Stortingsrepresentantene Lisbeth Holand og Jorunn Hageler fremsatte 27. februar 1997 følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa umiddelbart sammen med fiskernes organisasjoner gå igjennom det nye regelverket for garantilottordninga og fremme forslag om forskrifter som sikrer fiskere de samme rettigheter som de hadde før 1. januar 1996. »
Forslagsstillerne viser til at garantilottordninga for fiskere og fangstfolk gjennom mange års bruk har vært et sentralt sikkerhetsnett i perioder med strenge reguleringer, omsetningsvansker og dårlig vær. Det hevdes at endringene i forskriftene for ordninga særlig har rammet kystfiskeflåten, og at ekstremt dårlige værforhold så langt i 1997 har aktualisert det faktum at forskuddsordninga nå er falt vekk. Forslagsstillerne mener at dette har skapt uholdbare økonomiske forhold for både mannskap og båteiere i kystfiskeflåten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Snøfrid Skaare, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til det framsatte forslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Framskrittspartiet, viser til at garantilottordningen for fiskere er finansiert over støtten til fiskerinæringen og inngår som en del av forhandlingen mellom staten og Norges Fiskarlag om tiltak for fiskerinæringen. For 1997 ble det oppnådd enighet mellom partene om den økonomiske rammen for støtten og som ble lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 Tl.06 (1996-1997). Stortinget sluttet seg til forslaget.
Flertallet viser også til at en arbeidsgruppe med representanter fra Fiskeridepartementet, Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund og Garantikassen, 1. september 1995 la fram innstilling om endring i garantiordningen. Mandatet til arbeidsgruppen var bl.a. å vurdere forskjellige måter å øke næringens egenfinansiering av garantilotten på. Forskriftene ble med utgangspunkt i arbeidsgruppens forslag endret for 1996 og fra 1. januar 1997.
Norges Fiskarlag har i brev til komiteen redegjort for sitt syn og påpekt at den ikke var enige i innholdet i de endringer som er foretatt og det at forskriftene ble endret før arbeidsgruppens forslag var underlagt konsekvensutredning. Det blir spesielt vist til at arbeidsgruppen selv mente det var nødvendig med en inngående analyse før det ble tatt stilling til gjennomføring av de ulike forslag.
Flertallet viser til at grunnlaget for et lønnsomt fiske så ut til å ligge godt til rette for 1997, med rekordhøge kvoter for torsk og sild. Utviklingen i torskefiskeriene har dessverre vært negativ i de første månedene av året på grunn av dårlig vær med landligge og sent innsig til gytefeltene i Lofoten og langs kysten. Avslutningen av vinterfisket har imidlertid vært positiv. Vårtorskefisket i Finnmark har heller ikke fått den forventede start på grunn av lite innsig av torsk. Utviklingen i torskefisket hittil i år har skapt vanskelige driftsforhold spesielt for de minste fartøyene. Flertallet mener det derfor kan være grunn til å se nærmere på om regelverket for garantiordningen fanger opp de problemer som utviklingen i fisket så langt har skapt for fiskerne.
Flertallet viser til vedlagte brev fra Fiskeridepartementet datert 13. mai 1997 der det går fram at departementet alt har drøftet med Norges Fiskarlag visse endringer av dagens regelverk og at det er enighet om å vurdere en endring i dispensasjonsadgangen fra kravet til minsteinntekt. Likeså at forslaget til endringer skal drøftes med Fiskarlaget før de endelige forskriftsendringene blir satt i verk. Flertallet ser dette som positivt. Flertallet vil imidlertid be Fiskeridepartementet foreta en bredere gjennomgang av regelverket for garantilottordningen sammen med Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund, med bakgrunn i den utvikling vi har hatt i fiskeriene i år, for å se på om det er behov for ytterligere endringer. Flertallet vil understreke at garantiordningen er en viktig del av de sosiale ordningene for fiskerne og som skal være et økonomisk sikkerhetsnett ved betydelig inntektssvikt som følge av uforutsette vanskelige driftsforhold og havarier.
Et annet flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
« Det henstilles til Regjeringen å drøfte behovet for endring i forskriftene for garantilottordningen for fiskere med Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at garantilottordninga skulle sikre fiskere ei minimumsinntekt dersom fisket slo feil i kortere eller lengre tid. Videre kunne fiskere oppnå forskuddslån på garantilotten i påvente av saksbehandling. Dette forskuddslånet blei tilbakebetalt med renter eller trukket av neste minstelott. Denne forskuddslåneordninga er falt bort.
Dette medlem viser videre til at det nå er innført krav om minsteinntekt for å oppnå garantilott. Dette medlem vil understreke at dette kravet under naturgitte forhold vil kunne umuliggjøre for den enkelte fisker å oppnå minstelott. Dette har vært situasjonen for en rekke kystsamfunn denne vinteren pga. ekstreme værforhold og dårlig tilgjengelighet i fisket.
Videre vil dette medlem vise til at samordninga mellom a-trygd for fiskere og garantilottordninga ikke fungerer. I enkelte tilfeller vil fiskere kunne falle utenom begge ordningene over så lange tidsrom at bare andre ordninger i den enkelte kommune kan bidra til at økonomien for den enkelte fisker skal henge sammen.
Dette medlem viser til brev fra Fiskeridepartementet av 13. mai 1997 hvor det blir fremmet påstander om at innstrammingene av garantilottordninga er gjennomført for å hindre såkalte « gjengangere » som « baserte driften på tilskudd ». Dette medlem viser til at de innstramminger som er gjennomført har hatt flere utilsiktede virkninger. Det er derfor grunnlag for å ta opp igjen de endringer i forskriftene som er gjort mht. til nedre netto inntektsgrense, perioden for egengarantiperioden og ordninga med forskuddslån i garantilottordninga. Det må etter dette medlems oppfatning også være rom for å vurdere gjeninnføring av 3 garantiperioder pr. år i stedet for 2 perioder som det er i dag.
Dette medlem er av den oppfatning at eventuelt misbruk av garantilottordninga må rammes av andre tiltak enn generelle endringer i forskriftene som rammer aktive fiskere når de har behov for ordninga.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa umiddelbart sammen med fiskernes organisasjoner gå igjennom regelverket for garantilottordninga og sikre fiskerne de samme rettigheter, bl.a. at forskuddslåneordninga gjeninnføres, som de hadde tidligere. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at garantilottordningen for fiskere blir finansiert innenfor fiskeriavtalen, og inngår som en del av forhandlingene mellom Norges Fiskarlag og staten.
Dette medlem vil minne om Fremskrittspartiets prinsipielle syn om en avvikling av næringsavtaler som innebærer selektiv støtte til næringer, bransjer og bedrifter. Garantilotten er en selektiv tilskuddsordning som dette medlem mener må avskaffes slik at det kan gis et grunnlag for en effektiv fiskerinæring som kan være konkurransedyktig.
Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslaget.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringa umiddelbart sammen med fiskernes organisasjoner gå igjennom regelverket for garantilottordninga og sikre fiskerne de samme rettigheter, bl.a. at forskuddslåneordninga gjeninnføres, som de hadde tidligere.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Det henstilles til Regjeringen å drøfte behovet for endring i forskriftene for garantilottordningen for fiskere med Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund.
|
Oslo, i næringskomiteen, den 14. mai 1997.
|
| Svein Ludvigsen, |
Peter Angelsen, |
William Engseth, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra Fiskeridepartementet, statsråden, til næringskomiteen, datert 13. mai 1997.
Jeg viser til Næringskomiteens brev av 21. april 1997.
I Dok.nr.8:55 (1996-1997) foreslås at regelverket for garantiordningen endres slik at fiskerne får de samme rettighetene som før 1. januar 1996.
Garantilotten er en tilskuddsordning som blir finansiert innenfor støtteavtalen som årlig blir fremforhandlet mellom Norges Fiskarlag og Staten. Den omforente avtale blir forelagt Stortinget til godkjenning ved salderingen av statsbudsjettet.
Støtteavtalens omfang er sterkt redusert over de siste år, slik at rammen, som for 1990 ble fastsatt til 1.125 mill kr, er redusert til 90 mill. kr i 1997. Årsaken til reduksjonen i støtteavtalens rammebeløp er i hovedsak næringens økende evne til selv å drive lønnsomt. Fordelingen av totalrammen til ulike formål framkommer etter fordelingsforhandlinger mellom Norges Fiskarlag og Staten. Avsatte midler til garantilotten representerer derfor en prioritering både fra myndighetenes side og fra næringens side. Parallelt med reduksjonen i rammebeløpet er avsetningen til garantilott redusert fra 153 mill. kr i 1990 til 20 mill. kr i 1997.
Forskrift for garantiordningen ble endret ved kgl.res av 22. desember 1995 og 20. desember 1996. Ved kgl.res av 22. desember 1995 ble det innført to nye bestemmelser i garantiordningen for fiskere. For det første ble det fastsatt en bestemmelse om krav til minsteinntekt for tilskudd. Dessuten ble det innført en bestemmelse om at en fisker ikke kan motta mer enn 150% av maksimalt tilskudd i løpet av to påfølgende garantiperioder. Bakgrunnen for endringene var at flere arbeidsgrupper med representanter for både Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet var blitt oppmerksom på at enkelte fiskere baserte driften på tilskudd. Det var enighet med Norges Fiskarlag om at det måtte foretas innstramminger i regelverket med sikte på å hindre bevisste gjengangere. En fastsatte dermed bl.a. en nedre netto inntektsgrense på H ganger grunnbeløpet for å være berettiget til tilskudd i en garantiperiode.
Ved kgl.res av 20. desember 1996 ble garantiordningen endret igjen. Bestemmelsen om krav til minsteinntekt ble gjort dispensabel i spesielle tilfeller. Forøvrig ble egengarantiperioden endret fra 16 til 15 uker og ukegarantien ble oppjustert fra 1.850,- til 1.900,-. Alle endringene ble gjort med virkning fra 1. januar 1997. Bakgrunnen for at kravet til minsteinntekt ble gjort dispensabel i spesielle tilfeller, var at en så at minsteinntektsbestemmelsen rammet andre enn de som kunne karakteriseres som gjengangere, nemlig de fiskere som hadde vært hindret fra å oppnå en tilstrekkelig inntekt på grunn av uheldige omstendigheter.Jeg har i møte med ledelsen for Norges Fiskarlag den 29. april 1997 drøftet garantiordningen og da særlig kravet til minsteinntekt. Det var der enighet om vurdere en endring i dispensasjonsadgangen fra kravet til minsteinntekt slik at det blir noe større fleksibilitet i regelverket. Dette arbeidet er i gang allerede. Fiskeridepartementet vil drøfte saken med Norges Fiskarlag før det fremmes en kgl.res om endringer. Jeg vedlegger til orientering regelverket gjeldende etter 1. januar 1996 og regelverket gjeldende før 1. januar 1996.