte selge huset.
Mitt spørsmål er følgende: Mener statsministeren fortsatt at regjeringas kutt i arbeidsavklaringspenger var en god idé, når hun ser konsekvensene dette har fått for syke mennesker, som antakelig hadde det vanskelig nok fra før?