1. Innledning

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i:

-	lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd

-	lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt

-	lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

-	lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

-	lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

-	lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere

-	lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

-	lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

-	lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

-	lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

-	lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

-	lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til avtalefestet pensjon

-	lov av 11. juni 1993 nr. 71 om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd m.v.

       Forslagene gjelder:

1.	Oppheving av adgangen til å gi forskrift om fastsetting av inntektsgrunnlaget for sykepenger til sjømenn på skip i utenriksfart.

2.	Innføring av rett til sykepenger for statsansatte som mottar ventelønn.

3.	Endringer i pensjonsordningen for sykepleiere som følge av tariffavtale om pensjon fra fylte 64 år m.v.

4.	Oppdatering av lovtekst som følge av lov av 11. juni 1993 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og i visse andre lover (yrkesrettet attføring).

5.	Oppdatering og klargjøring av lovtekst i trygderettsloven.

2. Oppheving av adgangen til å gi forskrift om fastsetting av inntektsgrunnlaget for sykepenger til sjømenn på skip i utenriksfart.

Folketrygdloven § 3-14 nr. 2

       Departementet foreslår at hjemmelen til å gi særskilte regler om fastsetting av inntektsgrunnlaget for sykepenger til sjømenn oppheves.

       Etter en opphevelse av forskriften vil sjømenn i utenriksfart få sykepenger etter de samme regler som gjelder for andre arbeidstakere i et arbeidsforhold. For sjømenn som omfattes av fastlønnsordninger, vil dette ikke innebære noen endring i forhold til gjeldende regler.

       Som begrunnelse vises det spesielt til at det i dag i stor utstrekning praktiseres fastlønnsordninger for sjømenn. Departementet finner også at hensynet til forenkling må tillegges stor vekt.

       Endringen foreslås å tre i kraft 1. juli 1994 og gis virkning for nye tilfeller.

       Det framholdes at endringen ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning, og at den administrativt vil innebære en vesentlig forenkling.

       Komiteens flertall, lederen, Vidar Bjørnstad, Mimmi Bæivi, Anders Hornslien, Asmund Kristoffersen og Signe Øye fra Arbeiderpartiet, Ola Gløtvold, Inga Kvalbukt og Tove Kari Viken fra Senterpartiet, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh fra Høyre, Magnar Sortåsløkken fra Sosialistisk Venstreparti og Valgerd Svarstad Haugland fra Kristelig Folkeparti, støtter forslaget som vil medføre at de vanlige regler for fastsetting av inntektsgrunnlaget for sykepenger som gjelder for arbeidstakere, også skal gjelde for sjømenn.

       Flertallet merker seg at bakgrunnen for særregler for sykepenger til sjøfolk først og fremst var varierende arbeids- og inntektssituasjon, men at begrunnelsen etter hvert har mistet sin betydning fordi de fleste sjøfolk i dag omfattes av fastlønnsordninger. Flertallet vil påpeke at sykepengegrunnlaget etter endringen også vil bli fastsatt ved forskrift der det er spesielle regler vedrørende skiftende arbeids- og inntektsforhold, f.eks. provisjonsinntekt, serveringspenger og tidsbegrensede arbeidsforhold. Flertallet forutsetter derfor at opphevelse av de særskilte forskrifter for sjømenn i praksis ikke vil bety noen vesentlige endringer.

       Flertallet vil ellers vektlegge hensynet til behov for forenkling av et svært komplisert og detaljert regelverk, slik at de vanlige reglene for arbeidstakere kan anvendes i størst mulig utstrekning.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, John Alvheim, går imot departementets forslag om at hjemmelen til særskilte regler for fastsetting av inntektsgrunnlag for sykepenger til sjømenn oppheves. Dette medlem kan ikke se at departementet i proposisjonen har tilstrekkelig dokumentert at en omlegging av fastsetting av inntektsgrunnlaget for sykepenger til sjømenn ikke vil medføre reduserte ytelser for den enkelte. Dette medlem viser ellers til de uttalelser som er tatt inn i proposisjonen fra henholdsvis Norsk Styrmannsforening og YS som begge stiller seg skeptisk til den omlegging for fastsetting av inntektsgrunnlaget for sykepenger til sjømenn, slik det er fremmet i proposisjonen. Dette medlem vil videre presisere viktigheten for rekruttering til sjømannsyrket at de særregler som hittil har vært gjeldende, fortsatt blir opprettholdt. Så langt dette medlem kan se, er departementets viktigste begrunnelse for en omlegging å forenkle systemet, men dette medlem kan ikke akseptere at det er god nok grunn hvis dette kan føre til en materiell endring for norske sjøfolk i utenriksfart.

3. Sykepenger til statsansatte som mottar ventelønn.

Folketrygdloven § 3-16

       Statens Pensjonskasse som administrerer og utbetaler ventelønn, har tatt spørsmålet for ventelønnsmottakere opp med Administrasjonsdepartementet og Rikstrygdeverket.

       Siden ventelønn må betraktes som en form for arbeidsledighetstrygd, finner Pensjonskassen det rimelig at ventelønnsmottakere gis tilsvarende rett til sykepenger som dagpengemottakere.

       Pensjonskassen mener dessuten at inntektssikring under midlertidig arbeidsuførhet på grunn av sykdom bør administreres av trygdeetaten som også skal følge opp sykmeldte.

       Pensjonskassen viser også til at sykepenger i praksis ofte er blitt utbetalt til ventelønnsmottakere.

       Administrasjonsdepartementet er enig med Pensjonskassen i at det bør innføres tilsvarende rett til sykepenger fra folketrygden for ventelønnsmottakere som for mottakere av dagpenger.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår på denne bakgrunn en endring av folketrygdloven § 3-16. Departementet er enig i at ventelønn må betraktes som en form for arbeidsledighetstrygd for statsansatte, og at det derfor er naturlig at ventelønnsmottakere gis tilsvarende rett til sykepenger som mottakere av dagpenger.

       Endringen foreslås å tre i kraft straks og gis virkning også for løpende tilfeller.

       Endringene vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

       Komiteen er enig i forslaget om at statsansatte som er ventelønnsmottakere, gis tilsvarende rett til sykepenger som dagpengemottakere. Komiteen viser til at ventelønnsmottakere i utgangspunktet har krav på dagpenger, og ventelønn må på denne bakgrunn kunne betraktes som en form for arbeidsledighetstrygd for statsansatte. Det framgår også at mottakere av ventelønn må være tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

       Komiteen registrerer også at sykepenger i praksis ofte er blitt utbetalt til ventelønnsmottakere, og videre at det er tvilsomt om det er hjemmel for å utbetale ventelønn under sykdom p.g.a. kravet om « reell arbeidssøker ». Komiteen finner det naturlig at inntektssikring under midlertidig arbeidsuførhet på grunn av sykdom administreres av trygdeetaten som også skal følge opp sykmeldte.

4. Endringer i pensjonsordningen for sykepleiere som følge av tariffavtale om pensjon fra fylte 64 år m.v.

Lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

       Sosial- og helsedepartementet foreslår en presisering i lov om pensjonsordning for sykepleiere som sikrer rett til alderspensjon etter fylte 65 år også for arbeidstaker som har fratrådt etter ordningene med avtalefestet pensjon fra fylte 64 år.

       Videre mener departementet at et medlem fra kommunal tjenestepensjonsordning som fratrer med en løpende avtalefestet pensjon, bør stille i samme situasjon som et medlem som fratrer med pensjon fra tjenestepensjonsordningen. Det foreslås derfor en justering i § 10 første ledd første punktum.

       Pensjonen fra folketrygden stoppes ved utløpet av dødsmåneden, og reglene i Statens Pensjonskasse innebærer derfor at det skal utbetales bruttopensjon i to måneder etter dødsmåneden, mens det i Pensjonsordningen for sykepleiere bare utbetales pensjon for en måned etter dødsmåneden. Departementet finner det rimelig at samme regler som nå gjelder både i Statens Pensjonskasse, Felles kommunal pensjonsordning, de to pensjonsordningene for leger og de fleste kommunale pensjonskasser, også gjennomføres i Pensjonsordningen for sykepleiere.

       I samsvar med forslag fra styret i Pensjonsordningen for sykepleiere, foreslår departementet en tilføyelse i §§ 11 og 12 om at når avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen i ytterligere en måned.

       I samsvar med styrets forslag foreslås videre at når mannlig mottaker av avtalefestet pensjon dør, skal enken ha enkepensjon slik som når et mannlig medlem av pensjonsordningen dør. Enkepensjonen skal beregnes som om avdøde mottok vanlig alderspensjon.

       Lovendringene foreslås å tre i kraft straks. Arbeidsgivertilskuddet ble hevet til 9,9 % av pensjonsgrunnlaget (inklusiv arbeidstakers andel på 2 % av pensjonsgrunnlaget) fra 1. januar 1994.

       Endringene har for øvrig ikke administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for kommunene/fylkeskommunene. Endringene belaster ikke folketrygden.

       Komiteen merker seg at de foreslåtte endringene innebærer at sykepleiere som benytter seg av ordningen med avtalefestet pensjon fra 64 år, ikke skal miste rettigheter i forhold til tjenestepensjon, og for øvrig at pensjonsreglene for sykepleiere i større grad blir i samsvar med øvrige offentlige pensjonsordninger. Komiteen støtter de framsatte forslagene.

5. Oppdatering av lovtekst som følge av lov av 11. juni 1993 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og i visse andre lover (yrkesrettet attføring). Endret terminologi for attføringspenger

       Ved lov 11. juni 1993 ble folketrygdlovens kapittel 5 om ytelser under attføring m.v. delt i kapittel 5A Ytelser under medisinsk rehabilitering m.v. og kapittel 5B Ytelser under yrkesrettet attføring. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 1994 og er en følge av at ansvaret for yrkesrettet attføring fra denne dato er overført til arbeidsmarkedsetaten.

       For bedre å markere skillet mellom de ulike stønadssituasjonene, ble det gjort endringer i terminologien. Betegnelsen attføringspenger ble erstattet av betegnelsen rehabiliteringspenger og foreløpig uførestønad fra henholdsvis attføringspenger under medisinsk behandling og attføringspenger i ventetid før uførepensjon kan tilstås, se folketrygdloven § 5A-4. Betegnelsen attføringspenger er etter dette forbeholdt stønad til livsopphold under yrkesrettet attføring, se § 5B-7.

       En rekke bestemmelser i folketrygdlovens øvrige kapitler inneholder fortsatt enkelte henvisninger til « kapittel 5 » eller til bestemte paragrafer i kapitlet slik det lød før endringsloven av 11. juni 1993 nr. 84. Likeledes forekommer fortsatt betegnelsen attføringspenger alene der begrepet etter lovendringen forutsettes å omfatte attføringspenger og rehabiliteringspenger og foreløpig uførestønad.

       Departementet foreslår at de aktuelle lovbestemmelser justeres i samsvar med den nye kapittelinndelingen og endrede betegnelser.

       Ordet attføringspenger forekommer i tillegg i en rekke andre lover utenfor folketrygdloven.

       Departementet foreslår at disse oppdateres i samsvar med den endrede terminologi. De fleste av de aktuelle lovbestemmelsene kan tilpasses folketrygdlovens begrepsbruk ved at betegnelsene rehabiliteringspenger og foreløpig uførestønad føyes til.

       I samråd med Finansdepartementet foreslår Sosial- og helsedepartementet at det presiseres i lovteksten at særfradrag etter skatteloven § 77 nr. 2 er begrenset til å omfatte pensjon og foreløpig uførestønad. Ordet attføringspenger foreslås følgelig erstattet med betegnelsen foreløpig uførestønad. Skatteloven § 77 nr. 3 foreslås gitt tilsvarende tilføyelse som i de øvrige bestemmelser hvor betegnelsen attføringspenger forekommer.

       Skatteloven § 24 nr. 3 bokstav c viser til « attføringshjelp etter § 5-3 ». Riktig henvisning skal her være « attføringshjelp etter § 5A-3 og attføringsstønad etter § 5B-8 ».

       Enkepensjon i pensjonstrygden for sjømenn ytes til den som har omsorg for barn under 18 år eller er over 55 år, jf. lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 6 nr. 2. Det foreslås at det presiseres i lovteksten at retten til pensjon etter pensjonstrygdloven § 6 nr. 3 forbeholdes enker som får uførepensjon eller foreløpig uførestønad fra folketrygden.

       Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks. Endringene er kun av redaksjonell karakter og vil følgelig ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

       Komiteen har ingen merknader til forslagene.

6. Oppdatering av trygderettsloven.

Lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

       Før 1969 var det bare Trygderetten som kunne se bort fra at fristen for anke til Trygderetten var oversittet samt gi en anke oppsettende virkning. Ved lovendring av 19. juni 1969 ble også ankemotparten gitt adgang til å treffe slike beslutninger. Meningen var at dersom ankemotparten så bort fra oversittelsen eller ga anken oppsettende virkning, skulle Trygderetten legge dette til grunn uten å foreta en egen vurdering av spørsmålet.

       Slik trygderettsloven § 10 tredje og fjerde ledd samt § 14 andre ledd første punktum er formulert, kan det imidlertid synes som om det er nødvendig at flere instanser tar stilling til spørsmålet. For å unngå tvil på dette punkt, foreslår departementet at ordet « og » i § 10 fjerde ledd og § 14 annet ledd første punktum erstattes med « eller ». I § 10 tredje ledd erstattes « og i tilfelle » med « eller ».

       Trygderettsloven § 21 annet ledd har en henvisning til § 13 tredje ledd. Denne henvisningen er ikke lenger korrekt. Henvisningen skal være til sjette ledd, og § 21 foreslås endret i samsvar med dette.

       Departementet foreslår at trygderettsloven § 25 første ledd korrigeres slik at det blir vist til utgifter Trygderetten er ansvarlig for etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

       Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks.

       Endringene er kun av redaksjonell karakter og har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser.

       Komiteen har ingen merknader til forslagene.

7. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover.

I.

I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 1-2 nr. 1 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Trygdet etter denne lov med rett til stønad etter kapitlene 2, 4, 5A, 5B, 7-10 og 12 og § 3A-8 og § 3A-14 er norsk statsborger som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning.

§ 1-2 nr. 2 annet ledd skal lyde:

       Ved sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11, har trygdet som nevnt også rett til stønad etter bestemmelsene i kapitlene 2, 3, 5A og 5B.

§ 1-5 annet ledd skal lyde:

       Den tid vedkommende med hjemmel i § 1-2 nr. 2 er trygdet med rett til stønad etter kapitlene 2, 3, 3A, 4, 5A, 5B, 9 og 11 gir ikke grunnlag for opparbeidelse av andre rettigheter etter denne lov, med mindre han samtidig er trygdet etter annen bestemmelse.

§ 1-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Når vilkår for rett til ytelser fravikes, jf. §§ 5A-1, 5B-2, 5B-3, 8-1, 10-1, 10-11 nr. 1, 12-1 og 19-3, kan ytelser tilstås også den som ikke er trygdet etter denne lov.

§ 3-14 nr. 2 oppheves.

§ 3-16 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:

       Det samme gjelder den som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får ventelønn som nevnt i lov om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6. Inntektsgrunnlaget for sykepenger pr. uke fastsettes til samme beløp som dagpenger etter § 4-3 nr. 5 eller ventelønn utgjør pr. uke.

§ 3-16 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 8-2 tredje ledd skal lyde:

       Når grunnstønad og hjelpestønad gis sammen med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger, etterlattepensjon eller alderspensjon, og grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal også grunnstønad og hjelpestønad avkortes tilsvarende.

§ 11-14 skal lyde:

       Kongen gir nærmere forskrifter om fastsettelse av pensjon til den som samtidig fyller vilkårene for rett til ytelser etter dette kapittel og et av kapitlene 3, 5A, 5B, 7, 8 eller 10.

§ 13-10 skal lyde:

       Etter forskrifter som fastsettes av departementet, kan Rikstrygdeverket inngå pris- og leveringsavtaler for tekniske og andre hjelpemidler som er nevnt i lovens kapittel 2 og 5A, herunder førerhunder for synshemmede.

§ 14-8 annet ledd skal lyde:

       Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter kapittel 2, 3, 5A, 5B, 8 eller 11, uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

§ 14-9 første ledd skal lyde:

       Krav om stønad etter kapittel 2 og krav på engangsytelser etter kapittel 5A og kapittel 5B kan ikke gjøres gjeldende hvis det er gått mer enn seks måneder etter kravet kunne ha vært satt fram.

§ 14-9 sjette ledd første punktum skal lyde:

       Ved etterbetaling av pensjon, overgangsstønad, rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger skal det gjøres fradrag for forsørgingstillegg som er utbetalt til forsørging av vedkommende for samme tidsrom.

§ 16-1 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Utgiftene til ytelsene etter § 3A-8 og § 3A-14, § 5A-8, § 7-3 nr. 3, § 8-2, § 8-4 nr. 3 tredje ledd, § 10-2, § 10-3, § 10-9 og kapittel 12 i loven her og til tilbakebetaling etter barneloven § 62 dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten.

II.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt skal følgende bestemmelser lyde:

§ 42 nr. 3 bokstav c femte strekpunkt.

-	attføringshjelp etter § 5A-3 og attføringsstønad etter § 5B-8

§ 77 nr. 2 og 3.

       2. Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skatteyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 5A-4 nr. 5 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.

       3. Andre skatteytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger, grunnstønad eller hjelpestønad etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.

III.

I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal følgende bestemmelser lyde:

§ 18 nr. 1 tredje ledd.

       Har invaliden rett til rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

§ 18 nr. 1 sjette ledd.

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte som for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

IV.

I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal følgende bestemmelser lyde:

§ 23 nr. 1 tredje ledd.

       Har invaliden rett til rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

§ 23 nr. 1 sjette ledd.

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

V.

I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

§ 5 nr. 1 første ledd bokstav b skal lyde:

       b) Fra og med kalendermåneden etter den måned pensjonisten fyller 67 år eller fra og med den kalendermåned pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, utgjør årspensjonen kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet, og kr 29,00 for hver fartsmåned som overordnet. For pensjonist som har slik ytelse fra folketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon, utgjør årspensjonen det beløp som er nevnt i foregående punktum for en forholdsmessig del av fartsmånedene før 1. januar 1967 som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.

§ 5 nr. 2 skal lyde:

       Alderspensjon for fartstid etter 31. desember 1966 ytes til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år eller til den kalendermåned pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For pensjonist som har slik ytelse fra folketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon, bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.

§ 6 nr. 3 skal lyde:

       Enke som ikke får pensjon etter nr. 2, skal likevel ha rett til pensjon dersom hun får uførepensjon eller foreløpig uførestønad fra folketrygden.

§ 34 nr. 1 første ledd bokstav e skal lyde:

       e) på det tidspunkt vilkårene i bokstav a-d er oppfylt, ikke får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

§ 34 nr. 2 annet ledd skal lyde:

       Har arbeidstakeren ytelse fra folketrygden som nevnt i nr. 1 første ledd bokstav e for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon, skal tilbakebetaling gis med 50 prosent av beløpet etter første ledd.

§ 48 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Dersom summen av alderspensjon til person som ikke er fylt 67 år og uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, blir mindre enn hva alderspensjonen ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt slik ytelse fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, gis det et tillegg i alderspensjonen som tilsvarer forskjellen.

§ 48 nr. 2 første ledd siste punktum og andre ledd oppheves.

VI.

I lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal § 13 fjerde ledd lyde:

       Alderspensjonen opphører likeledes når pensjonisten får rett til uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden beregnet for mindre enn hel uførhet, faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til uføregraden i folketrygden.

VII.

I lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere skal § 8 annet ledd lyde:

       Alderspensjon opphører fra og med kalendermåneden etter den måned da pensjonisten fylte 67 år eller fra og med den kalendermåned da pensjonisten får rett til uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, eller attføringspenger etter loven om folketrygd for hel uførhet eller tar ut full avtalefestet pensjon som nevnt i samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Er ytelsen fra folketrygden beregnet for mindre enn hel uførhet eller det tas ut delpensjon fra avtalefestet pensjonsordning faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til pensjonsgraden i folketrygden og ordningen for avtalefestet pensjon. I slike tilfeller skal det, så fremt pensjonisten er godskrevet minst 750 premieuker i alt, ved beregning av pensjonen fra pensjonstrygden ikke regnes med et lavere antall premieuker enn 1.100.

VIII.

I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal følgende bestemmelser lyde:

§ 19 annet ledd.

       Bestemmelsene i nr. 1 og 3 gjelder tilsvarende for samordning av tjenestepensjon med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter loven om folketrygd. Er ytelsen fra folketrygden ikke bereknet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig.

§ 20 tredje ledd.

       Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for samordning av pensjon fra personskadetrygd med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter loven om folketrygd. Er ytelsen fra folketrygden ikke bereknet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig.

§ 21 tredje ledd.

       Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder tilsvarende for samordning av pensjoner fra tjenestepensjonsordning, personskadetrygd og uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter loven om folketrygd.

IX.

I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal følgende bestemmelser lyde:

§ 11 nr. 4 første og annet ledd.

       4. Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd , svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

       Til person som forsørger ektefelle eller barn skal det i tilfelle som nevnt i første ledd bare utbetales en så stor del av pensjon eller sykepenger etter denne lov, som sammen med de sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp, samt pensjon etter §§ 19 og 22 i denne lov.

§ 12 nr. 3 fjerde ledd.

       Dersom den skadede har rett til rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

§ 19 nr. 1 tredje ledd.

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte, for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

X.

I lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal følgende bestemmelser lyde:

§ 7 tredje ledd.

       Rett til alderspensjon har også medlem som fratrer etter fylte 65 år når dette er bestemt i tariffavtale. Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt etter ordningen med avtalefestet pensjon fra fylte 64 år. Departementet kan gi nærmere regler.

§ 10 første ledd første punktum.

       Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års pensjonsgivende tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller etter ordningen med avtalefestet pensjon fra fylte 64 år, har han rett til oppsatt alderspensjon fra den pensjonsalder som gjelder for stillingen.

§ 11 første ledd nytt tredje punktum.

       Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen i ytterligere en måned.

§ 12 første ledd nytt tredje punktum.

       Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen i ytterligere en måned.

§ 19 første ledd nytt andre punktum.

       Det samme gjelder når mannlig mottaker av avtalefestet pensjon fra fylte 64 år dør.

§ 19 annet ledd nytt andre punktum.

       Med alderspensjon i denne sammenheng menes alderspensjon beregnet etter lovens § 9, bokstavene a og b.

XI.

I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal følgende bestemmelser lyde:

§ 10 tredje ledd.

       Trygderetten, ankemotparten eller det forvaltningsorgan hvis vedtak det ankes over, kan i særlige tilfeller forlenge ankefristen.

§ 10 fjerde ledd.

       Trygderetten eller ankemotparten kan se bort fra at ankefristen er oversittet, når de finner at særlige grunner taler for det.

§ 14 annet ledd første punktum.

       Når særlige grunner taler for det, kan rettens formann eller ankemotparten bestemme at gjennomføringen av det påankede vedtak helt eller delvis skal utsettes til anken er avgjort.

§ 21 annet ledd første punktum.

       I den utstrekning rettens grunngiving faller sammen med den som er gitt i ankemotpartens utredning i henhold til lovens § 13 sjette ledd, er det tilstrekkelig å henvise til denne.

§ 25 første ledd.

       Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for den ankende part, kan retten bestemme at ankemotparten helt eller delvis skal bære de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part, herunder også utgifter som Trygderetten er ansvarlig for etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

XII.

I lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til avtalefestet pensjon skal § 2 første ledd bokstav f lyde:

       f) Pensjon fra ordningen må ikke kunne ytes for tidsrom hvor det ytes rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden.

XIII.

I lov av 11. juni 1993 nr. 71 om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd, lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. og i visse andre lover gjøres følgende endring:

I lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal § 6 andre ledd andre punktum lyde:

       Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdlovens § 5B-13 første ledd, fødselspenger etter folketrygdlovens kapittel 3 A og kapittel 3 B, stønad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.

XIV.

Ikrafttredelse og overgangsregler

1.

Endringene i folketrygdloven § 1-2 nr. 1 tredje ledd, § 1-2 nr. 2 annet ledd, § 1-5 annet og fjerde ledd, § 8-2 tredje ledd, § 11-14, § 13-10, § 14-8 annet ledd, § 14-9 første og sjette ledd, § 16-1 nr. 1 første ledd, i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt § 42 og § 77, lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner § 18 , lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23, lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 5 , 6 , § 34 og § 48, lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere § 13 , lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 8 , lov av 6 juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 19, 20 og 21 , lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd § 11 , 12 og 19 , lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 7 , 10 , 11 , 12 og 19 , lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 14, § 21 og § 25 og endringen i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til avtalefestet pensjon § 2 trer i kraft straks.

2.	Endringene i folketrygdloven § 3-16 trer i kraft straks og gis også virkning for løpende tilfeller.

3.	Endringen i lov av 11. juni 1993 nr. 71 om endringer i folketrygdloven m.v. trer i kraft 1. juli 1994.

4.	Endringene i folketrygdloven § 3-14 nr. 2 trer i kraft 1. juli 1994 og gis virkning for nye tilfeller.

Oslo, i sosialkomiteen, den 19. mai 1994.

Sylvia Brustad,

Vidar Bjørnstad,

Valgerd Svarstad Haugland,

leder.

ordfører.

sekretær.