Jeg viser til brev av 26. april med forespørsel
om kommentar til de økonomiske virkninger av å frita
premie til behandlingsforsikring fra arbeidsgiveravgift og inntektsskatt,
som er beregnet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH),
jf. også Dok. nr. 8:90 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene
Siv Jensen og Harald T. Nesvik.
Jeg er enig i at det vil ha positive effekter å innføre en
ordning med fritak for beskatning ved arbeidsgivers betaling for
behandling av ansatte. Det er imidlertid enkelte svakheter ved forutsetningene
som beregningene fra FNH bygger på. FNH overvurderer trolig
innsparingsmulighetene knyttet til et slikt forslag. Dette skyldes
bl.a. at den faktiske ventetiden for behandling må antas å være
betydelig kortere enn hva FNH har lagt til grunn, og at beregningene
bygger på arbeidstakere som allerede har slik forsikring.
Dette er nærmere omtalt nedenfor.
I et brev til finanskomiteen av 26. april 2002
varslet jeg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag
om at arbeidsgiver innenfor visse rammer skal kunne tilby sine ansatte
dekning av kostnader til behandling uten at denne fordelen blir
gjenstand for beskatning, verken på arbeidsgivers eller
arbeidstakers hånd. I denne forbindelse vil departementet
komme tilbake med nærmere beregninger av konsekvenser av forslaget.
FNHs beregninger er illustrasjonsmessig basert
på at en begrenset andel av de om lag 20 000 som i dag
har behandlingsforsikring, får forsikringen betalt av arbeidsgiveren.
Dermed blir utgangspunktet galt. Siden dagens forsikrede allerede
har fått forsikringen betalt av arbeidsgiver, vil et skattefritak
som foreslått gi et provenytap og
ingen gevinst. Kun dersom endringen i skattereglene medfører
at flere tegner behandlingsforsikring,
vil det kunne gi ekstra innsparing i statens utgifter til sykepenger
og sykehus. Det er rimelig å anta at en endring i skattereglene
vil føre til at flere arbeidstakere får slik forsikring.
Det er derfor trolig mer realistisk å ta utgangspunkt i
et anslag på nye forsikringsavtaler som
følge av at skattereglene endres.
Det offentliges netto provenytap av de allerede forsikrede
vil i følge FNH være om lag 10 mill. kroner som
følge av redusert arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. Dersom
en i stedet legger til grunn at det er 20 000 nye som får
slik forsikring, vil det ekstra netto provenytapet være
2 mill. kroner, (10 mill. kroner fratrukket effekten av økt
overskudd i bedriftene på 8 mill. kroner1).
Samlet vil provenytapet kunne bli 12 mill. kroner. Fradraget på 8
mill. kroner som skyldes effekten av økt overskudd i bedriftene
betinger imidlertid at sykefraværet mv. påvirkes
slik FNH har forutsatt, jf. avsnitt 3 og 4.
For øvrig har FNH lagt til grunn en
arbeidsgiveravgift på 14,3 pst. Etter gjeldende regler
er satsen i de sentrale delene av landet (sone 1) på 14,1
pst., mens gjennomsnittet på landsbasis er om lag 12,6
pst. Virkningen på innbetalt arbeidsgiveravgift er derfor
noe overvurdert.
Tall for gjennomsnittlig ventetid er hentet
fra Norsk Pasientregister (NPR). Gjennomsnittlig ventetid pr. 31.12.
2001 var om lag 200 dager. Det er imidlertid viktig å være
klar over at slike ventetidstall er usikre og må tolkes
med forsiktighet. NPR skriver blant annet på sine internettsider
at:
"Ventetid angis også som gjennomsnittlig
ventetid for alle pasienter på listen. Det er da viktig å være
klar over følgende: Fordi pasienter uten rett til helsehjelp og
langtidsventere er overrepresentert ved opptelling på et
gitt tidspunkt, vil gjennomsnittlig ventetid i øyeblikkstallet
gi et feilaktig bilde av den reelle ventetid for flertallet av pasienter,
d.v.s. gjennomsnitts ventetid for behandlede pasienter er vesentlig
kortere enn gjennomsnitts ventetid for de pasienter som står
tilbake på ventelisten. Dette står i motsetning
til hva man i første omgang skulle tro."
Jeg vil videre minne om ordningen med kjøp
av helsetjenester, hvor trygdeetaten kan kjøpe behandlingstiltak
for personer som er sykmeldt, under rehabilitering, eller på yrkesrettet
attføring og som venter på et helsetilbud. Hensikten
med ordningen er å redusere ventetid på behandling,
bidra til økt friskmeldingsgrad, raskere retur til arbeidslivet
og reduksjon i sykepengeutbetalingene. I forbindelse med "Intensjonsavtalen
for et inkluderende arbeidsliv", ble bevilgningen styrket med 30
mill. kroner, jf. St. prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr 1. For 2002
er det til sammen bevilget om lag 120 mill. kroner til dette tiltaket. Ordningen
vil i betydelig grad kunne behandle de samme personene som vil være
aktuelle for behandlingsforsikring. Behandling som følge
av trygdens kjøp av helsetjenester er ikke fordel vunnet
ved arbeid og dermed ikke skattepliktig.
Departementet antar derfor at ventetiden for
sykmeldte vil være lavere enn for personer som ikke er sykmeldt,
og at innsparingspotensialet knyttet til sykefravær for
folketrygden dermed vil være lavere enn anslått
i notatet fra FNH.
FNH forutsetter at gjennomsnittskostnadene for sykehusbehandling
vil være om lag 25 000 kroner pr. innleggelse, og dette
er beskrevet som pris for ett DRG-poeng.2 Beløpet
er noe i underkant av gjennomsnittskostnadene for sykehusbehandling
i Norge. Etter hva departementet kan se, forutsetter FNH at gjennomsnittlig
ventetid for behandling er 201 dager, mens personer med slik forsikring
i gjennomsnitt vil være tilbake i arbeid allerede innen
fem dager.3 Hvis utredning og behandling
gjennomføres innen et tidsrom på fem dager, har
FNH altså forutsatt at det ikke er nødvendig med
ytterligere restituering etter behandlingen. Med en slik forutsetning
om behandlingstid og behandlingsomfang, virker det ikke rimelig å anta
at gjennomsnittskostnadene ved behandlingen er så høy
som lagt til grunn i notatet fra FNH.
1Totale besparelser (inkl. reduserte sykefraværsutgifter)
for arbeidsgiverne er beregnet til 28 mill. kroner. Med
en skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst.
(og der det legges til grunn at alle foretakene er i skatteposisjon),
vil skatteinntektene i følge FNH være om lag 8
mill. kroner høyere etter en omlegging.
2Alle diagnoser tilordnes et visst antall DRG-poeng
avhengig av hvor kostnadskrevende behandlingen er. I St.prp nr.
1 (2001-2002) er det lagt til grunn en kostnad for hvert DRG-poeng
på vel 29 000 kroner.
3Antakelsen om at en er tilbake på jobb
etter fem dager, underbygges av at sparte sykepenger for arbeidsgiverne
er beregnet ut fra fem dagers sykmelding i stedet for
hele arbeidsgiverperioden. (1 000•(16 - 5)•75 800
000).