Ny lovbehandling i Stortinget

Lovbehandlingen i Stortinget endres fra 1. oktober 2009. Etter det skal lovene behandles i et samlet storting. Ordningen med de to avdelingene, Odelstinget og Lagtinget, opphører.

Delingen i odelsting og lagting ved behandling av lovsaker var bestemt i Grunnloven, og det måtte derfor en grunnlovsendring til for å få endret lovbehandlingen. Grunnlovsendringen ble vedtatt 20. februar 2007. Det er den største grunnlovsendringen vedrørende Stortinget som er vedtatt siden 1814.

Ordningen vil i hovedtrekk se slik ut:

  • Lovforslag må behandles to ganger av Stortinget i plenum for at loven skal bli vedtatt. 
  • Det skal gå minst tre dager mellom de to behandlingene. 
  • Lovforslag bortfaller dersom de forkastes ved første gangs behandling. 
  • Tredje gangs behandling er nødvendig dersom lovvedtaket ikke aksepteres ved andre gangs behandling.

Kort om bakgrunnen for endringen

Inndelingen i avdelingene, Odelstinget og Lagtinget, hadde betydning i to retninger.

  • Odelstinget var påtalemyndighet i tilfelle riksrett mot statsrådene, mens Lagtinget var med på å dømme
  • Formelle lover behandles i begge avdelinger før de legges frem for Kongen

Riksrettsordningen ble vedtatt endret i møte den 20. februar 2007, og begrunnelsen for å dele Stortinget inn i to avdelinger på grunn av riksrettsordningen falt dermed bort. Senere samme dag behandlet Stortinget grunnlovsforslaget om opphevelse av ordningen med odelsting og lagting.

Både i innstillingen og debatten om saken var det enighet om at kvaliteten i lovgivningen må opprettholdes, men at den kan ivaretas på andre måter enn gjennom dagens ordning med to avdelinger. Under dagens ordning, med et styrkeforhold mellom partiene som er det samme i de to avdelingene, tilfører lagtingsbehandlingen sjelden noe nytt i forhold til det som allerede er oppnådd under komitéarbeidet og odelstingsbehandlingen.

Det har vært viktig å beholde det som er bra med nåværende ordning, og behandling i to omganger gir mulighet for ettertanke og anledning til å korrigere feil og mangler. Det ble derfor besluttet at lover fortsatt skal behandles i to omganger med minst tre dagers mellomrom, men i Stortinget i plenum begge ganger, i stedet for i de to avdelingene.

Dagens ordning medfører også problemer for Stortingets løpende arbeid. For medlemmer som sitter i Lagtinget er det problematisk å være saksordfører for lovsaker. De fleste lagtingsmøtene blir avviklet uten noen form for debatt og avstemning, og i praksis betyr det at medlemmene av Lagtinget dermed ikke vil kunne delta i en åpen debatt om lovsaker. Plenumsbehandling av lovsakene fjerner disse problemene og åpner for at alle representantene kan fremme lovforslag, være saksordførere for lovsaker og delta i debatten om lovsaken.

Lovforslaget

Det er i hovedsak regjeringen som fremmer lovforslag for Stortinget. Forarbeidet som utføres i departementene vil være det samme som tidligere. Forslaget fremmes i en proposisjon til Stortinget. En proposisjon vil kunne inneholde forslag til lovvedtak og andre vedtak i samme proposisjon.

De nye betegnelsene på lovforslagene fra regjeringen blir:

  • Prop.  L (Proposisjon til Stortinget (lovvedtak))
  • Prop.  LS (Proposisjon til Stortinget (lovvedtak og stortingsvedtak))

Den nye ordningen medfører også at alle representanter kan fremme lovforslag. På samme måte som med proposisjoner kan representantenes forslag til lovvedtak og stortingsvedtak fremmes i samme publikasjon.

De nye betegnelsene på representantenes lovforslag blir:

  • Representantforslag L (Representantforslag (lovvedtak))
  • Representantforslag LS (Representantforslag (lovvedtak og stortingsvedtak))

Komitébehandlingen

Lovforslaget vil etter den nye ordningen først bli lagt frem for Stortinget og deretter sendt til en av de faste fagkomiteene. Komiteen drøfter lovforslaget og avgir sin innstilling, med forslag til vedtak, til Stortinget. Hvis proposisjonen fra regjeringen eller representantforslaget inneholder forslag til både lovvedtak og stortingsvedtak, skal komiteen avgi to innstillinger. Unntaket er at komiteen kan avgi en innstilling som inneholder forslag til lovvedtak og anmodninger til regjeringen. 

De nye betegnelsene på innstillingene blir:

  • Innst. L (Innstilling til Stortinget (lovvedtak)) 
  • Innst. S (Innstilling til Stortinget (stortingsvedtak))

Lovbehandlingen i plenum

Innstillingen til lovvedtak fra komiteen skal etter den nye ordningen behandles i Stortinget i plenum. Hovedregelen er at lovsaken skal behandles i to omganger med minst tre dagers mellomrom. Tredje gangs behandling blir nødvendig hvis lovvedtaket ikke bifalles ved annen gangs behandling.

Første gangs lovbehandling

Ved første gangs behandling i Stortinget blir innstillingen fra komiteen diskutert og forslag tatt opp. I slutten av møtet blir det votert over forslagene. Behandlingen avsluttes med en votering over «lovens overskrift og loven i sin helhet». Bare ved flertall i denne voteringen vil lovsaken gå til annen gangs behandling i Stortinget. Vedtakene som fattes, publiseres i ett eller flere lovvedtak. Lovvedtaket etter første gangs behandling er ikke et endelig vedtak.

Annen gangs lovbehandling

Saken behandles deretter på ny i Stortinget i plenum etter minimum tre dager. Det er ikke innstillingen som behandles denne gangen, men lovvedtaket fra første gangs behandling som eventuelt diskuteres.

Hvis lovvedtaket fra første gangs behandling bifalles også ved annen gangs behandling, er behandlingen av lovsaken avsluttet. Det normale vil være at en lov behandles to ganger i Stortinget før den er endelig vedtatt. Når lovbehandlingen er avsluttet, blir et brev om vedtaket fra lovbehandlingen sendt til Kongen for sanksjonering.

Tredje gangs lovbehandling

Hvis Stortinget ved annen gangs behandling skulle komme til et annet resultat enn ved første gang behandling, blir det vedtatt en anmerkning til lovvedtaket. Lovsaken behandles i så fall en tredje gang i Stortinget. Ved tredje gang behandling har Stortinget to muligheter:

  • Anmerkningene fra annen gang behandling vedtas, og loven er dermed vedtatt med de endringer som fremgår av anmerkningene.
  • Lovsaken henlegges.

Vedtak fattes med vanlig flertall, også ved tredje gangs behandling.

Lovvedtak og lovanmerkninger

De nye betegnelsene på vedtakene fra lovbehandlingen blir:

  • Lovvedtak (vedtak etter første gangs behandling)
  • Lovanmerkning (vedtak etter andre gangs behandling i de tilfelle der vedtaket fra annen gangs behandling ikke samsvarer med vedtaket fra første gangs behandling)

Ved eventuell tredje gang lovbehandling fremkommer vedtaket av referatet fra møtet.

Anmodninger til regjeringen

I forbindelse med lovbehandlingen kan det legges frem forslag om anmodninger som skal oversendes til regjeringen. Dette er vedtak fattet i Stortinget som formuleres slik: «Stortinget ber regjeringen… »

Anmodningsforslag skal skilles ut fra lovbehandlingen og skal ikke gå til annen gangs lovbehandling. Anmodningsforslag forutsetter ofte at et lovforslag blir vedtatt. De blir derfor ført opp som egne saker på dagsordenen etter at det er avklart hvilke lovforslag som blir endelig vedtatt.

Mer om endret lovbehandling

Du kan lese mer om endringene i lovbehandlingen, begrunnelsene for endringene og den historiske bakgrunnen for ordningen med to avdelinger i følgende dokumenter:


Sist oppdatert: 02.03.2009 13:41