Spørsmål
Tage Pettersen (H): Jeg håper kulturministeren, som meg, har benyttet påsken til å lese litt god påskekrim. Sin egen påskekrim utga hun selv før påske, nemlig forslaget til boklov, som mest sannsynlig vil bli vedtatt med støtte fra SV.
Intensjonen er helt sikkert veldig god, men Høyre mener at loven er feil medisin for en bransje som er i rivende utvikling. Vi mener at leseren er den som blir stående igjen som den tapende parten ved denne loven. Skal bokbransjen være tilgjengelig og tidsriktig, har vi mer tro på avtalefrihet mellom partene, slik som vi har hatt fram til i dag, og alle har vært enige om at det har fungert veldig godt. Høyre mener at her er det avgjørende å unngå detaljreguleringer. For å bruke Norges krimdronning Unni Lindells egne ord: «Norge har en tendens til å regulere seg til fant.»
Selv om de fleste av oss liker påskekrim i bokform, er det mange som også liker den på lydbok, og et av de litteraturpolitiske områdene vi frykter kan bli hardt rammet av bokloven, er nettopp strømming. Det er i strømming og abonnement de store mulighetene ligger for bokbransjen, og som et av Europas første land skal vi nå regulere nettopp lydbokmarkedet.
«Bokloven gjør det enklere å kjøpe alle lydbøker som er til salgs i Norge, uavhengig av hvilken strømmetjeneste eller annen digital tjeneste man velger å bruke», har kulturministeren uttalt. Samtidig har sjefen i forlaget Bonnier uttalt at «[b]okbransjens største vekstområde blir forsøkt ødelagt av den nye bokloven, og det er forfatterne og kundene som får lide.»
Hvordan forholder kulturministeren seg til bekymringen som er uttrykt, om at loven vil ødelegge bransjens største vekstområde, nemlig strømming, og hva er hennes svar på kritikken om at Norge her regulerer seg til fant, for å bruke sitatet fra Unni Lindell?