Spørsmål
Kathy Lie (SV): Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren.
Nå er det dyrtid for mange, men noen har det tøffere enn andre. Redd Barna har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at de økte kostnadene påvirker barnefamiliene og lavinntektsfamiliene aller mest. Foreldre med skolebarn har sterkere økonomiske bekymringer enn dem med de minste barna. Syv av ti barnefamilier må kutte i strømforbruket, og jo eldre barna er jo flere familier opplever at de må kutte. Syv av ti barnefamilier må redusere matinnkjøpet sitt, og én av ti barnefamilier kutter nå i fritidsaktiviteter for barna sine. Familiene sier at de først vil kutte i klær og utstyr før de kutter i strøm og varme, deretter fritidsaktiviteter og til slutt mat.
Ifølge en undersøkelse fra SIFO ved OsloMet var det i august 130 000 husholdninger i alvorlig økonomiske vanskeligheter. Samtidig har andelen økonomisk trygge hushold falt fra to tredjedeler til under 50 pst. Familiene sier at den universelle ordningen som ville hjulpet dem aller mest, er økt barnetrygd. Og særlig sier mange at barnetrygden må økes mest for dem med store barn. Det er de som står i fare for ikke å kunne delta i fritidsaktiviteter.
Redd Barnas undersøkelse viser at etter at barnetrygden ble økt for barna under 6 år, har fattigdomsutviklingen for familiene med de minste barna bremset opp, mens den fortsatt øker for familiene med de store barna. Statistisk sentralbyrå har beregnet at om barnetrygden hadde økt i takt med prisstigningen de siste 20 årene, ville nesten 20 000 færre barn bodd i en fattig husholdning.
Nå når prisene på helt nødvendige varer og tjenester øker langt utover det som har vært vanlig de siste årene, er situasjonen kritisk for mange. På hvilken måte vil barne- og familieministeren motvirke at fattigdommen fortsetter å øke i familier med barn mellom 6 år og 18 år hvis barnetrygden ikke økes for disse familiene?