Skriftleg spørsmål fra Ida Marie Holen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:900 (2012-2013)
Innlevert: 25.02.2013
Sendt: 25.02.2013
Svart på: 01.03.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ida Marie Holen (FrP)

Spørsmål

Ida Marie Holen (FrP): Kan finansministeren beregne fordelingseffektene av å øke bunnfradraget fra 870 000 til 30 millioner kroner og fjerne skjermingsfradraget, og å verdsette næringseiendom til 50 pst. og til 100 pst. for både ulike inntektsintervaller og formuesintervaller?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det forutsettes at bunnfradraget i formuesskatten økes fra 870 000 kroner til 30 mill. kroner (fra 1,74 mill. kroner til 60 mill. kroner for ektepar). Videre legges det til grunn at skjermingsfradraget avvikles i aksjonærmodellen. Et slikt forslag vil samlet redusere provenyet med om lag 10,2 mrd. kroner sammenlignet med 2013-regler. Fordelingsvirkningene av forslaget framgår av tabell 1 og 2.

Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Bruttoinntekt. Tusen kronerAntallEndring i skatt. Alle personer. Mill. kronerGjennomsnittlig endring i skatt. Kroner
0 - 150583 100-270-500
150 - 200319 000-210-700
200 - 250378 400-330-900
250 - 300362 300-430-1 200
300 - 350358 100-510-1 400
350 - 400365 300-530-1 400
400 - 450347 900-540-1 500
450 - 500303 000-500-1 700
500 - 600433 200-930-2 200
600 - 750309 000-1 080-3 500
750 - 1000198 700-1 220-6 200
1000 - 2000141 200-2 110-14 900
2000 - 300014 200-600-42 300
3000 og over9 600-920-96 100
I ALT4 123 000-10 170-2 500
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for nettoformue. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Nettoformue. KronerAntallEndring i skatt. Mill. kronerGjennomsnittlig endring i skatt. Kroner
Negativ1 612 50090100
0 - 500 0001 447 900-100
500 000 - 1 mill.489 800-150-300
1 mill. - 5 mill.523 100-4 570-8 700
5 mill. - 10 mill.31 400-1 780-56 600
10 mill. - 50 mill.16 000-2 810-175 500
50 mill. - 100 mill.1 300-620-460 700
Over 100 mill.900-330-349 900
I ALT4 123 000-10 170-2 500

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Dersom en i tillegg til ovennevnte endringer øker ligningsverdiene av næringseiendom fra 50 pst. til 100 pst. av anslått markedsverdi, vil provenyet reduseres med om lag 10,1 mrd. kroner sammenlignet med 2013-regler. Fordelingsvirkningene av dette forslaget framgår av tabell 3 og 4.

Tabell 3 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Bruttoinntekt. Tusen kronerAntallEndring i skatt. Alle personer. Mill. kronerGjennomsnittlig endring i skatt. Kroner
0 - 150583 100-270-500
150 - 200319 000-210-700
200 - 250378 400-330-900
250 - 300362 300-430-1 200
300 - 350358 100-510-1 400
350 - 400365 300-530-1 400
400 - 450347 900-530-1 500
450 - 500303 000-500-1 700
500 - 600433 200-930-2 200
600 - 750309 000-1 080-3 500
750 - 1000198 700-1 190-6 000
1000 - 2000141 200-2 070-14 600
2000 - 300014 200-590-41 600
3000 og over9 600-890-93 000
I ALT4 123 000-10 050-2 400
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for nettoformue. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Nettoformue. KronerAntallEndring i skatt. Mill. kronerGjennomsnittlig endring i skatt. Kroner
Negativ1 612 50090100
0 - 500 0001 447 900-100
500 000 - 1 mill.489 800-140-300
1 mill. - 5 mill.523 100-4 570-8 700
5 mill. - 10 mill.31 400-1 780-56 600
10 mill. - 50 mill.16 000-2 800-174 400
50 mill. - 100 mill.1 300-610-449 900
Over 100 mill.900-240-255 700
I ALT4 123 000-10 050-2 400
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

En avvikling av skjermingsfradraget i aksjonærmodellen vil kunne påvirke valg av organisasjonsform ved at man stifter deltagerlignede selskaper som for eksempel kommandittselskaper. En avvikling av skjermingsfradraget vil også kunne påvirke finansieringen av selskapene. Skjermingsfradraget skal forhindre vridninger i investeringene og selskapenes finansieringsstruktur som følge av utbytteskatten. En utbytteskatt uten skjerming vil kunne presse opp avkastningskravet på aksjeinvesteringer og føre til at norske investorer vrir investeringer fra aksjer over til obligasjoner, eiendom mv. Tilgangen til ny, norsk egenkapital, og dermed også næringslivets mulighet til å finansiere lønnsomme prosjekter, vil kunne svekkes. Det kan i neste omgang virke inn på de samlede skatteinntektene.
Beregningene ovenfor er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2011. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2013. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.