Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): De høye strømprisene i vinter er til stor bekymring. De rammer veldig skeivt, og vi ser at det er mange som sliter. Regjeringa har kommet med ulike ordninger, men selv etter dem sliter mange husholdninger, frivillige organisasjoner og bedrifter. Regjeringa har sagt nei til å tilbakebetale penger til frivillige organisasjoner som av ulike grunner har valgt å organisere seg som f.eks. et AS, eller til folkehøyskoler, friskoler, Den norske kirke, små og mellomstore bedrifter – og sånn kunne jeg ha fortsatt.
Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om en midlertidig makspris på 50 øre per kWh gjennom vinteren. Det ville truffet absolutt alle, og en ville unngått at de ulike husholdningene eller organisasjoner og bedrifter som nå sliter, hadde hatt det så tøft. I tillegg ville vi også demmet opp mot den økende skepsisen til klimatiltak.
Norge har ambisiøse mål om å kutte klimautslippene med opptil 55 pst. innen 2030. Da må vi gjennomføre mange ulike kutt, også flere krevende. Det vil innebære at både vi og landene rundt oss må fortsette å legge til rette for fornybar energi. Det vil koste. Særlig ser vi det når store land går i gang og været ikke akkurat spiller helt på lag, som denne vinteren.
Staten Norge tjener store summer på de høye strømprisene dette gir, mens folk opplever at de må ta regningen for det grønne skiftet. Jeg la også merke til klimaministerens uttalelse i Dagsavisen om at en viss høy pris er nødvendig for at folk skal spare strøm. Jeg er for øvrig uenig i det utsagnet; med f.eks. en makspris på 50 øre, og inkludert ulike avgifter, vil det være mange insentiver til fortsatt å spare strøm. Ser klimaministeren at manglende tiltak mot strømkrisen kan medføre at motstanden mot å gjennomføre helt nødvendige klimatiltak vil svekkes?