Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 12. februar 2002

Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentant Inge Ryan i Dokument 8:36 (2001-2002) der Regjeringen bes om å etablere et nytt næringsutviklingsfond for næringsfattige områder.

I dag er det tre statlige/halvstatlige egenkapitalordninger som søker å ivareta behovet for risikokapital til næringslivet. Disse er såkornordningen, SND Invest AS og Statens Investeringsselskap. I tillegg yter som kjent Statens nærings- og distriktsutviklngsfond risikolån til næringsvirksomhet i distriktene.

Såkornordningen bygger på et samspill mellom offentlig og privat kapital. Den består av fem regionale og et landsdekkende fond, START fondet. SND Invest AS investerer i hovedsak i vekstfasen av en bedrifts liv, noe senere enn der såkornfondene går inn. Det foregår en utredning i Nærings- og handelsdepartementet med tanke på salg av SND Invest AS til private eiere. Det nye investeringsselskapet skal investere i privateide fond som igjen skal gå inn i enkeltbedrifter i en tidlig fase. Statens Investeringsselskap er ikke i operativ drift enda, men de første investeringer forventes utført i løpet av våren 2002. Alle tre ordningene er nærmere beskrevet i vedlegget.

Vi er oppmerksom på det behovet som eksisterer for å tilføre næringslivet risikokapital.

Markedssituasjonen har det siste halvannet året vært preget av lav likviditet innen såkorn- og venturesegmentet. Dette har gitt såkornselskapene vanskeligheter med å få inn privat kapital samtidig som en ikke har fått solgt seg ut av eksisterende engasjement i den takt en hadde regnet med. Alt i alt har dette ført til at fondene ikke har fått økt kapitalgrunnlaget og fått frigjort kapital til nye investeringer i det omfanget som har vært ønskelig.

Det er først og fremst i etableringsfasene hvor ideer utvikles og en bedrift står på spranget til kommersialisering vi har markedssvikt. Det er i slike tilfelle det kan være grunnlag for at myndighetene går inn med risikokapital. I stedet for å satse på et eget nytt næringsutviklingsfond for næringsfattige områder vil det trolig være mer hensiktsmessig å bygge videre på den modellen vi har med såkornfond, slik samarbeidspartiene har foreslått i Sem-erklæringen. Dette vil gi en sterk regional forankring og de forvaltningsmiljøene som er bygget opp, vil bli ivaretatt og bygget videre ut.

Nærings- og handelsdepartementet vil så snart som mulig etter den siste emisjonsrunden for såkornordningen er gjennomført 31. mars 2002, ta kontakt med fondene for drøfting av erfaringene med ordningen så langt. De områdene vi ønsker drøftet er fondenes geografiske og bransjemessige avgrensninger, fondenes størrelse og deres styringsmodeller herunder hvordan en har hatt nytte av kompetansen til private investorer. Synspunktene som kommer fram, vil danne grunnlaget for vurdering av såkornfondene som næringspolitisk virkemiddel.

Denne evalueringen av såkornordningen vil inngå i en bredere gjennomgang av virkemiddelapparatet som nå pågår, og som skal være ferdig til sommeren 2002. Utgangspunktet for gjennomgangen vil være alle typer direkte virkemidler overfor næringslivet så som tilskudd, lån, garantier, egenkapital, informasjon, rådgivning, infrastruktur og nettverk. Konklusjonene vil på egnet vis bli framlagt for Stortinget. Det vil være naturlig å vurdere Ryans forslag i Dokument 8:36 (2001-2002) i denne sammenheng.

Undervedlegg

Fra starten i 1993 var SND Invest AS egenkapitaldivisjonen i SND. Selskapet ble skilt ut fra SND og opprettet som eget selskap i 1998. Begrunnelsen for opprettelsen av egenkapitaldivisjonen var at man trengte et alternativ til lånefinansiering i nærings- og distriktsutviklingen. En egenkapitalordning har den fordel at den ikke har krav til løpende forrentning. Løpende forrentning er vanskelig i bedriftenes tidlige faser da likviditetsutviklingen nesten alltid er negativt. Den andre fordelen med en egenkapitalordning er at man kan overføre relevant kompetanse til oppstartsbedrifter gjennom styrerepresentasjon. Det vurderes i dag å selge selskapet til private investorer.

Fra retningslinjer for SNDs landsdekkende virkemidler (som også gjelder for SND Invest AS) er følgende hentet:

  • 1. "Egenkapitalordningen skal brukes til investeringer i aksjer i fortrinnsvis små og mellomstore bedrifter. Investeringene kan skje i så vel i nye som etablerte bedrifter innenfor all næringsvirksomhet med unntak av forsikring, finansieringsvirksomhet, rederivirksomhet, olje- og gassutvinning og offentlig forvaltnings- eller forretningsvirksomhet.

  • Egenkapitalordningen kan også brukes til investering i ventureselskap som har klare forretningsmessige mål og som investerer i bedrifter innenfor de samme næringer som gjelder for SND. I den grad det er nødvendig for utviklingen av prosjektene bør det legges vekt på at ventureselskapene har et langsiktig perspektiv på sine engasjementer og tilfører bedriftene kompetanse.

  • 2. SND skal legge rent forretningsmessige hensyn til grunn for investeringsbeslutningene."

I dag er kapitalbasen på 2,6 mrd kroner, med fri likviditet på 1,2 mrd kroner. SND Invest AS er i dag landets største og ledende venturemiljø med fokus på små og mellomstore. Siden etableringen har selskapet investert mer enn 2,6 mrd. kroner i mer enn 260 bedrifter i alle landets fylker. Om man tar med private investorer er 8 mrd. kroner tilført disse bedriftene.

SND Invest AS foretok i 2000 en analyse av lokaliseringen av de bedriftene hvor selskapet har eier­interesser. Hovedtallene er referert nedenfor.

Med foretak1 menes en juridisk enhet som i denne undersøkelsen er avgrenset til aksjeselskap (AS) eller almennaksjeselskap (ASA). En bedrift2 er en lokalt avgrenset enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Når en næringsdrivende utøver virksomhet med ulik geografisk lokalisering, registreres det en bedrift for hver av dem. I en slik definisjon vil bedrifter kunne være datterselskap, hotell, oppdrettsanlegg, fiskebåt, reisebyrå og lignende.

Antall ansatte i portefølje- bedrifter til SND Invest ASAndel ansatte pr fylke - SND Invest AS (%)Andel av ansatte totalt i Norge (%)

Østfold

464

2,3

4,9

Akershus

2432

12,2

10,0

Oslo

2276

11,5

20,5

Hedmark

1357

6,8

2,9

Oppland

656

3,3

3,0

Buskerud

864

4,4

4,8

Vestfold

989

5,0

4,3

Telemark

707

3,6

3,2

Aust-Agder

192

1,1

1,9

Vest-Agder

1075

5,4

3,2

Rogaland

1804

9,1

9,7

Hordaland

1274

6,4

9,8

Sogn og Fjordane

469

2,4

2,0

Møre og Romsdal

883

4,4

5,0

Sør-Trøndelag

642

3,2

5,2

Nord-Trøndelag

354

1,8

1,9

Nordland

690

3,5

3,8

Troms

1217

6,1

2,6

Finnmark

1527

7,7

1,1

Samlet

19 872

100,0

100,0

Hvis en definerer SND Invest AS som overinvestert/underinvestert der hvor man har mer enn ett prosentpoeng flere/færre av de ansatte enn det prosentandel i forhold til landet som helhet skulle tilsi får man følgende resultat:

1 SSB, foretaksdefinisjon

2 Bedriftsdefinisjon ihht Standard for næringsgruppering (SN 94), SSB

  • – SND Invest AS er overinvestert i Finnmark, Troms, Vest-Agder, Hedmark og Akershus.

  • – SND Invest AS har vært nøytrale i forhold til Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland.

  • – SND Invest AS har underinvestert i Sør-Trøndelag, Hordaland, Oslo og Østfold.

Antall portefølje- bedrifter i SND Invest ASAndel portefølje- bedrifter pr fylke (%)Antall bedrifter totalt i NorgeAndel av bedrifter totalt (%)

Østfold

21 (5)

3,1

6 605

4,8

Akershus

59 (27)

8,6

13 983

10,3

Oslo

75 (34)

10,9

26 362

19,3

Hedmark

37 (14)

5,4

4 145

3,0

Oppland

17 (6)

2,5

3 993

2,9

Buskerud

30 (12)

4,4

7 114

5,2

Vestfold

23 (7)

3,4

6 618

4,8

Telemark

23 (10)

3,4

4 174

3,1

Aust-Agder

11 (2)

1,6

2 557

1,9

Vest-Agder

19 (7)

2,8

4 358

3,2

Rogaland

37 (14)

5,4

10 547

7,7

Hordaland

62 (23)

9,1

12 616

9,3

Sogn og Fjordane

31 (1)

4,5

2 884

2,1

Møre og Romsdal

45 (8)

6,5

7 469

5,5

Sør-Trøndelag

46 (23)

6,7

7 272

5,3

Nord-Trøndelag

25 (5)

3,6

3 071

2,3

Nordland

50 (7)

7,3

6 440

4,7

Troms

29 (15)

4,2

4 138

3,0

Finnmark

45 (26)

6,6

2 099

1,5

Samlet

685 (246)

100,0

136 345

100,0

Tall i parentes viser antall foretak. Foretak er registrert etter fylket hvor hovedkontoret ligger. Sogn og Fjordane har bare et ”SND Invest AS foretak” registrert, men hele 31 bedrifter. Dette henger sammen med at Fjord Seafood er registrert i Nordland, men har mye av sin virksomhet i Sogn og Fjordane.

Hvis en definerer SND Invest AS som overinvestert/underinvestert der hvor man har mer enn ett prosentpoeng flere/færre av de bedriftene enn det prosentandel i forhold til landet som helhet skulle tilsi får man følgende resultat:

  • – SND Invest AS er overinvestert i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hedmark.

  • – SND Invest AS har vært nøytrale i forhold til Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Oppland.

  • – SND Invest AS har underinvestert i Rogaland, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold.

Hensikten med såkornkapitalfondene er å få aktive eiere til å ta mer risiko enn de vanligvis gjør. Såkornfondene skal gå inn i risikoprosjekter med stort verdiskapingspotensial. Prosjektene skal være i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å oppnå finansiering i egenkapitalmarkedet. Ordningen skal søke å fange opp slike prosjekter uavhengig av hvor de er initiert. Målet er å tilføre disse prosjektene en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse Staten, gjennom SND, yter ansvarlig lån til fondene for samme beløp som de private investorene reiser. Statens ansvarlige lån kan avskrives med inntil 25 pst. når enkeltprosjekter mislykkes. Fondene skal avsluttes etter 15 år.

Såkornkapitalordningen består av fem regionale fond, som dekker henholdsvis indre Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge, og et landsdekkende fond (START-fondet). Med dagens ordning kan fondet for indre Østlandet bli på 60 mill. kroner og hver av de fire andre regionale fondene på 100 mill. kroner om de er fulltegnet med privat kapital. Det er bevilget midler til fondene i flere omganger og det er for flere av fondene gjennomført mer enn en emisjon for å få den private kapitalen på plass. START fondet er på 320 mill. kroner.

Status pr januar 2002 er at fondene for Østlandet og Midt-Norge (overtegnet med 10 mill. kroner) samt START-fondet er fulltegnet. Det gjenstår 61 mill. i privat kapital for å få de resterende fondene fulltegnet. Årsaken til dette kan være todelt: lite såkornkapital tilgjengelig i markedet eller at fondene er for små til å være interessante nok for de større private investorene. Problemer tilknyttet små fond er høye administrasjonskostnader, en risikospredning som ikke er optimal, samt smal og sårbar kompetanse som følge av liten portefølje. Disse forholdene vil redusere forventet avkastning for investorene.

START-fondet var det første fondet som kom på plass og store deler av dets kapital er allerede bundet opp i investeringer. Dermed er fondets muligheter til å gå inn i nye prosjekter blitt sterkt begrenset. Årsaken er dels at venture markedet er tørket inn og fondets muligheter til å selge seg ut av ”modne” prosjekter er mindre enn forutsatt. Om dette problemet fortsetter vil fondets aktivitet bli kraftig redusert.

Av de regionale fondene er det fondet for Midt-Norge med hovedkontor i Trondheim og avdeling i Ålesund som har kommet best i gang. Fondet er overtegnet, har et fungerende managementselskap og har etablert et godt nettverk. Man ønsker å få tildelt mer statlige midler, som kan matche den private kapitalen.

Også fondet for det Indre Østlandet er fulltegnet. Fondet har vurdert 62 prosjekter og gått inn i sju. Fondet er lite og eierstrukturen er finansiell, med banker på eiersiden. Denne eierstrukturen kan gjøre det vanskelig å få dratt inn kompetanse og benytte seg av nettverk fra private investorer. Det har også vært stilt noe spørsmål ved hvor stor innovativ høyde det er i prosjektene fondet har valgt å gå inn i.

SåkorninVest, med lokalisering i Stavanger mangler 5 millioner fra private investorer fra å være fulltegnet. Geografisk spredning på prosjektene har vært et problem og særlig å nå gode prosjekter i Sogn og Fjordane.

I Nord-Norge mangler 15 millioner av den private kapitalen. Det har vært påpekt at det er for få prosjekt innen enkeltbransjer i regionen slik at man har vært nødt til å spre porteføljen. Management modellen for selskapet er for tiden under utvikling.

Såkornfondet på Sørlandet har hatt størst problemer. 40 millioner kroner i privat kapital mangler på fulltegning. Dvs at man bare har fått inn 10 millioner Et stort problem her har vært størrelsen på fondet som ikke har gitt grunnlag for oppbygging av et stort nok administrativt apparat. En annen årsak til at fondet mangler kapital er at man ikke har lykkes å tiltrekke investorer fra Telemark og Vestfold.

Felles for alle de regionale fondene er at man har frist til 31. mars 2002 med å skaffe gjenstående kapital.

Statens investeringsselskap ble stiftet 01.10.01., med bakgrunn i St.meld. nr. 38 (2000-2001) og Innst. S nr. 308 (2000-2001). Innskutt kapital er 2,45 mrd. kroner og eies av SND og SIVA. Det er oppnevnt et styre med Tormod Hermansen som leder og en midlertidig adm. direktør – Peter Pay – er ansatt inntil man har en mer permanent administrasjon på plass.

  • – Styrke konkurranseevnen og framtidig verdiskapning i norsk næringsliv.

  • – Bedre tilgangen til risikovillig kapital og egenkapital for det nyskapende, forskningsbaserte næringslivet.

  • – Styrke det kompetente, langsiktige eierskapet i næringslivet.

  • – Utløse nye muligheter innen bransjer og næringsklynger hvor Norge alledere står sterkt.

  • – Bygge verdifulle nettverk mellom eiere, forvaltere, FoU-miljøer og bedrifter og styrke eksisterende forvaltermiljø i Norge.

  • – Selskapet skal drives på forretningsmessige vilkår og opptre som en kommersiell investor gjennom deltakelse i private investeringsfond eller investeringsselskap.

  • – Avkastning skal utgjøre minimum risikofri rente + 10 pst (før skatt) på den til enhver tid risikoutsatte kapital.

  • – Det skal investeres i fond/investeringsselskap.

  • – De fond/selskap det investeres i, skal ha eller sannsynliggjøre at de vil få en ledelse som kan dokumentere gode resultater som forvaltere.

  • – Selskapet skal inneha eierandel normalt større enn 33,4 pst men ikke over 49,9 pst.

  • – Den øvrige kapital skal være fra private investorer, norske og/eller utenlandske.

  • – De fond/selskap det investeres i bør ha en kapitalbase på minimum NOK 300 mill. kroner og ikke overstige NOK 800 mill.

  • – Investeringene skal være langsiktige (tidshorisont 5-10 år).

Selskapet ventes å gjøre sine første investeringer i løpet av 1. halvår 2002.