Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Det er i en rekke saker i Bergens Tidende de siste ukene framkommet at de 52 amerikanske kampflyene Norge skal kjøpe, vil bli langt dyrere enn antatt. Hangarene på Ørland blir dyrere, våpensystemene blir dyrere. Til sammen vil regningen øke med 16 mrd. kr, ifølge BTs beregninger. Det er veldig mye penger. Til sammenligning viser BTs beregninger at det tilsvarer kostnaden for fire fregatter – eller i velferdskroner 36 150 sykepleierårsverk.
På toppen av dette vil luftvernsregningen bli dyrere. Det er usikkerhet knyttet til valutakostnadene, slik at milliardene kan fly enda raskere enn det de allerede gjør. Kampflyene er i ferd med å bli akkurat den prisbomben som kritikerne har advart mot. Vi som har argumentert for å kjøpe færre fly, har hele tiden hevdet at flyene kan bli for dyre, og at regningen vil bli et blytungt lodd rundt halsen på resten av Forsvaret, i en tid hvor vi trenger investeringer i Hæren og i Sjøforsvaret.
Regjeringen har hvert år tidligere slått fast i statsbudsjettet at styringsmålet for kampflyprogrammet ligger fast. I 2019-budsjettet er den formuleringen borte. SV har spurt forsvarsministeren om dette skriftlig. Han går rundt grøten i svaret sitt, men sier nå at sannsynligheten for å nå styringsmålet er lavere enn før.
Derfor er mitt spørsmål til statsministeren: Hvorfor får Stortinget først nå, i et svar på et skriftlig spørsmål etter en medieavsløring, beskjed om at sannsynligheten for budsjettsprekk har økt – og ikke der informasjonen burde ha vært gitt, nemlig i statsbudsjettet for 2019?