Spørsmål
Morten Wold (FrP): Mitt spørsmål går til helseministeren.
Jubelen sto i taket da medisinen Kaftrio endelig ble godkjent for behandling av den grufulle lungesykdommen cystisk fibrose for en kort tid siden. Endelig kan CF-pasientene få den behandlingen de trenger og fortjener, noe som gir livsmestring og en bedre hverdag.
Likevel skal vi ikke la godkjenningen av Kaftrio overskygge alle dem med andre sykdommer som i dag ikke får medisinene de trenger, medisiner som er tilgjengelig i våre naboland. Et eksempel er kreftmedisiner, og jeg tror alle i denne salen kjenner eller har kjent noen som har eller har hatt kreft. Kreft rammer mange, og konsekvensene ved kreft er store. Likevel ser vi at nabolandene våre tilbyr kreftmedisiner som gir bedre prognose for å overleve eller leve lenger – medisiner som ikke tilbys til kreftpasienter i Norge.
I Rogalands Avis kunne vi lese om Marit og Eliza. Begge har alvorlig brystkreft. Dessverre er prognosene dårlige, men de får forskjellige medisiner. Mens Eliza får Enhertu, som er en ny medisin som gir forlenget levetid og færre bivirkninger, får Marit Kadcyla. Kadcyla gir kortere levetid og store bivirkninger, som konstant utmattelse, influensasymptomer, tungpustethet, kvalme, hodepine, hudsmerter, nevropati og søvnvansker. Marit og Eliza har samme sykdom, men får forskjellig behandling og har en vidt forskjellig livskvalitet og prognose. Den eneste grunnen er at Eliza bor i Sverige og får den nye medisinen, mens Marit bor i Norge og får den utdaterte medisinen. Dette betyr at de måneder eller år Marit får med barna sine, vil være færre og preget av sterke bivirkninger som ødelegger livskvaliteten.
Begrunnelsen til Beslutningsforum for ikke å godkjenne medisinen er som alltid: Prisen er for høy. Mener statsråden det er rettferdig at Eliza og Marit skal leve sitt liv med så stor forskjell i livskvalitet?