Spørsmål
Mathilde Tybring-Gjedde (H): Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren.
Jeg vil grave litt videre i dette med klimamålene, for i Hurdalsplattformen står det svart på hvitt at Norges klimamål er 55 pst. kutt i hele økonomien innen 2030, dvs. uten bruk av kvotehandel eller andre fleksible mekanismer. Nå uttaler statsråden at det egentlig bare er et nasjonalt, internt arbeidsverktøy på toppen av det som er Norges forpliktende klimamål, og det virker som om regjeringen har et internt seminar om hva slags forpliktende klimamål de skal legge til grunn.
Før påske la regjeringen fram et tillegg til energimeldingen. Der viser man til det gamle klimamålet, ikke det nye. Før påske åpnet Senterpartiets parlamentariske leder for å utsette klimamålene eller ta i bruk kvotemekanismer. Regjeringen har ikke bedt Stortinget vedta det nye klimamålet, det er det gamle målet Norge offisielt har forpliktet seg til i klimaloven. I spørretimen forrige uke sa statsminister Støre at det skjerpede målet kun er ment for å understreke regjeringens ambisjoner, men at regjeringen har ingen planer om å melde det inn til FN.
Derfor ble jeg enda mer forvirret da jeg mandag leste et brev fra klima- og miljøministeren til energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Som et svar på et forslag fra SV om å sende inn vårt skjerpede klimamål til FN, skriver statsråden at alle landene etter Glasgow ble oppfordret til å vurdere å skjerpe sine klimamål innen 2022, dette er en oppfordring som Norge naturlig nok skal følge, og at regjeringen kommer tilbake til dette senere i år.
Da blir spørsmålet: Er dette et annet klimamål? Skal man nå sende inn det skjerpede klimamålet i Hurdalsplattformen til FN allikevel? Eller er fortsatt det forsterkede klimamålet mer et retorisk symbol for å vise at regjeringen har ambisjoner?