År 2005 den 18. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn vert det gjort
følgjande endringar:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål og verkeområde
Formålet med denne lova er å ta
vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform
som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv
bruk av namna.
Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn
i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.
Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune
og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei,
eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld også bruk av stadnamn
i selskap som det offentlege eig fullt ut og i læremiddel
som skal brukast i skolen. Departementet kan i særskilte
tilfelle gi forskrift om at lova skal gjelde når selskap
som det offentlege ikkje eig fullt ut, skal bruke stadnamn.
Lova gjeld ikkje for Svalbard, Jan Mayen og dei norske
bilanda, den norske kontinentalsokkelen og Noregs økonomiske
sone.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Definisjonar
I denne lova tyder:
a) stadnamn, namn på geografiske punkt,
liner og område som kan kartfestast
b)gardsnamn, namnet på heile
det gardsområdet som eitt eller fleire gardsnummer er knytte
til
c)bruksnamn, namn på eigedom
med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer
d)nedervd stadnamn, stadnamn
som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare
generasjonar
e)lokal talemålsform,
den uttaleforma som er i allmenn bruk av folk som har tradisjonell
tilknyting til staden, gjennom busetjing eller årviss næringsverksemd
f)rettskrivingsprinsipp, allmenne
reglar for korleis lydar og lydkombinasjonar skal givast att i skrift
§ 3 skal lyde:
§ 3 Namnevern og namnsetjing
Eit stadnamn kan som hovudregel ikkje takast i bruk
på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer
heime, når det
a)er i bruk som etternamn
og er verna, eller
b)på annan måte
er eit særeige namn, eller
c)av andre grunnar bør
vernast
Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn
utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar
talar for det.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Reglar om skrivemåten
Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved
fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt
i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten
skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og
samisk. For kvenske stadnamn skal skrivemåten
følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp i finsk. Finske
stadnamn på Austlandet kan tilpassast norske rettskrivingsprinsipp.
Når same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same
staden, skal skrivemåten i primærfunksjonen som
hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten i dei andre
funksjonane. To eller fleire skriftformer av same namn på same
namneobjekt kan fastsetjast som sidestilte dersom eitt eller fleire
av desse vilkåra er oppfylte:
a)det finst fleire
uttalevariantar av namnet fordi lokaliteten har stor geografisk
utbreiing, eller ligg i eit dialektalt eller administrativt grenseområde
b)to eller fleire skriftformer
av namnet er vel innarbeidde
c)det er sterk lokal interesse
for to eller fleire av formene
§ 5 skal lyde:
§ 5 Fastsetjing av skrivemåten
Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av
a) offentleg organ og andre som er nemnde i § 1 tredje
ledd,
b) eigar eller festar når bruksnamnet kjem inn
under § 8 andre ledd,
c) lokal organisasjon med særleg tilknyting til
eit stadnamn,
d) stadnamnkonsulentane når det gjeld stadnamn
i deira område.
Kommunen gjer vedtak om skrivemåten
av offisiell adresse og av namn på tettstader,
grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt,
anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten
av namn på fylkeskommunale anlegg o.l.
Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre
stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift.
Det kan gjerast samlevedtak for skriftforma av eit namneledd innanfor
same administrative område.
Er det tvil om kven som etter desse reglane skal fastsetje
skrivemåten av eit stadnamn, kan spørsmålet leggjast
fram for departementet til avgjerd.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Nærmare om saksbehandlinga
Når ei namnesak er teken opp med vedtaksorganet,
skal saka gjerast kjend for dei som har rett til å uttale
seg. Eigar eller festar har rett til å uttale
seg i saker som gjeld bruksnamn. Eigar eller festar har òg
rett til å uttale seg i saker som gjeld gardsnamn, når
skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgivande for skrivemåten
av bruksnamnet. Synspunkta til eigaren skal tilleggjast særskild
vekt. Kommunane har rett til å uttale seg når
vedtaket skal gjerast av andre organ enn kommunen sjølv. Fylkeskommunane
har rett til å uttale seg i saker som gjeld område
som femner om meir enn ein kommune. Lokale organisasjonar har rett til å uttale
seg i saker som gjeld stadnamn organisasjonen har ei særleg
tilknyting til. Før vedtak om skrivemåte
blir gjort, skal namnekonsulentane gi tilråding om skrivemåten.
Saker som gjeld gards- og bruksnamn, skal eigar eller
festar få tilsendt direkte. Saker som gjeld samiske eller
kvenske stadnamn, skal dessutan sendast til lokale organisasjonar
med særleg tilknyting til saka. I tillegg skal saka kunngjerast
i minst to aviser som er alminneleg lesne på staden, eller
gjerast kjend på annan høveleg måte.
Saker som gjeld andre namn, skal kunngjerast på same måten.
Namnesak må reisast samtidig for parallellnamn på norsk,
samisk og kvensk.Med mindre anna er fastsett i lov eller i medhald
av lov, gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel IV, V og VIII
ikkje for saker etter lova her.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Gjenopptaking
Ei sak kan takast opp av dei som er nemnde i § 5 bokstav
a til d, dersom det kjem til nye opplysningar. Nytt vedtak skal
gjerast etter reglane i denne lova.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Særskilde reglar om gardsnamn
og bruksnamn
Eigar eller festar kan fastsetje namn på eige
bruk. Eigar eller festar har likevel ikkje rett til å endre
eller byte ut bruksnamn som kjem inn under andre ledd, dersom ikkje
særlege grunnar talar for det.
Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn
som språkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn,
eller med andre stadnamn som etter reglane i denne lova
eller i andre lover og forskrifter skal brukast av det offentlege,
skal fastsetjast etter reglane i §§ 4 til 6.
Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal
som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn
som er identisk med gardsnamnet, eller der gardsnamnet går
inn som ein del av bruksnamnet.
For andre bruksnamn fastset eigar eller festar skrivemåten.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Bruk av stadnamn
Når skrivemåten av eit stadnamn
er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret,
skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i § 1
tredje ledd.
Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk
som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til
staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart,
skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.
Offentlege organ og andre som er nemnde i § 1 tredje
ledd, skal halde fram med å bruke dei skriftformene som
er i bruk av det offentlege når lova blir sett i verk,
til det eventuelt blir gjort endringsvedtak.
§ 10 skal lyde:
§ 10 Klage
Vedtak etter denne lova kan påklagast
av dei som etter § 5 første ledd bokstav a til
c har rett til å ta opp saker om skrivemåten
av stadnamn. Offentleg organ har berre klagerett i saker
som gjeld namn dei skal bruke i tenesta. Klageretten gjeld
også vedtak gjorde av kommunar og fylkeskommunar. Klage
skal grunngivast. Vedtak gjorde av Kongen og Stortinget
kan ikkje påklagast. Feilbruk eller manglande
bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna
departement. Klage over manglande vedtak kan påklagast til
klagenemnda.
Klager på andre vedtak enn dei som er gjorde av eit
departement, skal behandlast av ei klagenemnd oppnemnd av Kongen.
I klagesaker av prinsipiell karakter kan klagenemnda gi Norsk språkråd,
Sametinget og departementet høve til å uttale
seg.
Departement som gjer vedtak om skrivemåte, har plikt
til å ta saka opp til ny avgjerd etter klage. Departementet
skal i slike saker innhente tilråding frå klagenemnda.
For førebuinga av ei klagesak gjeld saksbehandlingsreglane
i § 6 tilsvarande. Elles gjeld reglane i forvaltningsloven
kapittel VI.
§ 11 skal lyde:
§ 11 Stadnamnkonsulentar
Departementet oppnemner stadnamnkonsulentar for norske
og kvenske stadnamn. Sametinget oppnemner
stadnamnkonsulentar for samiske stadnamn.
Namnekonsulentane skal gi rettleiing og råd om skrivemåten
av stadnamn.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Stadnamnregister
Det skal førast eit sentralt
stadnamnregister.
Alle skriftformer som er endeleg fastsette, skal meldast
til stadnamnregisteret av det organet som har gjort vedtaket.
Opplysningane i registeret er offentlege.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Forskrift og unntak
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av lova.
Når særlege grunner talar for det, kan
departementet i enkelttilfelle gjere unntak frå reglane
i lova og forskrifta.
Noverande § 13 blir ny § 14.
I lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn
skal § 4 nr. 8 lyde:
navn på et gårdsbruk som vedkommende
eller en av dennes foreldre eier og har eid i minst 10 år,
eller som vedkommende eller en av foreldrene bruker og har brukt
i minst 20 år eller har brukt i minst 10 år og har
en bruksrett til som er fastsatt for en av foreldrenes eller vedkommendes
livstid. Dette gjelder ikke dersom navnet på gårdsbruket
er valgt etter 1. januar 1947 og strider mot lov 18. mai
1990 nr. 11 om stadnamn § 3 bokstav a.
Lova gjeld frå den tid
Kongen fastset.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |