I proposisjonen fremmes 130 klagesaker om billighetserstatning.
Av de 130 klagesakene i proposisjonen, ble de 124 første
fremmet i St.prp. nr. 87 (2000-2001). Denne ble ikke tatt opp til
behandling etter stortingsvalget, og klagesakene fremmes nå på nytt
i St.prp. nr. 30 (2001-2002).
I retningslinjene for behandling av billighetserstatningssaker
som ble vedtatt av Stortinget 26. oktober 1999 og trådte
i kraft 20. november 1999, ble klageretten over vedtak fattet av
Billighetserstatningsutvalget opphevet. Klagene som fremmes i denne
proposisjonen ble fremsatt for Justisdepartementet før
20. november 1999.
Etter redegjørelsen for Billighetserstatningsutvalgets arbeid
inntatt i St.prp. nr. 35 (2000-2001), har utvalget behandlet til
sammen 257 saker. Det er innvilget billighetserstatning i 170 av
sakene med til sammen kr 16 845 000. Erstatningsutbetalingene i
de enkelte sakene ligger mellom kr 30 000 og kr 200 000.
Etter at St.prp. nr. 87 (2000-2001) ble fremmet,
har Billighetserstatningsutvalget behandlet 233 saker. Utvalget
har gitt erstatning i 109 av sakene med til sammen kr 9 580 000.
Erstatningen for de søknadene som er innvilget, ligger
mellom kr 30 000 og kr 200 000.
Det redegjøres for sak nr. 1 til 124
i St.prp. nr. 87 (2000-2001), mens sak nr. 125 til 130 er omtalt
i St.prp. nr. 30 (2001-2002). I sak nr. 1 og sak nr. 113 gis enkelte tilleggsopplysninger
i St.prp. nr. 30 (2001-2002).
En vesentlig del av sakene gjelder søknader
fra personer med samisk bakgrunn som har søkt om erstatning
for mangelfull skolegang under krigen. Klagene er i hovedsak identisk
utformet. Det anføres at staten bør påta
seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det samiske folk.
Fornorskningspolitikken har satt dype spor og påført
det samiske folk store lidelser. Denne politikken verken kan eller
bør forsvares i ettertid. Det anføres at fornorskningspolitikken
satte samene i en særstilling, særlig fordi politikken
var rettet mot et helt folk. Målet var at det samiske folk
skulle opphøre å eksistere. Undertrykkelsen av
det samiske folk har spilt en sentral rolle i utviklingen av de
folkerettslige regler for beskyttelse av urfolk og minoriteter.
Komiteen viser til
at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 220 (1999-2000)
bevilget 75 mill. kroner til et fond som en kollektiv erstatning
for de skadene og den urett som fornorskningspolitikken har påført
det samiske folk. Komiteen mener Stortinget ved dette
har tatt et oppgjør med fornorskningspolitikken, og komiteens
tilråding i den enkelte sak har tatt utgangspunkt i dette.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Søkeren anfører å ha
fått to års skolegang under krigen som følge
av at X skole var stengt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Søkeren
hadde uansett ikke kommet verre ut enn andre i samme situasjon,
og departementet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
denne vurderingen og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det bl.a. at befolkningen
i Finnmark, og særlig samene, ble svært hardt
rammet av krigen. Det vises også til den harde fornorskningspolitikken som
ble ført og som ledet til at søker ikke fullførte
ordinær skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at etter fast praksis danner verken krigen eller fornorskningspolitikken
grunnlag for billighetserstatning, og opprettholder sin tidligere
tilråding.
Av St.prp. nr. 30 (2001-2002) fremgår
at Justisdepartementet etter at St.prp. nr. 87 (2000-2001) ble fremmet,
har mottatt et brev fra søkeren som mener saksbehandlingen
i Utdannings- og forskningsdepartementet inneholder opplagte feil.
Justisdepartementet kan ikke se at brevet inneholder ny informasjon
i saken og har oversendt det til Stortinget som tilleggsinformasjon.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har vært uten skoletilbud
i inntil 3 år i den perioden han var i opplæringspliktig
alder. Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning, og at det opplæringstilbudet
søker fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1935, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var finsk/kvensk-talende, men undervisningen
ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 3 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1935, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk og dansk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 2 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 2 H års skolegang
som følge av krigen. Det følger av praksis at
tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning, og at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1935, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 2 års skolegang.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker anfører at han på grunn av sykdom
ikke begynte på skolen før i 1939. Det er videre
anført at han ikke lærte å lese eller skrive
norsk på skolen. Han var samisk-talende, men undervisningen
ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker hadde tapt ca. 4 H års skolegang, hvorav
ett år som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 3 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har vært uten skoletilbud
i inntil 2 år som følge av krigen. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet fant således
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 1 H års
skolegang. Det følger av praksis at tap av skolegang som
følge av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning.
Det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 4 H års skolegang
som følge av krigen og ytterligere to år ved ikke å benytte
skoletilbudet som ble gitt fra 1938 til 1940. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 3 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Departementet fant således ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 5 H års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet fant således ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt.3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 6 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 5 års skolegang.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 5 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker manglet skoletilbud i minst 1 år
som følge av krigen, og at han rent faktisk kan ha tapt
ytterligere skolegang som følge av krigssituasjonen. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1925, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har hatt skoletilbud hele den periode hun
var i opplæringspliktig alder. Det ble vist til at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at det tap av skolegang søker har lidt, synes å skyldes
2. verdenskrig. Det følger av praksis at tap av skolegang
som følge av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning.
Det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 4 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av krigen og fornorskningspolitikken. Søker
var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt ett års skolegang
som følge av krigen. Det følger av praksis at
tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 6 H års
skolegang, hvorav inntil fire skoleår som følge
av 2. verdenskrig. Det følger av praksis at tap av skolegang
som følge av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker hadde skoletilbud da han var i opplæringspliktig
alder, og at han derfor ikke har tapt skolegang som følge
av 2. verdenskrig. Det ble vist til at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt rundt 3 års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet fant således
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker manglet skoletilbud som følge
av 2. verdenskrig i drøyt ett år i den perioden
han var i skolepliktig alder. Det følger av praksis at
tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Han var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker hadde tapt inntil 4 års
skolegang. Det følger av praksis at tap av skolegang som
følge av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning.
Det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget
fant at uttalelsen om at søker hadde tapt fire års
skolegang var misvisende idet søkeren hadde et reelt undervisningstilbud
på to år under krigen, og ikke har benyttet etterskoleringstilbudet
etter krigen. Billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 5 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker gikk på skolen i 5 år frem
til 1940, og at hans tap av skolegang ikke kan skyldes 2. verdenskrig.
Det ble videre vist til at det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1935, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 2 års skolegang
og at dette synes å skyldes 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
på bakgrunn av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil fire års
skolegang, hvorav inntil 3 år som følge av krigen.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 4 H års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var finsk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 5 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 4 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 3 år
som følge av krigen. Det følger av praksis at
tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker fikk avbrutt sin skolegang av krigen og
gikk 1 år på skolen i 1939/1940. Søker
har videre gått på skole i 1945/1946.
Det følger av fast praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
feilaktige opplysninger er lagt til grunn for vurderingen av hennes
søknad, at hun fikk mindre skolegang enn det som er blitt
lagt til grunn, og at hun aldri ble gjort kjent med at det var skoletilbud
under krigen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 4 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det ble vist til at det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning, og at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt ca. 5 års skolegang.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av krigen og fornorskningspolitikken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning, og fant ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker er samisk-talende.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker ikke kan ha tapt skolegang som følge av
krigen eller manglende skoletilbud, og fant derfor ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 6 skoleår,
hvorav to skoleår som følge av krigen. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av krigen samt fornorskningspolitikken. Søker
var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 2 års skolegang
på grunn av krigen. Det følger av praksis at tap
av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag for
billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har vært uten skoletilbud
i inntil 1 H år. Det følger av praksis at tap
av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag for
billighetserstatning. Departementet fant derfor ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha manglet skoletilbud i 1 år.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 6 H års
skolegang, hvorav inntil 2 H år på grunn av 2.
verdenskrig. Det følger av praksis at tap av skolegang
som følge av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning.
Det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 1 års skolegang
som følge av krigen. Det ble vist til at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt H skoleår som følge
av krigen, samt tre års skolegang som følge av
sykdom. Departementet kunne ikke se at søker hadde kommet
verre ut enn andre i samme situasjon, og billighetserstatning ble
ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1927, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt deler av 1. skoleår
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker ikke kan ha tapt skolegang som følge av
krigen idet det var skoletilbud der søker var hjemmehørende
i hele den perioden søker var i opplæringspliktig
alder. Det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker hadde skoletilbud i hele den perioden hun
var i opplæringspliktig alder. Det ble videre vist til at
det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt 1 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har gått på skole
i minst 6 år, og at hun derfor ikke har tapt vesentlig
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har gått på skole
i 7 år. Det ble vist til at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har fått den undervisning
hun hadde krav på. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker ikke kan ha tapt skolegang som følge av
krigen. Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant
etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1927, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søkerens hjemsted lå slik til at det var vanskelig
for ham å komme til skolen om høsten og våren.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
at det var fullt skoletilbud der søker var hjemmehørende
i hele den perioden søker var i opplæringspliktig
alder. Det ble videre vist til at det etter dagjeldende lovgivning
ikke var noen plikt for skolen til å tilrettelegge spesialundervisning.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 1 års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
på grunn av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har gått på skole
i 7 år. Det ble vist til at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søkers morsmål var kvensk/finsk, men
undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 3 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det ble vist til at det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har fått inntil 6 års
skolegang. Det ble vist til at det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 1 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det opplæringstilbudet
hun fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har fått 7 års
skolegang. Det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1940, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 1 års skolegang.
Det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har fått den skolegangen
hun hadde krav på. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk, og han hadde derfor lite utbytte av undervisningen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har hatt skoletilbud i hele den perioden
han var i opplæringspliktig alder. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har vært uten skoletilbud
i 1 H år mens han var i opplæringspliktig alder.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet
fant således ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 4 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning, og det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 1 års skolegang.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt ca. 3 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 6 H års
skolegang, hvorav inntil 3 H år på grunn av krigen,
og at søkerens eventuelle tap av skolegang før
krigen ikke kan skyldes manglende skoletilbud. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
at det var ubestridt at søker har fått undervisning i
6 år. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1923, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 3 års skolegang,
men at dette ikke skyldes manglende tilbud. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken. Søker
var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt rundt 3 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt rundt 1 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 4 års skolegang
som følge av krigen. Det følger av praksis at
tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Departementet fant således ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 3 års skolegang
som følge av krigen. Det følger av praksis at
tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 3 H års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 5 års skolegang,
hvorav 4 skoleår som følge av 2. verdenskrig.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 4 års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 3 H års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 4 års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har 7 års skolegang og derfor
har fullført grunnskolen. Det opplæringstilbudet
søkeren fikk må vurderes ut fra datidens allmenne
intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 2 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1927, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søkers eventuelle tap av skolegang ikke skyldes
krig eller gjenreisning. Det opplæringstilbudet søkeren
fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Hun var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt inntil 6 års
skolegang som følge av krigen. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet hun fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Hun var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 4 års skolegang.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
hun fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 2 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet han fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Han var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker fikk skolegang i minst 5 år
til sammen. Det ble vist til at svært mange skoler holdt stengt
fra krigsutbruddet, og at det også senere i krigsårene
stadig var skoler som måtte stenge i kortere eller lengre
perioder. Det opplæringstilbudet søkeren fikk må vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1927, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Hun var samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt et H skoleår
som følge av krigen. Det undervisningstilbudet hun fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding, og viser for øvrig til
stortingsvedtaket om å etablere "et eget fond som en kollektiv
erstatning for de skadene og den urett fornorskingspolitikken
har påført det samiske folk".
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har fått undervisning, inkludert
framhaldsskole, i 6 år. Det opplæringstilbudet
hun fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker gikk på skole i 6 år.
Det opplæringstilbudet han fikk må vurderes ut
fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken. Departementet fant
etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker ikke har tapt vesentlig skolegang.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
hun fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 2 års skolegang.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
hun fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at vedtaket i
saken var basert på feil grunnlag og at søker
bare har fått 3 H års skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at dersom søker har fått mindre skolegang
enn antatt, er bakgrunnen for dette krigstilstanden og dette danner
ikke grunnlag for billighetserstatning. Departementet opprettholder
sin tidligere vurdering.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker var samisk-talende, og idet undervisningen foregikk
på norsk, hadde han liten utbytte av denne.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker kan ha tapt 4 års skolegang
som følge av krigen. Det følger av praksis at
tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet han fikk
må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det i hovedsak at
mangelfull utdannelse har ødelagt hans selvfølelse
og verdighet og at staten burde ha hjulpet ham i løpet
av den tiden han var ung.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
finner ikke grunnlag for å endre den opprinnelige tilråding
i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1918, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av fornorskningspolitikken. Familiens fattigdom
gjorde det dessuten nødvendig for ham å ta del
i arbeidet med å forsørge familien. Han var samisk-talende,
men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det bare kan dokumenteres at søkeren gikk på skole
14 uker i 1932, og at det ikke foreligger andre opplysninger om
hans skolegang. Det ble vist til at det opplæringstilbudet
han fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker var samisk-talende, men undervisningen ble holdt
på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har hatt skoletilbud i 6 H år.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Det opplæringstilbudet
hun fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon
med fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke
grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at skolehuset
var okkupert da hun skulle begynne sin skolegang høsten
1944, og at hun dermed ikke fikk startet skolegangen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunn av tapt skolegang som følge
av krigen. Søker anførte videre at som samisk-talende
fikk hun et mangelfull undervisningstilbud som følge av
fornorskningspolitikken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at hun kan ha tapt inntil 1 H års skolegang
som følge av krigen. Undervisningstilbudet hun fikk måtte vurderes
ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken.
Departementet viste til at det etter fast praksis ikke innvilges
billighetserstatning for forhold som skyldes krigen, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at opplysningene
om søkers skolegang fra skoleprotokollene er uriktig, og
at hun totalt kun har hatt 13 ukers skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det ikke gis billighetserstatning på grunn av mangler
som skyldes krigstilstand.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunn av mangelfull skolegang på grunn
av krigen. Søker fikk lite utbytte av undervisningen fordi
den foregikk på norsk, mens hun selv var samisktalende.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker selv anførte at hun hadde skolegang
i 3 H år fra 1943 til 1949. Søkers opplæringstilbud
måtte vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med fornorskningspolitikken,
og etter fast praksis innvilges ikke billighetserstatning for forhold
som skyldes krigen. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det i hovedsak at
fornorskningspolitikken har medført store negative konsekvenser
for hennes liv.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til Innst. S. nr. 220 (1999-2000) hvoretter Stortinget bevilget
75 mill kroner til et fond som en kollektiv erstatning for de skadene
og den urett fornorskningspolitikken har påført
det samiske folk. Departementet opprettholder sin tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av forfrysning på bena
og på grunnlag av mangelfull skolegang som følge
av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken. Søker var
samisk-talende, men undervisningen ble holdt på norsk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 2 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning, og at det opplæringstilbudet
hun fikk må vurderes ut fra datidens allmenne intensjon med
fornorskningspolitikken. Departementet fant etter dette ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning. Statens helsetilsyn
uttalte at søkers forfrysningsskade ikke var dokumentert,
og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til faginstansenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres det at staten bør
påta seg ansvar for tidligere tiders urett overfor det
samiske folk, jf. pkt. 3.1.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning for tapt skolegang som følge av krigen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at ifølge søkers opplysninger, hadde hun mistet 4 H års
skolegang som følge av at tyskerne rekvirerte skoler i
X kommune. Departementet bemerket at det generelt ikke innvilges
billighetserstatning for tapt skolegang som følge av krigen,
og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at manglende dokumentasjon ikke
kan lastes søker, og at kravet om at man må ha kommet
verre ut enn andre i samme situasjon er urimelig. Videre anføres
det at søkers manglende norsk-kunnskaper ville vært
avhjulpet med fullverdig skolegang etter datidens regler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunn av tapt skolegang under 2.
verdenskrig, og for å ha fått psykiske lidelser
som følge av krigen generelt og arrestasjonen av faren
spesielt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anførte
at søker selv oppga å ha gått på skole
i til sammen 4 år. Det foreslå ikke opplysninger
om at hun var kommet vesentlig dårligere ut enn andre i
samme situasjon, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget
tilføyde at lidelser søker ble påført
ved arrestasjonen av faren under krigen heller ikke gir grunnlag for
billighetserstatning. Billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen fastholder søker at hun burde
få billighetserstatning for tapt skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
viste til at søker har hatt skoletilbud i 7 år.
Det følger av praksis at tap av skolegang som følge
av krigen ikke gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet
fant etter dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at søkeren
kun har hatt 4 /2 års skolegang. Det var videre
svært vanskelig med båtskyss da tyskerne rekvirerte
alle større båter og minela fjorden. I tillegg
vises det til at søker var huleboer i 1944 og 1945 som
følge av den brente jords taktikk.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det generelt ikke kan tilrås at søkeren
innvilges billighetserstatning som følge av forhold som
skyldes krigstilstand.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av krigen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt 2 års skolegang
som følge av 2. verdenskrig. Det følger av praksis
at tap av skolegang som følge av krigen ikke gir grunnlag
for billighetserstatning. Departementet fant ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av 2. verdenskrig og fornorskningspolitikken.
Søker anfører at hun tapte
2 års skolegang under krigen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant
det dokumentert at søker gikk 4. klasse i 1946 og at hun
hadde gått 1.-3. klasse før og under krigen. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres bl.a. at søkers
foreldre forsøkte å få barna på skole
etter 1945, men det var ikke noe tilbud. Det anføres videre
at det er urettferdig at andre grupper får erstatning,
men ikke samene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
som følge av krigen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker har tapt inntil 4 H års
skolegang som følge av 2. verdenskrig. Det følger
av praksis at tap av skolegang som følge av krigen ikke
gir grunnlag for billighetserstatning. Departementet fant ikke grunnlag for å anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det i hovedsak at
staten må ta konsekvensene av fornorskningspolitikken og
de praktiske konsekvensene som ble trukket av denne.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1962, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker har i det vesentlige gått på utenlandsk
skole. Søker anførte at forholdene ble lagt dårlig
til rette for henne det året hun gikk på norsk
skole, og at spørsmål om ekstraundervisning ble
avvist av økonomiske årsaker.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
bl.a. at det ikke er dokumentert at undervisningen søker
fikk i 9. klasse ikke var god nok, og at selv om denne kunne ha
vært bedre kan ikke dette tillegges så stor vekt
at det berettiger til billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker i hovedsak
at hun hadde store problemer i alle fag som følge av at
hun ikke var i stand til å skrive norsk, og at hun omtrent
ikke fikk hjelp med dette.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det ikke er dokumentert at skolen avslo anmodningen om ekstra
undervisning av økonomiske eller andre grunner, og opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1944, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilplassering ved
spesialskole og at han i løpet av skolegangen ved x spesialskole
var utsatt for grove fysiske avstraffelser.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant at plasseringen ved x skole var forsvarlig og sannsynligvis
den eneste mulige. Departementet fant ikke grunnlag for å ta
stilling til søkers klage over fysiske avstraffelser m.m.,
men viste til Sivilombudsmannens gransking som ikke gir holdepunkter
for at barna i dag skulle være utsatt for korporlig straff
eller andre overgrep ved x skole. Departementet fant etter dette
ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen fastholdes at søker var feilplassert
ved spesialskole. Han anfører bl.a. at forholdene ved skolen var
preget av fysisk mishandling, underernæring og manglende
helsetilsyn.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1961, har søkt om
billighetserstatning fordi han mener han ikke hadde oppnådd
slike lese- og skriveferdigheter som han burde hatt etter endt skolegang. Søker
mente at plasseringen av ham i spesialskole har medvirket til hans
skrive- og lesevansker.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker etter endt 1. klasse ble overført
til en interkommunal spesialskole for elever med lærevansker.
Etter departementets oppfatning var det all grunn til å tro
at søker fikk den lese- og skriveundervisning som var adekvat
for ham, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det bl.a. at vedtaket
bygger på en feil fremstilling av faktiske forhold, og
at tilrettelagt undervisning i liten grad fant sted.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1974, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
og forsømmelse av omsorgsansvar.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker har hatt store lærevansker. Fra han
var liten og frem til han avsluttet sin obligatoriske skolegang
16 år gammel, har han vært tatt hånd
om av skole- og helsepersonell. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning.
Barne- og familiedepartementet fant at søker
trolig bedre hadde kunnet nyttiggjøre seg sine evner dersom barnevernet
hadde plassert søker i et trygt og stabilt fosterhjem,
og anbefalte en billighetserstatning på 60 000 kroner.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til dette, og billighetserstatning ble tilkjent med 60 000 kroner.
Klagen gjelder mangelfull skolegang. Det vises
til at søker i løpet av sin 9-årige skolegang
har vært innom 6 forskjellig skoler, og at han ikke har
fått tilpasset et undervisningstilbud slik han hadde krav
på.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
finner ikke grunnlag for å endre sin tidligere anbefaling.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1943, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at fylkesmannen skal
ha forsømt sin informasjons- og opplysningsplikt i en adopsjons-/arvesak, med
det resultat at søker ikke arver etter sin adoptivbror.
Det anføres at dersom adoptivbror hadde fått opplyst
at det ikke forelå arverettigheter, ville han testamentert
sin formue til NN.
Barne- og familiedepartementet viste til at
det ikke var mulig å konstatere at fylkesmannen skulle
ha gitt mangelfulle opplysninger, og at NN ikke var garantert arv
etter adoptivbroren.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at adoptivbroren ville
ha testamentert arven til søker dersom han hadde kjent
til at NN ellers ikke ville ha arvet ham. Det er i denne forbindelse
lagt ved tre erklæringer. Det vises også til at fylkesmannen
opptrådte klanderverdig eller iallfall mangelfullt.
Barne- og familiedepartementet mener de fremlagte erklæringene øker
sannsynligheten for at brorens vilje var at NN skulle arve ham,
men dette faller utenfor vurderingen av om det offentlige har forsømt
sin informasjons- og veiledningsplikt. Tidligere tilråding
opprettholdes.
Komiteen anbefaler
etter en helhetsvurdering av de spesielle omstendighetene i saken
at billighetserstatning innvilges med kr 50 000.
NN, født 1944, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av den behandlingen hun
fikk under hele oppveksten fra offentlige skoler og sosiale instanser.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
at søker ikke kunne anses å ha vært utsatt
for mangelfull eller feil behandling av skolemyndigheter eller skolens
lærepersonale. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Barne- og familiedepartementet uttalte at det
var et paradoks at søkers farmor ble gitt tillatelse til å adoptere
søkeren når hun ikke hadde omsorgsevne i forhold til
egne barn. Søker burde derfor ha blitt plassert på barnehjem,
og vergerådet burde ha grepet inn. Adopsjonsbevillingen
ble gitt av Quislings Justisdepartement i en tid hvor vanlig saksbehandling
antas ha vært suspendert. Det ble anbefalt billighetserstatning
med 150 000 kroner.
Justisdepartementet sluttet seg til fagdepartementenes
vurdering.
Billighetserstatningsutvalget uttalte bl.a.
at saksdokumentene fra Justisdepartementet viste en helt normal saksbehandling,
at departementet hadde lagt avgjørende vekt på slektskapet
og på at besteforeldrene hadde hatt barnet hos seg siden
fødselen. Utvalgets formann arbeidet med adopsjonssaker
i Justisdepartementet i 1950 og var derfor kjent med saksbehandlingen under
krigen. På denne bakgrunn mente Billighetserstatningsutvalget
at Barne- og familiedepartementets bemerkninger om saksbehandlingen
måtte ansees som uholdbare spekulasjoner. Billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
det må reises spørsmål ved habiliteten
til formannen i Billighetserstatningsutvalget. Det ble for øvrig
vist til at adoptivmoren ikke hadde tre egne barn som ble fratatt
henne slik Utvalget hevder i sin uttalelse, men tolv barn som alle
ble fratatt henne.
Billighetserstatningsutvalgets formann uttaler
at det her er tale om en gyldig adopsjon etter en helt normal saksbehandling.
Det bemerkes at generell kunnskap om et saksområde er ikke
grunnlag for inhabilitet.
Barne- og familiedepartementet uttaler at de
er enige i at det ikke er begått feil vedrørende
de formelle sidene av adopsjonssaken, men fastholder at det er forhold
ved barnevernets håndtering av saken som fremstår
som kritikkverdig, og opprettholder sin tilråding om billighetserstatning
med 150 000 kroner.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1940, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang,
mangelfull oppfølging fra barnevernet og for sen diagnostisering
av svaksynthet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det ikke er tvilsomt at utbyttet fra skolegangen var svakt,
men at kartlegging og hjelp i forbindelse med søkers problemer
må sees ut fra situasjonen så kort tid etter krigen.
Det ble på denne bakgrunn ikke anbefalt billighetserstatning.
Barne- og familiedepartementet uttalte at det
er vanskelig å kritisere barnevernet for søkers
problemer når disse hovedsakelig var av skolemessig karakter,
og anbefalte ikke billighetserstatning.
Statens helsetilsyn kunne ikke se at tidligere
diagnostisering eller annen oppfølging etter
operasjonen skulle ha noen innvirkning på søkers
mulighet til å følge med på skolen. Det
ble ikke anbefalt å yte billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til tidligere instansers vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at søker
måtte arbeide fra han var 7 år og at arbeidet
medførte psykisk og fysisk belastning. I forhold til mangelfull
skolegang burde det offentlige tatt beslutninger som var tilpasset
hans situasjon.
Statens helsetilsyn, Statens ungdoms- og adopsjonskontor,
og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
tidligere tilrådinger i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1944, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av dårlig behandling
i den offentlige forvaltning. Søkers ektefelle er straffedømt
for å ha seksuelt misbrukt flere av søkers barn.
Søker føler seg trakassert og mistenkeliggjort
av det offentlige, og hun har ikke fått den hjelp og støtte
av barnevernet som hun har krav på.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor fant at
tiltakene som har blitt iverksatt synes å være
nødvendige for å hindre at søkers barn
led overlast, og at søker selv i stor grad samtykket i
barnevernets forskjellige tiltak. På denne bakgrunn ble
billighetserstatning ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker bl.a.
at den behandlingen hun fikk av sosialkontoret ikke er vurdert.
Barnevernet burde ha ansvar for å beskytte sønnen
mot faren og ikke gitt tillatelse til besøk og samvær.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor uttaler
at barnevernet ikke kan kritiseres for at samvær med faren ble
gitt, og finner ikke grunnlag for å endre sin tidligere tilråding.
Av St.prp. nr. 30 (2001-2002) fremgår
at den delen av søknaden som gjelder søkerens
erfaring med sosialkontoret nå er blitt behandlet av Sosial-
og helsedepartementet. Departementet kunne ikke se at sosialtjenestens
håndtering av saken kunne gi grunn til å tilrå billighetserstatning.
Søkeren har også nå anført
at hennes eksmann skal ha voldtatt henne. Denne delen av saken har
Justisdepartementet avvist da den faller innenfor den statlige ordningen
om erstatning til voldsofre.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1952, har søkt om
billighetserstatning fordi han mener han ble ulovlig bortadoptert.
Han ble adoptert bort uten biologisk mors samtykke ved at hennes underskrifter
er forfalsket på samtykkeerklæringene for adopsjonen.
Barne- og familiedepartementet viste til at
departementet ikke hadde kompetanse til å vurdere hvorvidt biologisk
mor ba om å få barnet adoptert bort, eller om underskriftene
på erklæringene og øvrige dokumenter er
falskt påført mot hennes vilje. Spørsmålet
om gyldigheten av adopsjonen må avgjøres av domstolen,
og departementet fant på denne bakgrunn ikke å kunne anbefale
billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor mener fylkesmannen
hadde en sterk oppfordring til å undersøke holdbarheten
av underskriftene på samtykket nærmere, samt søkers
reelle vilje til å adoptere bort barnet. På denne
bakgrunn anbefales billighetserstatning på 50 000 kroner.
Justisdepartementet viser til at saken blant
annet forutsetter vanskelige bevismessige vurderinger som synes
lite egnet etter billighetserstatningsordningen. På denne
bakgrunn opprettholdes tidligere vurdering. Billighetserstatningsutvalget
viser til at det synes praktisk umulig nå etter nærmere
50 år å komme søkeren i møte,
og opprettholder også sin tidligere konklusjon.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning fordi hun mener at hennes biologiske sønn
ble ulovlig bortadoptert. Sønnen ble adoptert
bort uten hennes samtykke, ved at hennes underskrifter er forfalsket
på samtykkeerklæringene for adopsjonen.
Barne- og familiedepartementet viste til at
departementet ikke hadde kompetanse til å vurdere hvorvidt NN
ba om å få barnet adoptert bort, eller om underskriftene
på erklæringene og øvrige dokumenter
er falskt påført mot hennes vilje. Spørsmålet
om gyldigheten av adopsjonen må avgjøres av domstolen. Departementet
fant på denne bakgrunn ikke å kunne anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor mener fylkesmannen
hadde en sterk oppfordring til å undersøke holdbarheten
av underskriftene på samtykket nærmere, samt søkers
reelle vilje til å adoptere bort barnet. På denne
bakgrunn anbefales en billighetserstatning på 100 000 kroner.
Justisdepartementet viser til sin tidligere
vurdering om at saken blant annet forutsetter vanskelige bevismessige
vurderinger som synes lite egnet etter billighetserstatningsordningen.
På denne bakgrunn opprettholdes tidligere vurdering. Også Billighetserstat-ningsutvalget
opprettholder sin tidligere konklusjon.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av seksuelt misbruk i
barndommen og tenårene, samt på grunnlag av at
det offentlige, herunder barnevernet og skolemyndighetene, ikke
grep inn tross klare signaler fra søker om hjelp.
Statens helsetilsyn uttalte at helsevesenet
ikke kan bebreides for ikke tidligere å ha avdekket at
søker ble utsatt for seksuelle overgrep. Barne- og familiedepartementet
uttalte at det ikke var grunnlag for å bebreide barnevernet
idet barnevernet verken hadde, eller burde hatt, kjennskap til at
søker ble seksuelt misbrukt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte
at det ikke fant grunnlag for å hevde at skoleverket hadde
misligholdt sitt ansvar. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet fant at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort
at søker i sin barndom hadde vært utsatt for seksuelle
overgrep som har vært medvirkende til hennes psykiske plager.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
forberedende fagdepartementers vurderinger, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker i hovedsak
at hun under sykehusoppholdene ikke fikk undervisning eller hadde noen
kontakt med skolen/læreren. Hun anfører
også at hennes livshistorie er typisk for en person som
har blitt seksuelt misbrukt.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor tiltrer
Barne- og familiedepartementets vurdering i saken. Statens helsetilsyn,
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet
finner heller ikke grunnlag for å endre sine tidligere
tilrådinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av påstand om
omsorgssvikt og seksuelle overgrep mens hun var under barnevernets
omsorg, mangelfull opplæring i folkeskolen samt feilplassering i
spesialskole.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at den opplæring søker fikk må vurderes
på bakgrunn av skoleordningen på 1940- og i begynnelsen
av 50-tallet. Hvorvidt hun var utsatt for seksuelle overgrep på X
skolehjem, er det vanskelig å ta stilling til ut fra de
antydninger som var gitt i sykejournaler. Departementet fant etter
dette ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor kunne ikke
se at barneverntjenesten kjente til at søker eventuelt
ble mishandlet, men la til grunn at hennes opplysninger om dette
var riktige. Kontoret mente søker ikke hadde kommet særlig
uheldig ut i forhold til andre barnehjemsbarn i samme periode, og
anbefalte ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet anmodet søker om
en nærmere sakkyndig redegjørelse knyttet til
seksuelle overgrep. Hun ønsket imidlertid ikke å uttale
seg ytterligere om overgrepene. Departementet fant ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning for så vidt
gjaldt påstand om seksuelle overgrep ut fra den foreliggende
dokumentasjon.
I klagen vises det til at også en annen
person skal være påført seksuelle overgrep
fra agronom Z ved X skolehjem.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har foretatt ytterligere undersøkelser, men departementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor viser til
at barnevernet ikke hadde omsorgen for søker i den perioden
hun var på spesialskole, og derfor ikke har grunnlag for å vurdere
den siden av saken som gjelder seksuelle overgrep. Tidligere tilråding
opprettholdes.
Også Justisdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1955, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
og seksuelle overgrep i ungdommen mens han var prostituert i X.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at både skolerådgivningen og den pedagogiske psykologiske
tjenesten i X ble koblet inn, og sammen med skolene prøvde
de å hjelpe søker. Etter dette er det vanskelig å anklage
skolemyndighetene for så store forsømmelser at
det skulle betinge billighetserstatning.
Justisdepartementet fant det sannsynliggjort
at overgrep hadde funnet sted, og at det var årsakssammenheng
mellom overgrepene og i hvert fall en del av de psykiske problemer
som søker har. Det ble på denne bakgrunn anbefalt
en billighetserstatning på 50 000 kroner.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
tidligere instansers vurdering, og billighetserstatning på 50
000 kroner ble tilkjent.
I klagen anfører søker at
beløpet som ble tilkjent er for lite i forhold til de konsekvenser
de seksuelle overgrepene har fått for ham. Han anfører
også at årsaken til at han ble prostituert var
at han ble gående lenge uten skoletilbud.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
og Justisdepartementet opprettholder sine tidligere vurderinger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1945, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av psykiske lidelser som
følge av politiets manglende oppfølgning etter
hans datters død. Hans datter døde i en togulykke
på X stasjon 22. august 1995, men han ble ikke varslet
om dødsfallet før 6. oktober samme år.
Justisdepartementet uttalte bl.a. at det må anses
som en "systemfeil" når nabopolitidistrikter utfører
parallelle undersøkelser uten at disse på et akseptabelt
tidspunkt settes i sammenheng. Departementet anbefalte billighetserstatning
med 50 000 kroner.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent
med 50 000 kroner.
Det klages over beløpets størrelse.
Det vises til at forholdene rundt datterens død har vært
en medvirkende årsak til at søker nå er
uførepensjonist.
Justisdepartementet finner ikke at klagen inneholder opplysninger
som tilsier en endret tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1939, søkte om billighetserstatning
på grunnlag av skade påført etter fem års
opphold ved X sykehus. Etter oppholdet ble han utskrevet som et
psykisk "vrak" og en fysisk krøpling, avhengig av rullestol for
resten av livet. Han fikk ikke noen behandling, men kun forvaring
under tvang, og meget sterke medikamenter.
Statens helsetilsyn uttalte at søker
hadde tegn på en alvorlig nevrotisk lidelse før
han ble lagt inn på X sykehus. Under sykehusoppholdet viste
han et blandet psykotisk sykdomsbilde og etter hvert tegn på en alvorlig
muskelsykdom. Fysioterapi kunne ha bedret hans sykdom, men det var
ikke enkelt å gi ham slik behandling på grunn
av hans manglende samarbeidsvilje og uberegnelige adferd. Helsetilsynet
fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet viste til at Stortinget
ved behandlingen av Innst. S. nr. 297 (1981-1982) innvilget billighetserstatning
til i alt 95 personer som ble vurdert å være urettmessig
innlagt eller tilbakeholdt på X sykehus. Det ble vurdert
om behandlingen av søkeren ble ansett som særlig
mangelfull eller om det var spørsmål om uvanlig
og særlig omfattende tvangsmiddelbruk. Justisdepartementet
ba Statens helsetilsyn om å presisere sin uttalelse i henhold
til dette.
Statens helsetilsyn uttalte bl.a. at det kunne
reises spørsmål om hvorvidt søkeren burde
vært undergitt en noe mer pågående og
langvarig antipsykotisk medikasjon, men fant ikke grunnlag for å endre
sin tidligere anbefaling.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
Helsetilsynets anbefaling ikke er basert på nærmere
undersøkelse av søker eller kontakt med hans pårørende.
Det vises videre til at mye feilbehandling og overgrep tidligere
er avdekket mht. X sykehus, og særlig i det tidsrommet
søker oppholdt seg der.
Helsetilsynet uttaler at verken legeerklæringene
som fulgte med klagen eller øvrig dokumentasjon tilsier
en endret tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1940, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilbehandling på offentlig
sykehus under fødsel, og samarbeidsproblemer med PP-tjenesten under
datterens skolegang. Datteren ble født funksjonshemmet.
Statens helsetilsyn viste til at søker
hadde hatt et uheldig møte med helsevesenet, og anbefalte
billighetserstatning med 100 000 kroner. Justisdepartementet ba
Helsetilsynet vurdere hvorvidt søkers datter også burde
tilkjennes billighetserstatning. Helsetilsynet anbefalte da at erstatningsbeløpet
ble delt med 25 000 kroner til moren og 75 000 kroner til datteren.
Søkers advokat presiserte at det var datteren som søkte,
og at moren ville søke erstatning senere. Billighetserstatningsutvalget
innvilget billighetserstatning til datteren med 100 000 kroner.
Til søknaden fra moren uttalte Helsetilsynet
at det etter alminnelig erstatningsrett ikke gis erstatning for "ulempen"
ved å få funksjonshemmede barn, og tilsynet anbefalte
derfor ikke billighetserstatning til moren. Justisdepartementet
sluttet seg til dette, og viste for øvrig til at samarbeidsproblemer
med PP-tjenesten heller ikke tilsa erstatning. Billighetserstatningsutvalget tilkjente
ikke billighetserstatning til moren.
I klagen presiseres det at det ble søkt
om billighetserstatning for de problemer søker har hatt
med PP-tjenesten gjennom datterens oppvekst. Det anføres
videre at hvis Helsetilsynet ikke hadde anbefalt å omgjøre søknaden,
så ville moren etter all sannsynlighet blitt tildelt egen
erstatning.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Klagen er også forelagt Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet som ikke finner grunnlag for å ta klagen
til følge.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1924, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av følgetilstand
etter strålebehandling for brystkreft.
Statens helsetilsyn viste til at søker
har fått funksjonssvikt av høyre arm. Behandlingen
søker fikk var i samsvar med det vanlige på den
tid, og ettervirkningen forekom såpass hyppig at den må oppfattes
som påregnelig. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen pekes det på de problemene
funksjonssvikten i høyre arm har medført.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929 har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at en lungeoperasjon
ble foretatt på sviktende grunnlag og at den medførte
en hjerteoperasjon som også var unødvendig.
Statens helsetilsyn viste til at søkers
lungetuberkulose ble behandlet i samsvar med den tids retningslinjer,
og anbefalte ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres det at behandlingen
av lungetuberkulosen ikke var vellykket, og at det var muligheter
for annen behandling. Det anføres også at det
forelå feildiagnose i forbindelse med hjerteoperasjonen
og at operasjonen var unødvendig.
Statens helsetilsyn fastholder at lungetuberkulosen ble
behandlet etter den tids retningslinjer og har ikke funnet grunnlag
for å endre sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1967, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av følgetilstand
etter forsinket diagnose av hjernehinnebetennelse.
Statens helsetilsyn la til grunn at primærlege
avslo oppfordring om å se til en medtatt og høyfebril
15 åring, og anbefalte en billighetserstatning på 100
000 kroner.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og det ble innvilget billighetserstatning
med 100 000 kroner.
I klagen vises det til at søkers senskader
som følge av for sen sykehusinnleggelse er av en så omfattende karakter
at beløpet burde være høyere.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye medisinske opplysninger som gir grunnlag til å forandre
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1956, har søkt om
billighetserstatning for skader som følge av seksuelle
overgrep. Hun skal hovedsakelig ha blitt misbrukt av sine to eldre
brødre, men også av andre.
Justisdepartementet fant ikke påstandene
om seksuelle overgrep tilstrekkelig sannsynliggjort, og anbefalte
ikke erstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne
vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det bl.a. til at søkeren
har omtalt overgrepene på en detaljrik måte, noe
som taler for at overgrepene har skjedd. Det er også lagt
frem ytterligere dokumentasjon i form av et støttebrev
fra søkers søster.
Justisdepartementet opprettholder sin tidligere
konklusjon.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1947, har søkt om
billighetserstatning på grunn av psykiske skader hun skal
ha blitt påført som følge av seksuelt
overgrep. Søkeren skal ha blitt voldtatt av stefaren da
hun var ca. 14 år, og hun skal ha blitt gravid og måtte
ta abort som følge av overgrepene.
Justisdepartementet var i tvil om det kunne
regnes som tilstrekkelig sannsynliggjort at søkeren hadde
blitt utsatt for slike seksuelle overgrep. Psykolog X redegjorde
i en vurdering for søkerens lidelser i voksen alder, men
departementet fant at erklæringen vanskelig alene kunne
sannsynliggjøre at det hadde skjedd et overgrep. Under
tvil fant departementet ikke grunnlag for å tilrå billighetserstatning.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og erstatning ble ikke tilkjent.
I klageomgangen legger søkeren frem
en ny psykologerklæring. Det er psykologens vurdering at
søkeren opplevde et sterkt traumatisk seksuelt overgrep
da hun var omlag 13 år, og at dette har ført til
omfattende og invalidiserende psykiske problemer hos henne.
Justisdepartementet holder fast ved sin tidligere anbefaling.
Komiteen mener de
opplysninger som fremkommer i saken gir grunnlag for å anbefale
billighetserstatning, og anbefaler at erstatningen settes til 60
000 kroner.
NN, født 1941, har søkt om
billighetserstatning fordi han har fått mangelfull skolegang.
Ifølge søknaden hadde han bare 46 skoledager i
første klasse og omkring ett et år med noe undervisning
ved internatskole.
Utdannings- og forskningsdepartementet la til
grunn at opplæringen søkeren fikk må vurderes
på bakgrunn av skoleordningen på starten av 50-tallet.
Etter ønske fra Billighetserstatningsutvalget ble det innhentet erklæring
fra psykologer som intervjuet og testet søker. De sakkyndige
kom til at han har små forutsetninger for å lære,
noe som trolig skyldes hjerneskade. Departementet anbefalte ikke
billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til dette,
og Billighetserstatningsutvalget tilkjente ikke erstatning.
I klagen skriver søkeren bl.a. at det
ikke er strid om at han ikke fikk den hjelp han burde ha hatt, og
at han ble en kasteball mellom forskjellige skoler og hjem. Han
ber om at Stortinget ser på saken med nye øyne selv
om forholdene i 50-årene var forskjellige fra i dag.
Utdannings- og forskningsdepartementet mener
at søkeren hadde krav på spesialundervisning dersom
han kunne gjøre seg nytte av undervisningen. Dokumentasjonen
fra X spesialskole viser bare at han ikke passet inn der, og det
er uklart om det er dette eller manglende evner som er årsak
til at han ikke kom inn på spesialskolen. Departementet
opprettholder sin tidligere anbefaling.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning fordi hun har fått mangelfull skolegang
som følge av 2. verdskrig.
Utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker hadde fått mer enn obligatorisk skole
og anbefalte ikke erstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke gitt.
I klagen opplyste søker at opplysningene
som ble lagt til grunn om at hun gikk på skole i Sverige
er feil. Videre hevdet hun at skoletilbudet hun hadde fått
i Norge rett etter krigen var dårlig.
Utdannings- og forskningsdepartementet fant
at søker har mistet det første året av
folkeskoleopplæringen, men departementet peker på at
søkeren har fått mer skolegang enn mange andre
barn fra Finnmark fikk under krigen. Etter praksis gis ikke billighetserstatning
for tapt skolegang under krigen og departementet opprettholder derfor
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1956, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av manglende støtte-
og avlastningsapparat for søkerens mor, noe som har ført
til at søkeren pga. pleieansvar ikke har kunnet ta utdanning
og bedret mulighetene til å forsørge seg selv
og familien.
Sosial- og helsedepartementet fant det nødvendig med
uttalelse fra kommunen, men søkeren ønsket ikke å gi
samtykke til det. Opplysningene i saken ga da ikke tilstrekkelig
grunnlag for å vurdere om han har kommet særskilt
uheldig ut, og departementet anbefalte ikke at søknaden
ble innvilget.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
I klageomgangen gir søkeren samtykke
til at det hentes inn uttalelse fra kommunen. Kommunen viser bl.a. til
at moren har blitt tilbudt institusjonsplass slik at søkeren
kunne gå på skole, men dette tilbudet ble avslått.
Moren ble i etterkant innvilget hjemmehjelp og senere hjemmesykepleie.
Søkeren har fått avslag på søknad
om omsorgslønn. Kommunen mener de har gjort det de har
kunnet for å hjelpe søkeren og hans mor.
Sosial- og helsedepartementet holder etter dette
fast ved sin tidligere anbefaling.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1953, har søkt om
billighetserstatning på grunn av at han gjennom en periode
på 5-6 år ikke fikk gjennomført samvær
med gutten sin. Det ble i 1988 inngått et rettsforlik der
det går frem at han skulle ha samværsrett. Både
moren til barnet og besteforeldrene skal ha motsatt seg samvær.
Barne- og familiedepartementet viste til at
ut fra søkers opplysninger er både retten til
samvær og retten til foreldreansvar krenket. Dette er likevel
privatrettslige forhold som faller utenfor ordningen for billighetserstatning.
Når det gjelder tvangsfullbyrdelse av samvær,
har ikke departementet kompetanse til å overprøve
namsrettens avgjørelser. Påstanden om at han ikke
skulle ha fått hjelp av det offentlige er ikke nærmere
presiserte, og erstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke innvilget.
I klagen vises det til tidligere påstander.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor opprettholder departementets
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Klagen fra følgende tas til følge og innvilges billighetserstatning:
Sak nr. 110 NN kr 50 000
Sak nr. 126 NN kr 60 000
II
Klagen fra følgende tas ikke til følge:
Sak nr. 1 NN
Sak nr. 2 NN
Sak nr. 3 NN
Sak nr. 4 NN
Sak nr. 5 NN
Sak nr. 6 NN
Sak nr. 7 NN
Sak nr. 8 NN
Sak nr. 9 NN
Sak nr. 10 NN
Sak nr. 11 NN
Sak nr. 12 NN
Sak nr. 13 NN
Sak nr. 14 NN
Sak nr. 15 NN
Sak nr. 16 NN
Sak nr. 17 NN
Sak nr. 18 NN
Sak nr. 19 NN
Sak nr. 20 NN
Sak nr. 21 NN
Sak nr. 22 NN
Sak nr. 23 NN
Sak nr. 24 NN
Sak nr. 25 NN
Sak nr. 26 NN
Sak nr. 27 NN
Sak nr. 28 NN
Sak nr. 29 NN
Sak nr. 30 NN
Sak nr. 31 NN
Sak nr. 32 NN
Sak nr. 33 NN
Sak nr. 34 NN
Sak nr. 35 NN
Sak nr. 36 NN
Sak nr. 37 NN
Sak nr. 38 NN
Sak nr. 39 NN
Sak nr. 40 NN
Sak nr. 41 NN
Sak nr. 42 NN
Sak nr. 43 NN
Sak nr. 44 NN
Sak nr. 45 NN
Sak nr. 46 NN
Sak nr. 47 NN
Sak nr. 48 NN
Sak nr. 49 NN
Sak nr. 50 NN
Sak nr. 51 NN
Sak nr. 52 NN
Sak nr. 53 NN
Sak nr. 54 NN
Sak nr. 55 NN
Sak nr. 56 NN
Sak nr. 57 NN
Sak nr. 58 NN
Sak nr. 59 NN
Sak nr. 60 NN
Sak nr. 61 NN
Sak nr. 62 NN
Sak nr. 63 NN
Sak nr. 64 NN
Sak nr. 65 NN
Sak nr. 66 NN
Sak nr. 67 NN
Sak nr. 68 NN
Sak nr. 69 NN
Sak nr. 70 NN
Sak nr. 71 NN
Sak nr. 72 NN
Sak nr. 73 NN
Sak nr. 74 NN
Sak nr. 75 NN
Sak nr. 76 NN
Sak nr. 77 NN
Sak nr. 78 NN
Sak nr. 79 NN
Sak nr. 80 NN
Sak nr. 81 NN
Sak nr. 82 NN
Sak nr. 83 NN
Sak nr. 84 NN
Sak nr. 85 NN
Sak nr. 86 NN
Sak nr. 87 NN
Sak nr. 88 NN
Sak nr. 89 NN
Sak nr. 90 NN
Sak nr. 91 NN
Sak nr. 92 NN
Sak nr. 93 NN
Sak nr. 94 NN
Sak nr. 95 NN
Sak nr. 96 NN
Sak nr. 97 NN
Sak nr. 98 NN
Sak nr. 99 NN
Sak nr. 100 NN
Sak nr. 101 NN
Sak nr. 102 NN
Sak nr. 103 NN
Sak nr. 104 NN
Sak nr. 105 NN
Sak nr. 106 NN
Sak nr. 107 NN
Sak nr. 108 NN
Sak nr. 109 NN
Sak nr. 111 NN
Sak nr. 112 NN
Sak nr. 113 NN
Sak nr. 114 NN
Sak nr. 115 NN
Sak nr. 116 NN
Sak nr. 117 NN
Sak nr. 118 NN
Sak nr. 119 NN
Sak nr. 120 NN
Sak nr. 121 NN
Sak nr. 122 NN
Sak nr. 123 NN
Sak nr. 124 NN
Sak nr. 125 NN
Sak nr. 127 NN
Sak nr. 128 NN
Sak nr. 129 NN
Sak nr. 130 NN
III
Beløpene føres til utgift under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1.
Oslo, i justiskomiteen, den 18. desember 2001
Trond Helleland
leder |
Jan Arild Ellingsen
ordfører og sekretær |