Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:811 (2018-2019)
Innlevert: 25.01.2019
Sendt: 28.01.2019
Besvart: 01.02.2019 av helseminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Har regjeringen i Granavollen-plattformen åpnet for sykehus, akuttilbud eller fødeavdeling i Alta?

Begrunnelse

I regjeringsplattformen fra Granavollen står det at regjeringen vil «gjennomføre en prosess med kommunene i Vest-Finnmark om å bygge ut spesialisthelsetjenestetilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der. I forbindelse med vurderingen av den nye regionreformens konsekvenser for inndelingen av helseforetaket, foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN.» I Altaposten 18. januar omtales dette punktet fra regjeringsplattformen. Finnmark Venstres Trine Noodt siteres på at «det må bety utbygging av fødeavdeling og akuttilbud, i praksis sykehus.» Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt fra FRP sier at «den nye strukturen hvor Klinikk Alta blir en del av UNN-systemet, gjør at målet om fullverdig fødeavdeling er realistisk.» Når Altapostens overskrift er at regjeringen åpner for Alta-sykehus, er det ønskelig å få avklart om det er slik punktet er ment å tolkes. I behandlingen av Dokument 8:12 S (2017–2018) i Stortinget i desember 2017, understreket flertallet i helse- og omsorgskomiteen at det skal etableres stedlig ledelse ved Klinikk Alta, at det kommer CT/MR i Alta i løpet av 2019, og at det i denne sammenheng etableres slagalarm koblet opp mot nevrolog, noe som gjør at en kan starte trombolyse-behandling ved slag i Alta. Flertallet viste til at Helse Nord har fått i oppdrag i etablere flere hjemler for avtalespesialister og at flere av disse skal lokaliseres til Alta. Flertallet pekte på at målet for Klinikk Alta mot 2020 er å doble poliklinikk- og dagkirurgitilbudet sammenlignet med dagens nivå, at en viderefører dagens nivå på medisinsk dagbehandling, og øker fra 9 til 20 senger for somatisk behandling, hvorav 6 er kommunale, at antallet ultralydundersøkelser skal økes og at man i tillegg får en et nytt tilbud for tyngre rusbehandling. Disse flertallets merknader for å styrke spesialisthelsetjenesten i Alta er representanten kjent med, og spørsmålet er knyttet til om plattformen åpner for noe mer enn dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I foretaksmøte med de regionale helseforetakene 16. januar i 2018 ble det gitt en presisering av innretningen på tilbudet i Alta, med bakgrunn i debatten som var i Stortinget i desember 2017 om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Videre ble det med bakgrunn i Jeløya-plattformen avholdt et nytt foretaksmøte med Helse Nord 26. februar 2018. Helse Nord fikk da i oppdrag å gjennomføre en prosess med de kommunene i Vest-Finnmark som naturlig sogner til klinikk Alta, for å vurdere om det er tilbud som det er naturlig å etablere, utover det som ligger i planer og oppdraget som ble gitt i foretaksmøte 16. januar 2018.
Det nye oppdraget åpnet ikke for en ny utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Rammen for arbeidet er at akuttilbudet og fødeavdelingen i Hammerfest skal bestå og ikke svekkes. I arbeidet skal en spesielt se på funksjoner og medisinsk-teknologiske løsninger som bidrar til å skape trygghet og redusere unødig transport, slik at pasientene kommer raskest mulig til riktig behandlingsnivå.
Punktet i Granavollen-plattformen om at regjeringen vil "gjennomføre en prosess med kommunene i Vest-Finnmark om å bygge ut spesialisthelsetjenestetilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der" er en gjentakelse fra tilsvarende punkt i Jeløya-plattformen. Denne prosessen er i gang. Hvilke ytterligere spesialisthelsetjenestetilbud på klinikk Alta som vil bli etablert som følge av dette arbeidet er dermed ikke klart enda. Mandatet for dette arbeidet er ikke endret.