Spørsmål
Bjørnar Moxnes (R): Sist uke var det en grundig sak i Stavanger Aftenblad om «tidenes dyreste regjering». Den viste at staben vokser, at 13 byråkrater på SMK har over 1 mill. kr i inntekt i året, og at 2019 er femte året på rad hvor man ikke kutter i pengebruken på seg selv i regjeringen. Årlig koster nå regjeringen og SMK over 300 mill. kr. Det er rekord, og det er en rekord satt under Erna Solbergs ledelse. �
Så var det en gjennomgang i Aftenposten av etterlønn, som viste at avgåtte statsråder, statssekretærer og rådgivere har fått over 20 mill. kr totalt i etterlønn i perioden fra 2014 til 2019. Med Fremskrittspartiets exit kan vi nå få opptil 10 mill. kr i ytterligere etterlønnsutgifter. �
Når vanlige folk mister jobben og må søke om dagpenger hos NAV, får de maksimalt 62,4 pst. av tidligere lønn og bare for lønn på opptil 6 G, dvs. 600 000 kr. �
Rødt foreslo for to uker siden å ha et tak på etterlønnen for statsråder på nettopp 62,4 pst. av tidligere lønn, samme prosentsats som folk flest får når de mister jobben sin. Det forslaget stemte regjeringspartiene imot, Arbeiderpartiet imot, Senterpartiet imot og Fremskrittspartiet imot. �
Jeg lurer på hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin, må søke om dagpenger og maks får to tredjedeler av tidligere lønn, mens en statsråd på millionlønn er garantert en helt arbeidsfri inntekt i minst en måned, men i mange tilfeller får det i opptil et halvt år? �