Spørsmål
Tage Pettersen (H): Solberg-regjeringen satset på barnevernet, og det ble bl.a. vedtatt en ny barnevernslov og en viktig barnevernsreform. Hele idéen bak reformen var å flytte beslutningen nærmest mulig barna det gjelder, både for å få til et kraftig trykk på forebygging og for å sikre mest mulig tilpassede tilbud til det enkelte barn. Samtidig har media avdekket at altfor mange barn ikke får den hjelpen de trenger. Det skal ikke være flaks som avgjør om du møter et godt barnevern eller ikke.
I gårsdagens interpellasjonsdebatt om barns rettssikkerhet fikk vi lære at statsråden har en enkel filosofi. Statsrådens filosofi er at hvis vi lykkes i det kommunale barnevernet, vil vi også lykkes i institusjonsbarnevernet. Den filosofien er jeg 100 pst. enig med statsråden i.
Et av de grunnleggende spørsmålene i filosofien handler om hva som er virkelighet. Virkeligheten ute i Kommune-Norge ved inngangen til 2023 var at totalt 36 kommuner hadde færre enn fem barnevernsansatte – til tross for at antall ansatte i det kommunale barnevernet i Solberg-regjeringens tid økte med nesten 30 pst. De samme kommunene var heller ikke del av et interkommunalt samarbeid.
Vi kan ikke risikere at barn ikke får den tryggheten de har rett på, bare fordi de bor i en liten kommune. Høyre mener at ingen kommuner skal ha ansvar for barnevern om de har for få ansatte eller ikke kan levere et godt nok tilbud.
Er statsråden enig i at kommuner som har færre enn fem ansatte, må samarbeide med andre kommuner om barnevernstjenestene for å kunne gi et godt nok tilbud? Og mener statsråden at sårbare barn trenger sterkere og mer robuste kommuner?