Spørsmål
Bård Hoksrud (FrP): Siden statsministeren tiltrådte, har behandlingskøene for rus og psykiatri skutt i været. Det er noen av de aller sykeste i samfunnet som rammes av dette. Antallet i behandlingskø innen rus og psykiatri har økt med 18,9 pst. For barn og unge har køen til psykiatrien vokst med hele 44 pst. Det er nesten 5 400 barn og unge som nå venter på å få hjelp.
Nå ser vi resultatene av at regjeringen har skrotet fritt behandlingsvalg og redusert støtten til frivillige organisasjoner, og en rekke sykehus som kutter kraftig i tilbudet. Psykisk syke med alvorlige diagnoser som spiseforstyrrelser og traumer opplever nå at både behandlingstilbud og det rådgivende tilbudet blir rasert. Konsekvensen er at mange som tidligere har fått hjelp, må vente altfor lenge i kø, mens problemene deres bare blir større.
Regjeringspartiene ble advart mot å skrote fritt behandlingsvalg fordi det ville føre til lengre køer. Advarslene har også vært mange om de langsiktige konsekvensene av pandemien, særlig for barn og unge. Dessverre ser vi at de som ropte varsku, hadde helt rett. I fjor var det 7 000 flere barn som ble henvist til psykiatrien – en økning på 26 pst. siden 2019.
Har denne regjeringen lyttet til alle advarslene? Absolutt ikke. Det har åpenbart vært viktigere å bekjempe private behandlingstilbud enn å sikre at de som trenger hjelp, får det. Flere og flere private behandlingstilbud, som det er stort behov for, melder nå at de må legge ned fordi fritt behandlingsvalg ble skrotet og at de ikke får avtaler med helseforetakene.
Hvorfor valgte statsministeren ikke å lytte til advarslene om den ventede veksten i behovet for psykisk helsehjelp, og utsette avviklingen av fritt behandlingsvalg til det offentlige behandlingstilbudet var bygget opp for å møte utfordringene?