Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Fredag var en historisk dag. Stortinget var beleiret av framtiden, av tusener på tusener av barn og unge som var her for å kreve klimahandling. Vi ser nå et klimaopprør nedenfra, som kommer til å forandre politikken og samfunnet vårt.
Regjeringens reaksjon har vært å mene at elevene ikke burde streike, men heller diskutere klima i samfunnsfagtimen. Samtidig så jeg en voldsom reaksjon fra regjeringen på at en gruppe forskere og forfattere har skrevet en kronikk i Aftenposten – det er en veldig rebelsk ting å gjøre, å skrive en kritisk kronikk i Aftenposten. De ble av regjeringen etterpå beskyldt nærmest for å mangle demokratisk sinnelag. Det vi ser, er en regjering som blir mer stresset av klimastreik og klimaopprør enn av klimakrise.
Elevene her ute ropte taktfast og ofte: Hvor er Erna? Jeg vet jo at statsministeren var i Brussel for å feire EØS-avtalen – jeg håper det var trivelig – men jeg tror likevel spørsmålet kan forstås i litt overført betydning: Hvor er statsministeren i klimapolitikken? Hun styrer på sjette året. Målene for 2020 er gitt opp – selv om det aldri er innrømmet, nærmer det seg vel så mye nå at det er på det rene. Norge skal kutte utslippene med 40 pst. innen 2030, men regjeringens egne dokumenter viser at en ikke er i nærheten av å være på kurs mot det.
Ungdommene og barna som streiket, har bedt oss om å gå inn for et mål om – og en plan for å nå – et kutt for Norge på 60 pst. innen 2030. Har regjeringen tenkt å lage en forpliktende plan for at Norge skal kunne kutte 60 pst. av klimagassutslippene innen 2030?