Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): La meg først si at det er godt å se statsministeren tilbake i spørretimen. Sist gang var 11. mars, dagen før Norge stengte ned. Den gangen handlet det om kontroll med smitten, om fly som landet på Torp med passasjerer fra Nord-Italia, og om enkeltkommuner som begynte å ta barn ut av skoler og barnehager.
Det har vært to måneder som skriver seg inn i historien. Hvordan den historien vil se ut, må vi vente med å oppsummere, men jeg vil anerkjenne statsministerens tydelige lederskap fra 12. mars og utover, Stortingets evne til å fatte omfattende vedtak og også forbedre pakker, gjøre dem mer rettferdige ved behandling her, og ikke minst, det norske folks evne og vilje til å følge folkehelseråd, noen av dem svært inngripende. Da tenker jeg mest på dem som opplevde å miste arbeidet, og på våre barn og unge som ikke har fått sine normale tilbud som de har krav på.
Hovedutfordringen nå er dobbel: hindre at smitte igjen brer om seg – vi må leve med dette i kanskje opptil to år – og på den andre siden få hjulene i gang. Også her er utfordringen todelt: hvordan vi får folk tilbake i jobb, og hvordan vi hindrer at de som er i jobb, kan komme til å miste den. Ikke noe er viktigere. 390 000 er meldt utenfor arbeidsmarkedet, som arbeidssøkende og permitterte. Hovedoppgaven for politikken, i Stortinget og i fylker og kommuner, er å få folk tilbake i jobb. Men er det regjeringens prioritet? Spørsmålet melder seg når vi ser innretningen på det reviderte budsjettet, oppsummert ved det arbeidsministeren sa i går tidlig:
Ja, vi vet lite om det, men vi har ikke mye tid. Det å få veldig mange tilbake på jobb har lite for seg – ville statsministeren brukt akkurat de ordene?