Spørsmål
Erna Solberg (H): I morgen kommer revidert nasjonalbudsjett, og dermed er også grunnlaget for regjeringens økonomiske politikk oppe til ny diskusjon. Jeg ville kanskje kalt det reversert nasjonalbudsjett i år. Vi har sett mange tendenser til at regjeringen vil reversere vår politikk fra den forrige regjeringen. Nå ser vi også tydelige tendenser til at man skal reversere sin egen politikk fra i høst. En rekke punkt som det ble kuttet inn på og strammet inn på i fjor, er nå lagt inn for økning igjen. Noe av det er helt bra; noe av det mente vi også, men vi har altså reelt sett i fire måneder ikke hatt et fungerende statsbudsjett fordi så mange store utgifter har blitt skjøvet foran seg. Da er det viktig å spørre regjeringen: Hva slags økonomisk politikk, og hvilke utsikter, er det de faktisk ser?
I høst definerte regjeringen sin politikk på at det skulle være en trygg økonomisk styring, og at det nå var å bruke mindre oljepenger i statsbudsjettet. I lang tid har svaret på de fleste utfordringene i Norge vært å øke oljepengebruken. Den tiden er forbi. Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer fordi vi risikerer å bidra til en lønns- og prisstigningsvekst som holder seg så høy at sentralbanken må øke renten mer, og raskere enn nødvendig. Det er pressemeldingen fra budsjettet i fjor for inneværende år.
Så har nå statsministeren og finansministeren nylig annonsert det motsatte budskapet. Nå skal det brukes mye mer penger i revidert nasjonalbudsjett. Tiden for det som blir definert som trygg økonomisk styring, er åpenbart forbi. Da er det grunnlag for å stille spørsmål til statsministeren: Hva er det som gjør at det nå er grunnlag for å bruke mer oljepenger? Er det lavere prisvekst? Er det en annen konjunkturutvikling? Hva er grunnlaget for at det å holde igjen, ikke lenger er et budskap i den økonomiske politikken?