Spørsmål
Hans Andreas Limi (FrP): Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren.
Selv om næringskomiteen er på komitéreise, er det veldig hyggelig at statsråden er til stede og deltar i muntlig spørretime. Det som er mindre hyggelig, er den kraftige prisutviklingen på matvarer, som varsles å bli enda kraftigere utover i 2023. Det siste året har altså matvarene blitt om lag 12 pst. dyrere. I dag koster en kilo kålrot 30 kr hos Oda, ikke 2,90 kr, som statsråden kritiserte kraftig for drøyt et år siden. Basisvarer som kaffe, smør og mel har økt med nesten 30 pst., og kjøtt og fisk med over 20 pst., og det vil altså fortsette hvis ikke noe ekstraordinært skjer.
Vanlige folk sliter, og en rapport fra SIFO fra i fjor høst viser at én av tolv husstander må stå over måltider, få hjelp fra Nav eller få utdelt mat fra matstasjon. Regjeringen retter pekefingeren mot dagligvarebransjen, men selv gjør den svært lite for å redusere matprisene. Fremskrittspartiet har foreslått å halvere matmomsen, fjerne drivstoffavgiftene og inkludere hele den samfunnskritiske verdikjeden for mat i strømstøtteordningen, men regjeringen følger ikke opp noen av disse prisdempende tiltakene. Den bidrar isteden til å øke matvareprisene, for i fjorårets jordbruksoppgjør økte regjeringen målprisene, slik at hver husholdning får en ekstra utgift til mat på 1 300 kr. Jeg har heller ikke registrert at statsråden har bedt Nortura om å sette ned prisene på kjøtt og egg istedenfor å fryselagre store mengder kjøtt og bruke overskuddsegg som grisefôr.
Spørsmålet til statsråden er: Hvor mye dyrere må maten bli før regjeringen foreslår konkrete tiltak for å dempe prisveksten på matvarer?