Ordbok

Lurer du på hva et anmodningsvedtak er eller hva som menes med opplysningsplikt? Her finner du forklaring på begreper som ofte brukes i politikken.

Velg bokstav

S

  • saksordfører

    fagkomiteen velger en saksordfører for hver sak som skal behandles. Ordføreren skal legge saken frem i komiteen, utforme innstillingen og redegjøre for saken i Stortinget.
  • sammentreden

    Stortinget trer sammen (har sitt første møte) første hverdag i oktober. I valgår skjer konstitueringen omkring en uke senere. Når Stortinget har valgt sin president og de fem visepresidentene, erklærer presidenten Stortinget for lovlig konstituert.
  • sanksjon

    Kongen i statsråd stadfester (godkjenner) med sin underskrift lovvedtak som Stortinget har gjort, og statsministeren kontrasignerer.
  • sedvane

    uskrevne regler som oppfattes som rettslig forpliktende fordi de har vært fulgt over tid. Det parlamentariske systemet var konstitusjonell sedvanerett inntil det ble grunnlovsfestet 20. februar 2007.
  • sesjon

    stortingssesjon, den tiden et storting sitter samlet, eventuelt delt i høstsesjon og vårsesjon.
  • settepresident

    kan velges for et bestemt kortere tidsrom, og han/hun fungerer som midlertidig president og leder møtene.
  • skriftlige spørsmål (dokument nr. 15)

    stortingsrepresentantene kan sende skriftlige spørsmål til statsrådene, disse spørsmålene skal besvares skriftlig innen seks dager.
  • SP

    vanlig forkortelse for Senterpartiet (1920 Bondepartiet, navneskifte 1959).
  • sperregrense

    en fast grense for tildeling av utjevningsmandat. I Norge er sperregrensen satt til 4%, det betyr at et parti må ha mer enn 4% av alle stemmene ved valget for å kunne få et utjevningsmandat.
  • spørretime

    møte der representantene kan stille spørsmål til statsrådene, holdes normalt hver onsdag. I den muntlige spørretimen svarer statsrådene spontant på spørsmål de ikke har fått høre på forhånd. Vanligvis møter to til tre statsråder til den muntlige spørretimen. I den ordinære spørretimen besvares spørsmål som er blitt innlevert av representantene senest fredagen uken før, og som statsrådene dermed har forberedt seg på.
  • spørretimespørsmål

    spørsmål fremført i spørretimen. Muntlige spørsmål er spørsmål framført i den første (muntlige) delen av spørretimen. Ordinære spørsmål er spørsmål som er innsendt på forhånd til statsråden og som blir besvart i spørretimen (ordinær spørretime).
  • statsbudsjett (prop. 1 S)

    budsjett over statens inntekter og utgifter, vedtas i Stortinget i slutten av hver høstsesjon. Forslaget til statsbudsjett fremmes av regjeringen i proposisjon til Stortinget (stortingsvedtak) (prop. 1 S). Før 1. oktober 2009 var betegnelsen Stortingsproposisjon nr. 1. (st.prp. nr. 1.)
  • statsforvaltningen (statsadministrasjonen)

    den sentrale forvaltningen (ledelsen) av staten, departementene.
  • statsråd

    medlem av regjeringen. Statsrådene møter i Stortinget når saker fra deres departement behandles.
  • statsråd på Slottet (Kongen i statsråd)

    regjeringen, under ledelse av kongen, har normalt møte på Slottet hver fredag klokken 11.00.
  • stemmeplikt

    den enkelte representant har plikt til å stemme når en sak skal voteres over i Stortinget, dersom vedkommende er til stede og ikke er byttet ut.
  • stemmerett

    retten til å delta i valg. I Norge har alle statsborgere som er eldre enn 18 år, eller fyller 18 år i valgåret, rett til å delta ved valget.
  • stemmeseddel

    på valgdagen er det partienes lister i valgkretsen som benyttes som stemmeseddel. Stemmeseddelen blir stemplet av en valgfunksjonær før den puttes i valgurnen.
  • stortingsmelding (st.meld.) (historisk begrep)

    en orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike saker som regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget. Fra 1. oktober 2009 er melding til Stortinget (meld. St.) den nye betegnelsen.
  • stortingsperiode

    Stortinget velges for fire år av gangen, en stortingsperiode er den fireårige funksjonstiden for et storting.
  • stortingsproposisjon (st.prp.) (historisk begrep)

    forslag fra regjeringen om saker Stortinget skal ta stilling til. Proposisjonen inneholder alltid et ferdig formulert vedtak som Stortinget kan votere (stemme) over. Fra 1. oktober 2009 er proposisjon til Stortinget (stortingsvedtak) (prop. S) den nye betegnelsen.
  • SV

    vanlig forkortelse for Sosialistisk Venstreparti (1975). (Videreføring av Sosialistisk Valgforbund fra 1973 mellom Sosialistisk Folkeparti (SF), Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Arbeiderpartiets Informasjonskomité mot EEC (AIK).)

T

  • talerrekkefølge

    Stortingets forretningsorden gir regler for hvordan debattene skal ordnes – talernes rekkefølge, taletid, fordeling av tid mellom partigruppene og så videre. De minste partigruppene får forholdsvis lengre taletid enn de største.
  • ting

    forsamling av folkevalgte som utøver selvstyre. Stammer fra det norrønne ordet þing. Folkelig ord for Stortinget ("å sitte på tinget").
  • trontaledebatten

    debatt om den årlige trontalen. Trontalen leses opp av Kongen ved Stortingets høytidelige åpning, og inneholder regjeringens programerklæring for kommende år.
  • trontalen

    leses opp av Kongen ved Stortingets høytidelige åpning. Den inneholder regjeringens programerklæring for kommende år. Trontalen blir debattert i Stortinget.

U

  • utbytting

    representanter utbyttes for å opprettholde forholdet mellom partiene under voteringen.
  • utjevningsmandat

    plasser i Stortinget som tildeles de partiene som i oppgjøret etter valget får få mandater i forhold til stemmetall. Det er 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke.