Johan Sverdrups samling av dokumenter til revisjon av Riksakten. I boken finnes forslag fra 1. unionskomité, som bare ble drøftet i regjeringene og ikke lagt frem for storting og riksdag. Det er satt inn lapper i boken der Sverdrup har kommentert teksten. Sverdrup var stortingspresident og ledet kampen mot en ny riksakt da Stortinget debatterte forslaget fra 2. unionskomité i 1871. Stortingsbiblioteket.

Johan Sverdrups samling av dokumenter til revisjon av Riksakten. I boken finnes forslag fra 1. unionskomité, som bare ble drøftet i regjeringene og ikke lagt frem for storting og riksdag. Det er satt inn lapper i boken der Sverdrup har kommentert teksten. Sverdrup var stortingspresident og ledet kampen mot en ny riksakt da Stortinget debatterte forslaget fra 2. unionskomité i 1871. Stortingsbiblioteket.

Riksakten – den andre Grunnloven

Sveriges riksdag ble i et ekstraordinært møte forelagt Norges grunnlov til vurdering, og et forslag om at de to nasjonalforsamlingene skulle vedta en traktat som regulerte en del forhold i unionen.

Forslag fra 3. unionskomité til revisjon av Riksakten
Forslag fra 3. unionskomité til revisjon av Riksakten, avgitt 29. januar 1898. Det var flertall og mindretall både blant de norske og svenske medlemmene og det viste seg umulig å forlike motsetningene. Saken ble henlagt i sammensatt statsråd den 21. oktober 1898. Stortingsarkivet

Riksakten av 6. august 1815 inneholdt de deler av Norges grunnlov som berørte unionen, i tillegg til lovbestemmelser felles for begge rikene om tronfølge og formynderstyre, og om utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

Riksakten kom til i all hast, akkurat som den norske Grunnloven, og viste seg snart å være et utilstrekkelig dokument for regulering av forholdet mellom unionspartnerne. Tre ganger ble det nedsatt svensk-norske unionskomiteer som skulle foreslå endringer i Riksakten. De tre unionskomiteene av 1839, 1865 og 1895 avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. Forslagene fra første og tredje unionskomité ble henlagt av regjeringene, mens forslaget fra andre unionskomité ble tatt opp av Stortinget og Riksdagen i 1871, men avvist begge steder.

Fra norsk side regnet man Riksakten som oppsagt i og med 7. juni-beslutningen, mens Sverige opphevet den gjennom lovvedtak 26. oktober 1905, samme dag som Oscar 2. abdiserte som Norges konge.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Kaligrafisk avskrift av Riksakten.

Kaligrafisk avskrift av Riksakten. Skrivelærer Daniel Bernhard Brandt ved Katedralskolen i Christiania tilbød seg i 1848 å lage en avskrift av Riksakten, som han hadde konstatert ikke fantes i Stortingets arkiv. Etter å ha vurdert avskriftens kvalitet anbefalte konstitusjonskomiteen at Stortinget skulle forsyne Stortingets arkiv med en autentisk gjenpart av denne viktige foreningsakt mellom rikene, til betryggelse. Stortingsarkivet.


Sist oppdatert: 19.08.2019 09:04