Spørsmål
Roy Steffensen (FrP): I VG kunne vi lese at finansministeren nok en gang lover å sikre og bedre hverdagsøkonomien til folk flest. Det er langt fra første gang denne finansministeren har lovt akkurat det. I et romjulsintervju i 2021 hevdet finansministeren at det brede lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2022, enda mer i 2023. I NRKs Debatten i mai 2022, dvs. etter Russlands angrep på Ukraina, gjentok Vedum regnestykket sitt, mens Aftenposten kunne dokumentere at en vanlig familie får mindre å rutte med.
I romjulen 2022 kom finansministeren med en gladmelding til NTB og sa at neste år blir bedre. Fasit for 2023 ble ytterligere redusert kjøpekraft på grunn av høy prisvekst og høy rente.
Fremskrittspartiet har i samme periode foreslått å redusere skattene for alle. Vi har foreslått å øke minstepensjonen, redusere avgiftene på drivstoff og halvere matmomsen. Vi vil ha en strømstøtteordning som også treffer næringslivet, og som sikrer at husholdningene ikke skal betale mer enn 50 øre for strømmen.
Disse tiltakene ville bidratt til en bedre hverdagsøkonomi for både familier og aleneboende, og avgiftsreduksjonene ville hatt en prisdempende effekt. Regjeringens politikk har gitt motsatt effekt, og en gjennomgang av de siste årene viser at denne regjeringen, med finansministeren i spissen, har vært altfor optimistisk i sine økonomiske prognoser på vegne av folks hverdagsøkonomi. Hvorfor skal folk flest i Norge nå tro på finansministerens budskap om økonomisk forbedring i 2024?