Spørsmål
Bjørnar Moxnes (R): I dag, den 22. mars, er det fem år siden stortingsflertallet vedtok tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke – og å underlegges EU-byrået ACER. I den forbindelse ble det fra Arbeiderpartiet formulert åtte ufravikelige krav som lå til grunn for det som ble et forlik mellom partiene som sa ja til ACER. Blant disse punktene i forliket var et punkt om at det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene. Som følge av dette vedtaket for fem år siden ble også Reguleringsmyndigheten for energi, RME, opprettet, et uavhengig forvaltningsorgan som ikke kan instrueres av det norske demokratiet. Energiloven sier at reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet. Gjennom denne pakken har EU klart definert hvilke myndigheter dette skal være.
Et spørsmål som er av strategisk betydning for Norge, og som gjelder den samfunnsmessige kontrollen over vannkraftressursene, er hvilken pris denne vannkraften kan selges for til norske bedrifter og husholdninger i Norge. I januar meldte NTB at det er EUs tredje energimarkedspakke som setter en stopper for muligheten til å skille mellom innenlands strøm og strøm til eksport. Da sa en statssekretær fra regjeringen at det kilden sa, var likelydende med tilbakemeldingene de hadde fått fra RME.
Hvis det er nettopp ACER som hindrer oss i å sette en innenlands pris på strøm, vil statsminister Støre da si seg enig i at vi dermed ikke har denne nasjonale kontrollen over vannkraftressursene som lå til grunn for ACER-tilslutningen?