Spørsmål
Bård Hoksrud (FrP): Jeg skal ikke stille spørsmål til helseministeren, men til samferdselsministeren.
Det å gjøre en forskjell, bidra til å rydde opp i byråkrati, håpløse regler, lover og forskrifter, er noe vi i Fremskrittspartiet er utrolig glad i og opptatt av å gjøre, enten det er store eller små saker, for det handler faktisk om å gjøre ting enklere i hverdagen til mennesker – som å skjære igjennom og sørge for at Johnny Lie, som var i ferd med å få lagt livet sitt i ruiner fordi nye regler og byråkrati plutselig skulle ta fra ham førerkortet og jobben fordi han ikke så på det ene øyet. Heldigvis fikk Fremskrittspartiet skåret igjennom og endret regelverket, noe som sikret at både Johnny og ca. 200 andre yrkessjåfører fikk beholde jobben sin.
For kort tid siden kunne vi lese i Sunnmørsposten om Bjørnar Roald, som, sammen med andre, også plutselig opplever å få livet sitt snudd helt opp ned på grunn av direktiver og byråkrati som sier at man med nedsatt syn, som Bjørnar, ikke lenger skal få beholde førerkortet, og Bjørnar opplever at uten førerkort har han heller ikke lenger noen jobb. Dette er å snu opp ned på menneskers liv. Det verste er at øyelegen som undersøkte Bjørnar, sier at han veldig fint kan kjøre bil, og at han derfor burde fått beholde førerkortet. Men byråkratiet, som verken har sett eller hørt om Bjørnar, tar en beslutning som får store konsekvenser for Bjørnars liv. De bryr seg ikke om dette. Og svaret fra statsråd Hareide i forrige uke kan ikke tolkes på noen annen måte enn at det er viktigere å holde seg inne med byråkratene i Brussel enn å være med på å løse hverdagsutfordringene for vanlige folk i Norge.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Tør statsråden å utfordre byråkratiet, både i Norge og i Brussel, for å finne en løsning for Bjørnar og andre i samme situasjon, eller er det sånn at øyelegen, som har sett personen, er mindre viktig enn skrivebordsbyråkratene i Brussel?