Spørsmål
Henrik Asheim (H): Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.
Den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet ble i februar i år enige om å innføre opptjening i offentlig tjenestepensjon fra første krone fra og med 1. januar 2023. Dette er et viktig grep fordi en elementær del av pensjonsreformen er at arbeid skal lønne seg, også når pensjonen beregnes.
Høyre har i utgangspunktet ment at dette var noe partene selv burde ha forhandlet om seg imellom, fordi det nettopp er en stor kostnad for en av partene: arbeidsgiversiden. Likevel så vi at dette var noe partene ikke klarte å finne løsninger på, og dermed gikk de fire ikke-sosialistiske partiene sammen om å innføre dette, men man tok noen ekstra hensyn til arbeidsgiverne, som trenger tid til å tilpasse seg reglene. Derfor sa det daværende stortingsflertallet også at man må vurdere midlertidige, kompenserende tiltak overfor arbeidsgiverne.
I valgkampen stilte LO spørsmål til alle partiene. Et av spørsmålene var om man ville innføre opptjening av tjenestepensjon fra første krone fra 1. januar 2022. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarte ja på dette spørsmålet i undersøkelsen. Mandag kom altså regjeringens tilleggsproposisjon, hvor det varsles at dette kommer på plass senere.
På spørsmål fra pressen om hvorfor det ikke lå i tilleggsproposisjonen, svarte finansminister Slagsvold Vedum at for så store endringer trenger man mer tid. Endringen har en relativt stor kostnad for arbeidsgiverne, men ikke for staten. Altså er ikke dette nødvendigvis noe som det må finnes rom til i budsjettene. Mener statsråden at regjeringspartiene har ført velgerne bak lyset ved å svare ja på LOs spørsmål?