Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Vi erfarer i dag den høyeste ledigheten Norge har hatt på flere tiår. Vi er i ferd med å passere 200 000 helt eller delvis ledige. Det kan handle om 500 per dag som nå stiller seg i denne køen. Det som er særlig urovekkende, er at de som dominerer, ut fra disse tallene, er unge under 30 år – om lag 50 000, hver fjerde. I Troms og Finnmark, vår nordlige landsdel, handler det om hver tredje. Uroen som da bør oppta oss, er at vi kan stå foran faren for en tapt koronagenerasjon. De som organiserer studentene, snakker om at det kan ta flere år for dem som nå blir nyutdannet, å komme inn i arbeidsmarkedet, komme inn i det regulære livet, finansiere sitt eget liv videre. Vi må altså løfte blikket og se hva vi kan gjøre på den andre siden av koronakrisen, som vi håper vi kommer ut av. Vi må handle nå, treffe tiltak for at folk ikke blir stående utenfor permanent. Regjeringen har etter min mening vært bakpå med sine tiltak. Stortinget har rettet opp på en rekke områder, ved å være mer treffsikkert, mer rettferdig. Tiltakene skal vare så lenge krisen varer.
I går foreslo vi at det skulle komme tiltak for lønnstilskudd. Statsministeren sier at hun er usikker på grunn av tekniske ting og sidevirkninger. Det er for lite handlekraft. Nå er antall ledige doblet på ett år, fra 100 000 til 200 000, men studerer man tiltakene Nav har for mennesker under 30 år, de unge, er de omtrent de samme på slutten av 2020 som de var på slutten av 2019. Statsministeren brukte ikke ordet «dugnad», hun brukte ordet «krafttak». Hvorfor er det ikke et krafttak nå for å sikre at de unge kan komme ut av ledighetskøen, komme inn i arbeid? Hvorfor så passiv?