Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008-2009), jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og St.meld. nr. 1 (2008-2009)

Vedtak 68

Rammeområde 18

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

 

Kroner

Utgifter

571

 

Rammetilskudd til kommuner

 

 

 

 

21

Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet,
kan overføres  .............................................................

8 058 000

 

 

 

60

Innbyggertilskudd  ......................................................

46 531 818 000

 

 

 

61

Distriktstilskudd Sør-Norge  ........................................

310 661 000

 

 

 

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd  ..............................

1 384 069 000

 

 

 

63

Småkommunetilskudd  ...............................................

964 791 000

 

 

 

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64  ..

1 636 000 000

 

 

 

65

Hovedstadstilskudd  ...................................................

300 000 000

 

 

 

66

Veksttilskudd  .............................................................

218 492 000

 

 

572

 

Rammetilskudd til fylkeskommuner

 

 

 

 

60

Innbyggertilskudd  ......................................................

15 963 827 000

 

 

 

62

Nord-Norge-tilskudd  ..................................................

500 791 000

 

 

 

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64  ..

890 000 000

 

 

 

65

Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd  .................

504 573 000

 

 

575

 

Ressurskrevende tjenester

 

 

 

 

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning  ........

3 285 000 000

 

 

 

 

Totale utgifter

 

 

72 498 080 000

 

II

Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Båtsfjord kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2009 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Båtsfjord kommune, får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

1.   kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

2.   kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

III

Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2009 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune, får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

1.   kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

2.   kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.

3.   kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

 

Vedtak 69

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

 

Kroner

Utgifter

2309

 

Tilfeldige utgifter

 

 

 

 

1

Driftsutgifter  ..............................................................

13 088 074 000

 

 

 

 

Totale utgifter 

 

 

13 088 074 000

 

Inntekter

5309

 

Tilfeldige inntekter

 

 

 

 

29

Ymse  .........................................................................

535 233 000

 

 

 

 

Totale inntekter  ..........................................................

 

 

535 233 000

 

Vedtak 70

Rammeområde 22

(Skatter og avgifter)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

 

Kroner

Inntekter

5501

 

Skatter på formue og inntekt

 

 

 

 

70

Toppskatt mv.  ............................................................

28 200 000 000

 

 

 

72

Fellesskatt  ..................................................................

157 500 000 000

 

 

 

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene  ..........

1 400 000 000

 

 

5506

 

Avgift av arv og gaver

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

2 200 000 000

 

 

5507

 

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

 

 

 

 

71

Ordinær skatt på formue og inntekt  ...........................

94 900 000 000

 

 

 

72

Særskatt på oljeinntekter  ............................................

155 800 000 000

 

 

 

74

Arealavgift mv.  ..........................................................

1 900 000 000

 

 

5508

 

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

2 400 000 000

 

 

5511

 

Tollinntekter

 

 

 

 

70

Toll  ............................................................................

2 228 000 000

 

 

 

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter  ................................

85 000 000

 

 

5521

 

Merverdiavgift

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

205 000 000 000

 

 

5526

 

Avgift på alkohol

 

 

 

 

70

Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer  .............

11 474 000 000

 

 

5531

 

Avgift på tobakkvarer

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

7 618 000 000

 

 

5536

 

Avgift på motorvogner mv.

 

 

 

 

71

Engangsavgift på motorvogner mv.  ...........................

18 800 000 000

 

 

 

72

Årsavgift  ....................................................................

8 304 000 000

 

 

 

73

Vektårsavgift  .............................................................

374 000 000

 

 

 

75

Omregistreringsavgift  .................................................

2 315 000 000

 

 

 

76

Avgift på bensin  ........................................................

7 755 000 000

 

 

 

77

Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift)  .......................................................

8 355 000 000

 

 

5537

 

Avgifter på båter mv.

 

 

 

 

71

Avgift på båtmotorer  .................................................

351 000 000

 

 

5541

 

Avgift på elektrisk kraft

 

 

 

 

70

Forbruksavgift  ...........................................................

6 574 000 000

 

 

5542

 

Avgift på mineralolje mv.

 

 

 

 

70

Avgift på mineralolje  .................................................

1 260 000 000

 

 

 

71

Avgift på smøreolje mv.  ............................................

100 000 000

 

 

5543

 

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

 

 

 

 

70

CO2-avgift  .................................................................

4 662 000 000

 

 

 

71

Svovelavgift  ..............................................................

78 000 000

 

 

5546

 

Avgift på sluttbehandling av avfall

 

 

 

 

70

Avgift på sluttbehandling av avfall  ............................

715 000 000

 

 

5547

 

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

 

 

 

 

70

Trikloreten (TRI)  .......................................................

2 000 000

 

 

 

71

Tetrakloreten (PER)  ...................................................

3 000 000

 

 

5548

 

Miljøavgift på klimagasser

 

 

 

 

70

Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)  ...

270 000 000

 

 

5549

 

Avgift på utslipp av NOx

 

 

 

 

70

Avgift på utslipp av NOx  ...........................................

50 000 000

 

 

5555

 

Avgift på sjokolade- og sukkervarer

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

1 150 000 000

 

 

5556

 

Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

1 686 000 000

 

 

5557

 

Avgift på sukker

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

196 000 000

 

 

5559

 

Avgift på drikkevareemballasje

 

 

 

 

70

Grunnavgift på engangsemballasje  ............................

780 000 000

 

 

 

71

Miljøavgift på kartong  ...............................................

210 000 000

 

 

 

72

Miljøavgift på plast  ....................................................

88 000 000

 

 

 

73

Miljøavgift på metall  ..................................................

152 000 000

 

 

 

74

Miljøavgift på glass  ....................................................

56 000 000

 

 

5565

 

Dokumentavgift

 

 

 

 

70

Avgift  ........................................................................

6 390 000 000

 

 

5568

 

Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet

 

 

 

 

71

Årsavgift-stiftelser  .....................................................

13 840 000

 

 

 

72

Inntektsuavhengig vederlag TV2  ...............................

28 956 000

 

 

5572

 

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

 

 

 

 

70

Legemiddelomsetningsavgift  .....................................

66 025 000

 

 

 

71

Vinmonopolavgift  .....................................................

51 100 000

 

 

 

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek  ...........................

4 381 000

 

 

 

73

Legemiddelkontrollavgift  ...........................................

60 322 000

 

 

5574

 

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

 

 

 

 

70

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard  .............

1 200 000

 

 

5578

 

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

 

 

 

 

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond  ............

11 425 000

 

 

5580

 

Sektoravgifter under Finansdepartementet

 

 

 

 

70

Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene  ...................

245 500 000

 

 

5582

 

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

 

 

 

 

70

Bidrag til kulturminnevern  .........................................

6 500 000

 

 

5583

 

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

 

 

 

 

70

Inntekter fra telesektoren  ...........................................

203 200 000

 

 

5700

 

Folketrygdens inntekter

 

 

 

 

71

Trygdeavgift  ..............................................................

87 600 000 000

 

 

 

72

Arbeidsgiveravgift  .....................................................

127 300 000 000

 

 

 

 

Totale inntekter

 

 

956 973 449 000

 

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2009 skal betales avgift tilsvarende 0,55 pst.

 

III

Endring av Stortingets skattevedtak 28. november 2007 nr. 1380 for inntektsåret 2008

§ 6-4 skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 104 600 kroner for enslige og 181 800 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

IV

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder endelig utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2009. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for 2009.

Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og
kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 470 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 940 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-2. Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 470 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 940 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 441 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 441 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

        For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,05 pst.

        For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,55 pst.

§ 3-3. Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske
artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Inntektsskatt til kommunene og
fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,80 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2009 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

        0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

        18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

        12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

        6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Særlige bestemmelser om
skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 70 350 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 58 900 kroner.

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 800 kroner i klasse 1 og 81 600 kroner i klasse 2.

§ 6-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 109 850 kroner for enslige og 198 150 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 7 - Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts-, fradrags- og formuesposter.

§ 7-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

V

Avgift til statskassen på arv og gaver for
budsjetterminen 2009

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2009 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 35 128 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 70 256 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/ giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/ giveren – og foreldre, svares:

Av de første 470  000 kroner  

intet

Av de neste 330 000 kroner   

6 pst.

Av overskytende beløp           

10 pst.

 

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 470  000 kroner  

intet

Av de neste 330 000 kroner   

8 pst.

Av overskytende beløp           

15 pst.

 

VI

Avgifter mv. til folketrygden for 2009

For året 2009 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

a)   For arbeidsgiveravgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard er satsen 0 pst. Det samme gjelder når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:

        Finnmark fylke,

        kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.

c)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone IV, er satsen 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

        Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,

        Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

        kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

        kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

        kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

d)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter:

        kommunen Tromsø i Troms fylke,

        kommunen Bodø i Nordland fylke.

e)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

        kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

        kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

        kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke,

        kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

        kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

f)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

        kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord- Trøndelag fylke,

        kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.

        Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde, Sogndal,

        kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,

        kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke,

        kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

        kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,

        kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

        kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke,

        kommunen Trysil i Hedmark fylke.

g)   (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone Ia, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

        kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

        kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

        kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,

        kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

        kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,

        kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,

        kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

        kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i Aust-Agder fylke,

        kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke,

        kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,

        kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

        kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.

(2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2009, er satsen likevel 10,6 pst. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil differansen overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2009. Med veitransportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser).

(3) Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke foretak som omfattes av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd eller foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

h)   Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2009 driver virksomhet utenfor de områdene som er nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

i)    (1) Et foretak som er arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

(2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

(3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet. Med "hoveddelen" av arbeidet etter første punktum menes mer enn 50 pst. av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.

(4) Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd eller underenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone til en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.

j)    (1) Denne bokstav gjelder foretak som

1.   er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte.

2.   bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

        fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

        fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

        slepebåt på minst 365 kW,

        flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

(2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.

(3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

        en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav b,

        en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav c,

        en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav d,

        en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav e,

        en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g

overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2009, er satsene likevel i:

sone V: 0 pst.

sone IV: 5,1 pst.

sone IVa: 7,9 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II og Ia: 10,6 pst.

Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

(4) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.

k)   (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virksomhet innenfor følgende næringsgrupperinger i sone Ia eller sone IVa:

:

01.1–01.3

Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering

01.4

Husdyrhold

01.5

Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.6

Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting

01.7

Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.1–02.3

Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)

02.40

Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)

03.11–03.12

Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske

03.21–03.22

Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur

10.11–10.13

Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer

10.20

Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr

10.3

Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

10.4

Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

10.5

Produksjon av meierivarer og iskrem

10.6

Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)

10.85

Produksjon av ferdigmat

10.9

Produksjon av fôrvarer

46.2

Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

46.31

Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10-39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)

46.32

Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

46.33

Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

46.381

Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr

50.202

Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

52.10

Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

 

(2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i

        en kommune i sone IVa: 5,1 pst.

        en kommune i sone Ia: 10,6 pst.

(3) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomheten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for den øvrige virksomheten.

l)    Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke den samlede fordelen av bagatellmessig støtte, i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket, overstige 530 000 kroner i 2009, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver virksomhet innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2009.

m)  Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 3 nedenfor.

§ 2 Trygdeavgift

a)   Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

b)   Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

c)   Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 11,0 pst.

d)   Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

VII

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2009

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a)   for gass 46 øre per standardkubikkmeter

b)   for olje eller kondensat 46 øre per liter

VIII

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2009

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2009 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1.   Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.   Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.   Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.   Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

5.   Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,8 pst. for 2009.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

IX

Merverdiavgift for budsjetterminen 2009
(kap. 5521 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

Fra 1. januar 2009 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2009 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt

a)   legemidler,

b)   vann fra vannverk,

c)   tobakkvarer,

d)   alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2009 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for

a)   kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

b)   tjenester som gjelder persontransport,

c)   utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

d)   transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

e)   tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

f)   formidling av tjenester som nevnt i bokstav b og tjenester som nevnt i bokstav c når det gjelder avgiftspliktig utleie.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av avgiftsplikten.

X

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2009

Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

 

 

T.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

Over 0,7

6,07

per volumprosent og liter

Annen

Over 0,7 t.o.m. 2,7

2,71

per liter

 

Over 2,7 t.o.m. 3,7

10,23

per liter

 

Over 3,7 t.o.m. 4,7

17,72

per liter

 

Over 4,7 t.o.m. 22

3,96

per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

Over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

 

Avgiftsplikten omfatter også varer som ved kjøp eller som gave innføres etter samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. Departementet kan videre gi forskrift om den avgiftspliktige alkoholstyrken og at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første og annet ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

a)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

b)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

c)   til eller fra produsents og importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

3.   leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

4.   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

5.   kommer i retur,

d)   leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

e)   brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,

f)   framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp

:

Produkt

Kr

Per

Sigarer ................................................................................

1,98

gram av pakningens nettovekt

Sigaretter ............................................................................

1,98

stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning ...............................................................

1,98

gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk .........................................................................

0,77

gram av pakningens nettovekt

Snus ...................................................................................

0,77

gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser .............................................

0,0302

stk.

 

Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2

Departementet kan fatte vedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften betales med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

a)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

b)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

c)   til eller fra produsents og importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

3.   leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

4.   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

5.   kommer i retur,

d)   kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om avgrensing og utfylling av §§ 1 og 2.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv.
(kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

a)   betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

b)   en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,

c)   en oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Avgiften skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper

Egenvekt (kg)

Motoreffekt (kW)

CO2-utslipp
(g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats per enhet/pst.

Vrakpant-avgift

Avgiftsgruppe A

kr 1 300

Personbiler, varebil kl 1, busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser

0-1 150

kr 35,04

1 151–1 400

kr 76,37

1 401–1 500

kr 152,76

over 1 500

kr 177,65

0–65

kr 127,44

66–90

kr 531,00

91–130

kr 1 274,39

over 130

kr 2 654,98

Motorvogner med plikt til å dokumentere drivstoffforbruk og CO2-utslipp,
og med

– CO2-utslipp 120 g/km og over

0–120

kr 0

121–140

kr 526,00

141–180

kr 531,00

181–250

kr 1 486,78

over 250

kr 2 500,00

– CO2-utslipp under 120 g/km, gjøres følgende fradrag pr g/km for den del av utslippet som ligger under 120

kr -500

Motorvogner uten plikt til å dokumentere drivstoffforbruk og CO2-utslipp,

– bensindrevne

0–1 200

kr 13,61

1 201–1 800

kr 35,63

1 801–2 200

kr 83,80

Over 2 200

kr 104,68

– ikke bensindrevne

0–1 200

kr 10,43

1 201–1 800

kr 27,32

1 801–2 200

kr 64,25

Over 2 200

kr 80,25

Avgiftsgruppe B

kr 1 300

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av avgiftsgruppe A

Avgiftsgruppe C

kr 1 300

Campingbiler

22 pst. av avgiftsgruppe A

Avgiftsgruppe D
(opphevet)

Avgiftsgruppe E

kr 0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

Avgiftsgruppe F

kr 0

Motorsykler

kr 10 101 per stk

0–11

kr 0

over 11

kr 449,51

0–125

kr 0

126–900

kr 34,69

over 900

kr 76,08

Avgiftsgruppe G

kr 1 300

Beltemotorsykler
(snøscootere)

0–100

kr 14,23

101–200

kr 28,48

over 200

kr 56,93

0–20

kr 37,97

21–40

kr 75,90

over 40

kr 151,80

0–200

kr 2,98

201–400

kr 5,93

over 400

kr 11,86

Avgiftsgruppe H

kr 1 300

Motorvogner i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av avgiftsgruppe A

Avgiftsgruppe I

kr 1 300

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

kr 3 326 per stk

Avgiftsgruppe J

kr 1 300

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av avgiftsgruppe A

 

Total engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 120 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke bli negativ.

Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 3

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO2-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og utslipp av CO2 følger av kjøretøyforskriften kapittel 49.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

§ 4

For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbiler); inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres fradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2.

Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av engangsavgiften for disse gruppene.

§ 5

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på

a)   motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

b)   motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred,

d)   lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,

e)   motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,

f)   ambulanser,

g)   begravelseskjøretøy,

h)   beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

i)    motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,

j)    busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

1.   innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

2.   institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

k)   motorvogner som innføres som arvegods etter reglene i tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

l)    motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

m)  beltevogner til Forsvaret,

n)   spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

o)   motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Motorvogner som nevnt i bokstav a til c er også fritatt for vrakpantavgift, jf. § 2.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Det skal skje tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift dersom

a)   bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h, opphører innen 3 år etter registreringen,

b)   bruken av buss, jf. § 5 bokstav j, opphører innen 1 år etter registreringen.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 9

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 10

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte motorvogner med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp:

a)   kr 2 740 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

b)   kr 3 185 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,

c)   kr 2 740 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,

d)   kr 1 025 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg,

e)   kr 1 675 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge,

f)   kr 390 for

1.   motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

2.   motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

4. motorvogner som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

6. motorredskap,

7. beltekjøretøy,

8. trekkbiler som ikke faller inn under bokstav a eller b,

9. mopeder,

10. traktorer,

11. motorvogner som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er

a)   motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

b)   motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred,

d)   motorvogner registrert til bruk på Svalbard,

e)   campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For motorvogner som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår, skal det betales full avgift.

Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det betales halv avgift på motorvogner som

a)   leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

b)   registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at betalt årsavgift kan refunderes dersom motorvognen stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

1. Vektgradert årsavgift

Motorkjøretøy

Annet

Luft-

fjærings-

Avgiftsgruppe

fjæring

system

2 eller flere aksler

7 500–11 999 kg

392

392

2 aksler

12 000–12 999 kg

392

701

13 000–13 999 kg

701

1 252

14 000–14 999 kg

1 252

1 601

15 000 kg og over

1 601

3 132

3 aksler

12 000–14 999 kg

392

392

15 000–16 999 kg

701

932

17 000–18 999 kg

932

1 502

19 000–20 999 kg

1 502

1 831

21 000–22 999 kg

1 831

2 610

23 000 kg og over

2 610

3 841

Minst 4 aksler

12 000–24 999 kg

1 831

1 851

25 000–26 999 kg

1 851

2 672

27 000–28 999 kg

2 672

4 010

29 000 kg og over

4 010

5 759

 

Kombinasjoner av kjøretøy – vogntog

Annet

Luft-

fjærings-

Avgiftsgruppe

fjæring

system

2 + 1 aksler

7 500–13 999 kg

392

392

14 000–15 999 kg

392

392

16 000–17 999 kg

392

530

18 000–19 999 kg

530

710

20 000–21 999 kg

710

1 140

22 000–22 999 kg

1 140

1 361

23 000–24 999 kg

1 361

2 141

25 000–27 999 kg

2 141

3 459

28 000 kg og over

3 459

5 775

2 + 2 aksler

16 000–24 999 kg

692

1 089

25 000–25 999 kg

1 089

1 541

26 000–27 999 kg

1 541

2 082

28 000–28 999 kg

2 082

2 431

29 000–30 999 kg

2 431

3 742

31 000–32 999 kg

3 742

5 040

33 000 kg og over

5 040

7 449

2 + minst 3 aksler

16 000–37 999 kg

4 089

5 540

38 000–40 000 kg

5 540

7 390

Over 40 000 kg

7 390

9 898

Minst 3 + 1 aksler

16 000–24 999 kg

692

1 089

25 000–25 999 kg

1 089

1 541

26 000–27 999 kg

1 541

2 082

28 000–28 999 kg

2 082

2 431

29 000–30 999 kg

2 431

3 742

31 000–32 999 kg

3 742

5 040

33 000 kg og over

5 040

7 449

Minst 3 + 2 aksler

16 000–37 999 kg

3 661

4 931

38 000–40 000 kg

4 931

6 670

Over 40 000 kg

6 670

9 679

Minst 3 + minst 3 aksler

16 000–37 999 kg

2 251

2 642

38 000–40 000 kg

2 642

3 750

Over 40 000 kg

3 750

5 742

 

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

 

Avgasskravnivå

 Vektklasser

Ikke EURO

EURO I

EURO II

EURO III

EURO IV

EURO V

0-utslipp

7 500–11 999 kg

4 012

2 229

1 560

951

501

312

0

12 000–19 999 kg

6 583

3 658

2 559

1 560

823

511

0

20 000 kg og over

11 705

6 705

4 755

2 859

1 509

937

0

 

§ 2

Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrift om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift

a)   traktorer,

b)   kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)   motorredskaper,

d)   kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,

e)   kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

f)   kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

 

 

Registreringsår

 

 

2009

2007

2006

2005

1997

 

 

og

 

 

til

og

 

 

2008

 

 

1998

eldre

 

 

kr

kr

kr

kr

kr

a.

Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.

 

 

 

 

 

 

1. Mopeder ...................................................

615

615

615

615

615

 

2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor
til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler ....................

1 756

1 756

1 756

1 756

1 529

 

3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum .................

2 926

2 926

2 926

2 926

1 529

b.

Personbiler. Busser.

 

 

 

 

 

 

Egenvekt (typegodkjent):

 

 

 

 

 

 

1. t.o.m. 800 kg ............................................

8 594

6 511

4 908

3 281

1 529

 

2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg .....................

11 736

9 126

6 755

4 683

1 529

 

3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg ..................

16 876

13 108

9 582

6 511

1 529

 

4. over 1 600 kg ...........................................

21 855

16 876

12 338

8 422

1 529

c.

Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.

 

 

 

 

 

 

Egenvekt (typegodkjent):

 

 

 

 

 

 

1. t.o.m. 1 000 kg .........................................

6 980

5 371

4 217

2 683

1 529

 

2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ..................

10 655

8 656

6 444

4 449

1 529

 

3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ..................

14 036

11 226

8 334

5 701

1 529

 

4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ..................

19 323

15 451

11 588

7 783

7 783

 

5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ..................

24 844

19 819

14 899

9 934

9 934

 

6. over 5 000 kg ...........................................

29 994

24 043

17 970

12 086

12 086

d.

Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.

 

 

 

 

 

 

Egenvekt (typegodkjent):

 

 

 

 

 

 

1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg .....................

6 973

5 370

4 213

2 683

1 529

 

2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ..................

8 053

6 444

4 908

3 146

1 529

 

3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ..................

9 754

7 849

5 886

3 926

1 529

 

4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ..................

12 972

10 302

7 930

5 154

5 154

 

5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ..................

18 284

14 718

11 042

7 302

7 302

 

6. over 5 000 kg ...........................................

24 137

18 952

14 174

9 446

9 446

 

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy

a)   ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

b)   på ektefelle,

c)   mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

d)   som er 30 år eller eldre,

e)   som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

f)   som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

g)   NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred,

h)   som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

i)    som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

j)    som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

k)   ved fusjon mellom aksjeselskaper,

l)    ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

m)  ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp per liter:

a)   svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,46,

b)   lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,50,

c)   annen bensin: kr 4,50.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

a)   utføres til utlandet,

b)   fly, unntatt Forsvarets fly,

c)   innføres etter tolloven § 5-1,

d)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

e)   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tollloven § 5-3,

f)   vare av mindre verdi som innføres etter tolloven § 5-9,

g)   legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

h)   teknisk og medisinsk formål,

i)    som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

j)    båter og snøscootere i veiløse strøk,

k)   motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

l)    bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

m)  kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje til framdrift av motorvogn med følgende beløp per liter:

a)   svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,50,

b)   lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,55,

c)   annen mineralolje: kr 3,55.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at

a)   fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje,

b)   avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

a)   I følgende motorvogner:

1.   traktorer,

2.   motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

3.   motorredskaper,

4.   tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

5.   tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred.

b)   Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje

a)   som innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

b)   som innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

c)   som er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

d)   for andel av biodiesel i mineraloljen,

e)   til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

f)   til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 147,81 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som

a)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

b)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

c)   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tollloven § 5-3,

d)   er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

e)   senere skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

f)   til eller fra produsents, importørs og forhandlers lager

1.   utføres til utlandet,

2.   legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

3.   leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

4.   leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

5.   kommer i retur,

g)   benyttes i Forsvarets marinefartøy.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om forbruksavgift på elektrisk kraft
(kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,82 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh for kraft som leveres

a)   til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

b)   i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som

a)   er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

b)   er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

c)   er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

d)   leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred,

e)   leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

f)   brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

g)   leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,

h)   leveres til veksthusnæringen,

i)    leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

j)    er produsert i mottrykksanlegg,

k)   leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

l)    leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

m)  leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om grunnavgift på fyringsolje mv.
(kap. 5542 post 70)

I

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,870 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien skal det betales avgift med kr 0,124 per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er

a)   flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

b)   olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

a)   utføres til utlandet,

b)   skip i utenriks fart,

c)   gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

d)   fiske og fangst i nære farvann,

e)   fiske og fangst i fjerne farvann,

f)   anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

g)   benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

h)   verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

i)    innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

j)    innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

k)   leveres til eller innføres av NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

l)    som er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

m)  legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

n)   sildemel- og fiskemelindustrien,

o)   kommer i retur til registrert virksomhets lager,

p)   til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2009:

§ 1 første ledd annet punktum skal lyde:

For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter, skal det betales avgift med kr 0,124 per liter.

Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)

I

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

a)   Mineralolje: kr 0,57 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,67 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,29 per liter.

b)   Bensin: kr 0,84 per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

a)   Generelle fritak for produkter som

1.   utføres til utlandet,

2.   benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi,

3.   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

4.   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

5.   leveres til eller innføres av NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

6.   er av av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

7.   legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

8.   kommer i retur til registrert virksomhets lager,

9.   leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

b)   Mineralolje til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv.,

1.   skip i utenriks fart,

2.   fiske og fangst i fjerne farvann,

3.   fiske og fangst i nære farvann,

4.   verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

5.   fly i utenriks fart.

c)   Bensin til bruk for diplomater mv.

1.   tekniske og medisinske formål,

2.   motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

3.   bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

4.   fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av

a)   biodiesel i mineralolje,

b)   bioetanol i bensin.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2009:

A

§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:

c)   Naturgass: kr 0,49 per standardkubikkmeter.

d)   LPG: kr 0,64 per kg.

B

§ 2 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d)   Gass til

1.   annen bruk enn oppvarming av bygg,

2.   veksthusnæringen.

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,4 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

a)   utføres til utlandet,

b)   skip i utenriks fart,

c)   fiske og fangst i fjerne farvann,

d)   fly i utenriks fart,

e)   utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi,

f)   verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

g)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

h)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

i)    leveres til eller innføres av NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

j)    varer som er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

k)   legges inn på tollager og varene er bestemt til utførsel,

l)    kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,77 per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

a)   utføres til utlandet,

b)   utenriks fart,

c)   fiske og fangst i fjerne farvann,

d)   anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

e)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

f)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

g)   leveres til eller innføres av NATO og styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred etter tolloven § 5-3,

h)   varer som er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

i)    legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

j)    fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

k)   råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

l)    omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

m)  verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

n)   kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på sluttbehandling av avfall
(kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall med de beløp som er fastsatt i §§ 2 og 3.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp per tonn avfall:

a)   kr 447 for anlegg

1.   som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i avfallsforskriften kapittel 9 vedlegg I punkt 3.1–3.3, eller

2.   der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting etter avfallsforskriften vedlegg I punkt 3.4.

b)   kr 583 for anlegg som ikke omfattes av bokstav a.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer med følgende beløp:

Støv

HF

HCl

NOx

SO2

Hg

Cd

kr 0,657 per gram

kr 23,23 per gram

kr 0,116 per gram

kr 0,0171 per gram

kr 0,0194 per gram

kr 31,43 per gram

kr 60,47 per gram

Pb

Cr

Cul

Mn

As2

Ni

Dioksiner

kr 72,20 per gram

kr 42,35 per gram

kr 0,350 per gram

kr 108,19 per gram

kr 11,06 per gram

kr 10,59 per gram

kr 2 676 300 per gram

 

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 62,35 per tonn innlevert avfall.

§ 4

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som

a)   innleveres til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,

b)   innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,

c)   består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,

d)   er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,

e)   består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for

a)   hele avgiften dersom avfallet forbrennes særskilt,

b)   avgift knyttet til utslipp av CO2 dersom avfallet forbrennes sammen med annet avfall.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift skal betales med følgende beløp:

Innhold TRI/PER

kr per kg

Pst.

TRI

PER

Over 0,1 t.o.m. 1

 

0,61

Over 1 t.o.m. 5

3,05

3,05

Over 5 t.o.m. 10

6,10

6,10

Over 10 t.o.m. 30

18,29

18,29

Over 30 t.o.m. 60

36,58

36,58

Over 60 t.o.m. 100

60,96

60,96

 

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

a)   utføres til utlandet,

b)   gjenvinnes til eget bruk,

c)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

d)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

e)   leveres til eller innføres av NATO og styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred etter tolloven § 5-3,

f)   er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

g)   legges inn på tollager og varene er bestemt til utførsel,

h)   kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten omfatter HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at avgift på slike varer skal fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Det skal betales avgift med følgende beløp:

Produkttyper

Kjemisk formel

Avgiftssats
(kr/kg)

HFK

HFK-23

CHF3

2 398

HFK-32

CH2F2

133

HFK-41

CH3F

31

HFK-43-10mee

C5H2F10

266

HFK-125

C2HF5

574

HFK-134

C2H2F4

205

HFK-134a

CH2FCF3

266

HFK-152a

C2H4F2

29

HFK-143

C2H3F3

61

HFK-143a

C2H3F3

779

HFK-227ea

C3HF7

594

HFK-236fa

C3H2F6

1 291

HFK-245ca

C3H3F5

115

PFK

Perfluormetan

CF4

1 332

Perfluoretan

C2F6

1 886

Perfluorpropan

C3F8

1 435

Perfluorbutan

C4F10

1 435

Perfluorcyklobutan

c-C4F8

1 783

Perfluorpentan

C5F12

1 537

Perfluorheksan

C6F14

1 517

 

Hvis produkttypen er ukjent, benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent, benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

a)   utføres til utlandet,

b)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

c)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

d)   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tollloven § 5-3,

e)   er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

f)   som innføres for midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

g)   legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

h)   gjenvinnes,

i)    kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på utslipp av NOx (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 15,85 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx ) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

a)   framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

b)   motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og

c)   fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

For NOx-utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av avfall, skal det betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NOx fra følgende kilder:

a)   fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

b)   fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

c)   verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

d)   utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 17,29 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også slike varer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

a)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

b)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

c)   er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

d)   brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,

e)   til eller fra produsents eller importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

3.   leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

4.   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

5.   kommer i retur.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter salgsvare:

a)   alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,71,

b)   sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l: kr 16,53.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

a)   til eller fra produsents og importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

3.   leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

4.   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

5.   kommer i retur,

b)   benyttes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer,

c)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

d)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

e)   som er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,70 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter

a)   sukker (roe-/bete- og rørsukker),

b)   sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som

a)   innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

b)   innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

c)   er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

d)   til eller fra produsents og importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

3.   leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

4.   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

5.   kommer i retur,

e)   benyttes til ervervsmessig framstilling av varer,

f)   benyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak, herunder hvilken ervervsmessig framstilling av varer som omfattes av bokstav e.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje med de beløp som er fastsatt i §§ 2 og 3.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

a)   Glass og metall: kr 4,88

b)   Plast: kr 2,95

c)   Kartong og papp: kr 1,22

Departementet kan gi forskrift om fritak, reduksjon eller refusjon av miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

§ 3

Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,00 per emballasjeenhet.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

§ 4

Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift:

a)   melk og melkeprodukter,

b)   drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

c)   varer i pulverform,

d)   korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

e)   morsmelkerstatning.

Drikkevarer som nevnt i bokstav c og e er fritatt også for miljøavgift.

§ 5

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje

a)   med rominnhold på minst fire liter,

b)   som innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

c)   som innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

d)   som er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

e)   som til eller fra registrert virksomhets og importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

3.   leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

4.   leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og Den nordiske investeringsbank etter tolloven § 5-3,

5.   kommer i retur.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er

a)   gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

b)   dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

c)   overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

d)   egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

e)   overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

f)   ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

g)   overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

h)   overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

i)    overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Andre avgiftsvedtak

Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:

-

 UMTS

22 660 000 kroner per tildelt konsesjon,

-

 GSM 1800

247 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),

-

 GSM 900

247 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),

-

 CDMA 450

1 082 000 kroner per MHz (dupleks) disponert båndbredde.

 

Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

§ 2

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2009 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap. 5309 post 29)

§ 1

For 2009 kan Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om innbetaling og oppkreving av beløpet.

XI

Toll for budsjetterminen 2009

§ 1. Plikten til å svare toll

Fra 1. januar 2009 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel og etter de satser som er fastsatt etter annet ledd.

De ordinære tollsatsene for 2008 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2009, med de endringer som følger av vedlegg 3 og 4.

§ 2. Preferansetoll

Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel, er oppfylt.

Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale som framforhandles med annen stat.

Departementet gis fullmakt til å utvide den eksisterende særordningen for Botswana og Namibia under GSP-ordningen til å omfatte Swaziland og til etablering av et indikativt tak for import av storfekjøtt fra Swaziland på 500 tonn per år, samt til at disse endringene notifiseres overfor WTO og UNCTAD.

§ 3. Nedsettelse av ordinære tollsatser

Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel §§ 9-1 til 9-5.

§ 4. Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak

Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel §§ 10-1 til 10-7.

§ 5. Gjennomføring av revidert overenskomst om tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter

Stortinget samtykker i å binde tollsatsene i henhold til den reviderte produktlisten til overenskomst mellom en gruppe WTO-medlemmer om tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter, som inntatt i utrykt vedlegg.

§ 6. Kunngjøring av Stortingets tollvedtak mv.

Stortingets tollvedtak med de satser som skal gjelde for budsjettåret 2009, skal departementet kunngjøre slik som bestemt i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel § 1-6.

Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger. Nye og endrede oppdelinger skal departementet kunngjøre slik som bestemt i første ledd.

 

Vedtak 71

Rammeområde 23

(Utbytte)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

 

Kroner

Inntekter

5611

 

Aksjer i NSB AS

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

221 000 000

 

 

5616

 

Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

 

 

 

 

85

Aksjeutbytte  ..............................................................

35 000 000

 

 

5625

 

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

 

 

 

 

80

Renter på lån fra statskassen  ......................................

560 000 000

 

 

 

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen  ...................

1 000 000

 

 

 

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen  .................................

15 000 000

 

 

 

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa  ................................................................

3 000 000

 

 

5630

 

Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

8 700 000

 

 

5631

 

Aksjer i AS Vinmonopolet

 

 

 

 

85

Statens overskuddsandel  ............................................

56 800 000

 

 

 

86

Utbytte  .......................................................................

2 000

 

 

5651

 

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

950 000

 

 

5652

 

Innskuddskapital i Statskog SF

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

5 000 000

 

 

5656

 

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

17 184 000 000

 

 

5680

 

Innskuddskapital i Statnett SF

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

595 000 000

 

 

5685

 

Aksjer i StatoilHydro ASA

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

16 940 000 000

 

 

5692

 

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

 

 

 

 

85

Utbytte  .......................................................................

36 800 000

 

 

 

 

Totale inntekter

 

 

35 662 252 000

 

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at statens andel i 2009 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2008 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.