Norge har ifølge forslagsstillerne
en av verdens høyeste særavgifter på bensin.
Samtidig har vi nå et historisk høyt prisnivå på råolje.
De norske særavgiftene på bensin
er for 2005 kr 4,81 pr. liter svovelfri bensin og kr 4,85
pr. liter lavsvovlet bensin, inkl. CO2-avgift.
I tillegg kommer merverdiavgift. Av en bensinpris til forbruker
på kr 11,00 pr. liter lavsvovlet bensin er dermed
kr 7,01 særavgifter og moms. Bensinen alene koster
kr 3,99 pr. liter. Tilsvarende av en autodieselpris på kr 10,00
pr. liter består kr 5,49 av særavgifter
og moms. Autodiesel alene koster kr 4,51 pr. liter.
De fleste land i Europa har en befolkningstetthet
som er langt større enn i Norge, noe som ifølge
forslagsstillerne tilsier at behovet for personbil skulle være
lavere enn i Norge. I tillegg fører den tette befolkningskonsentrasjonen
i Europa, ifølge forslagsstillerne, til at kollektivtransporttilbudet
er vesentlig bedre enn i Norge.
I Norge er avstandene store, og befolkningen
er spredt over store områder, noe som ifølge forslagsstillerne
gjør kollektivtransport lite egnet. I de fleste deler av
landet er befolkningen ifølge forslagsstillerne helt avhengig
av personbilen for å kunne komme til og fra arbeid, og
for å kunne delta i det sosiale liv. Det er ifølge
forslagsstillerne ikke uvanlig at mennesker daglig må kjøre
100 km for å komme seg til og fra arbeidet, og for de fleste
av disse pendlerne eksisterer det ikke et kollektivtilbud.
Det er ifølge forslagsstillerne heller
ikke uvanlig at foreldre må kjøre 40-50 km flere
ganger i uken for at barna skulle kunne delta på idrettstreninger,
musikkøvelser eller andre fritidsaktiviteter.
Det særnorske nivået på bensinavgiftene
forsterker avstandskostnadene, og derved kostnadene for de som ønsker å bo
i spredt bebygde områder. Dette fører ifølge
forslagsstillerne til at folk flytter inn til større sentra,
ikke fordi de ønsker det, men fordi avgiftene gjør
at kostnadene ved å bo i spredt bebygde områder blir
for høye.
Sammenlignet med det øvrige Europa
er, ifølge forslagsstillerne, selv det sentrale Østlandsområdet å regne
som et forholdsvis spredt bebygd område, med lange avstander.
Dette gjør ifølge forslagsstillerne at bilen er
det eneste reelle alternativ for folk flest.
Forslagsstillerne finner det derfor naturlig
at bensinavgiften i Norge er lavere enn i de øvrige tett
befolkede landene i Europa. Forslagsstillerne ønsker derfor
at Stortinget vedtar et prinsipp om hvordan nivået på bensinavgiften
skal være.
I løpet av året varierer prisene
på bensin med markedsprisen på olje og dette fører
til at prisen på bensin er svært ustabil. Siden årsskiftet
har pumpeprisen på bensin steget med ca. 1 krone pr. liter,
og det ser ifølge forslagsstillerne ut til å øke.
Grunnen til økningen er at den internasjonale oljeprisen
har økt kraftig, noe som fører til at den norske
stat tar inn flere milliarder kroner ekstra. Hvis oljeprisen holder
seg på dagens nivå, vil staten ifølge
forslagsstillerne øke sine inntekter fra norsk oljeproduksjon
med minimum 100 mrd. kroner og sannsynligvis med mer enn 150 mrd.
kroner dersom økningen fortsetter slik de forsiktigste
analytikere antar. Økte oljepriser vil i tillegg gi staten økte
avgiftsinntekter i form av merverdiavgift, noe som bilistene må betale.
Dette fører til at bilistene ikke bare må betale
ekstra for den høye oljeprisen, men i tillegg må de
også betale mer avgift til staten. Staten tjener med andre
ord både på høyere oljepris og høyere
avgift.
Når staten tar inn milliarder av kroner
ekstra på grunn av høyere oljepris, er det ifølge
forslagsstillerne urimelig at norske bilister skal bli den tapende
part, med bensinpriser over 11 kroner pr. liter.
På denne bakgrunn ønsker forslagsstillerne å få utredet
et system med en fleksibel bensinavgift, slik at avgiften går
ned når oljeprisen går opp og motsatt. På denne
måten vil en oppnå en stabil utsalgspris på bensin,
uavhengig av markedssvingninger på olje.
Uavhengig av utredning av nytt avgiftssystem
mener forslagsstillerne at det med bakgrunn i dette dokumentet er
nødvendig å sette ned avgiftene på bensin
og autodiesel med virkning fra 1. mai 2005.
Provenyvirkningen av en nedsettelse av drivstoffavgiftene
er ifølge forslagsstillerne helt marginal sammenlignet
med de ekstra inntekter som tilføres statskassen som følge
av høy oljepris.
Økt oljepris på 20 dollar
pr. fat, som tilsvarer økt bensinpris på 1 krone
pr. liter, gir ifølge forslagsstillerne staten over 100
mrd. kroner ekstra i oljeinntekter.
1 krone i redusert avgift på bensin,
og også 65 øre i redusert avgift på autodiesel,
gir ifølge forslagsstillerne staten et provenytap på om
lag 1,8 mrd. kroner dersom avgiftslettelsen innføres med
virkning fra 1. mai 2005.
1 krone i redusert bensinavgift og 65 øre
i redusert autodieselavgift vil, inkludert moms, ifølge
forslagsstillerne, gi reduserte pumpepriser med hhv. 125 øre
og 81 øre i forhold til nivået pr. 7. april
2005. De nye pumpeprisene vil dermed ifølge forslagsstillerne
være eksakt de samme som de var 1. januar 2005.
Forslagsstillerne mener derfor at dette forslaget samsvarer godt med
budsjettforutsetningene som ble lagt for 2005.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
”I
I Stortingets vedtak av 25. november
2004 om Avgift på motorvogner mv. V. Avgift på bensin,
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. mai 2005 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende
beløp pr. liter:
a) | for svovelfri bensin (under
10 ppm svovel): kr 3,03, |
b) | for lavsvovlet bensin (under
50 ppm svovel):
kr 3,07, |
c) | for annen bensin: kr 3,07. |
II
I Stortingets vedtak av 25. november
2004 om Avgift på motorvogner mv. VI. Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. mai 2005 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av
motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr.
liter:
a) | for svovelfri mineralolje
(under 10 ppm svovel): kr 2,27, |
b) | for lavsvovlet mineralolje
(under 50 ppm
svovel): kr 2,32, |
c) | for annen mineralolje:
kr 2,32. |
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
innføring av et system for bensinavgift som er fleksibelt,
slik at avgiften går ned når oljeprisen går
opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres som følge
av endringer i oljeprisen.”
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at dokumentet 3. mai 2005 ble sendt til finansminister Per-Kristian
Foss til uttalelse. Svaret fra finansministeren av 12. mai
2005 er vedlagt denne innstillingen. Komiteen viser
til forslag og merknader i Innst. S. nr. 240 (2004-2005), jf. St.prp.
nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden for 2005, og Budsjett-innst. S. II (2004-2005), jf.
St.meld. nr. 2 (2004-2005) Om Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:66 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Per Erik Monsen, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel - vedlegges protokollen.
Det vises til nevnte forslag som Finanskomiteen
har fått til behandling, og som er sendt Finansministeren
til uttalelse.
Forslagsstillerne ønsker å få utredet
et system med en fleksibel bensinavgift, slik at avgiften går
ned når oljeprisen går opp og motsatt. På denne
måten vil en oppnå en stabil utsalgspris på bensin,
uavhengig av markedssvingninger på olje.
Det er tidligere fremmet forslag fra Fremskrittspartiet
på Stortinget om å endre drivstoffavgiftene når oljeprisene
endres, for på den måten å oppnå stabile drivstoffpriser,
jf. bl.a. Dok. 8:30, 2000 fra representantene Jensen, Svendsen og
Monsen. Tidligere har følgende argumenter blitt trukket
frem mot fleksible drivstoffavgifter:
– Gjennom
drivstoffavgiftene skal forbrukerne betale for de kostnadene som
bruken av bil påfører samfunnet. De samfunnsøkonomiske
kostnadene går ikke ned når oljeprisen øker.
Drivstoffavgiftene er dessuten en inntektskilde på budsjettet
og en del av finanspolitikken. Det er ikke slik at finanspolitikken
automatisk bør strammes inn når oljeprisen går
ned, eller motsatt.
– Videre vil systemet medføre økte
administrative kostnader både for avgiftsmyndighetene og næringsdrivende
transportører eller tilvirkere av slike produkter som innbetaler
avgiften til statskassen. Det forutsettes også etablert
enheter som løpende følger og vurderer prisutviklingen
mv. I tillegg kommer økte kontrollproblemer. Hyppige endringer
i avgiftssatsene vil også bidra til mindre forutsigbarhet
for de avgiftspliktige, f.eks. når avgiften på kort
varsel økes.
– Med en varierende avgift på autodiesel,
vil det måtte forventes press i retning av varierende avgifter
også for flere av særavgiftene. Det vil være
vanskelig å argumentere for at staten skal bidra til å holde
prisen på drivstoff fast, mens priser på andre avgiftsbelagte
goder som f.eks. elektrisitet, varierer med markedsforholdene.
Det er ikke kjent at andre land har et avgiftssystem hvor
avgiften varierer med oljeprisen. Det kan nevnes at Frankrike hadde
en ordning med flytende avgift på drivstoff fra høsten
2000 til juli 2002. Vi har fått opplyset at avgiften ble
avviklet ut fra budsjetthensyn. En la dessuten til grunn at drivstoffprisene
både skal dekke eksterne kostnader og markedspriser på petroleumsprodukter.
Det er også opplyst at ordningen medførte store
administrative kostnader.
Etter departementets oppfatning er det derfor
en rekke hensyn som taler mot å innføre fleksible
drivstoffavgifter. Etter min mening er det ikke grunnlag
for å gå inn på en nærmere vurdering
av forslaget.
Uavhengig av et nytt avgiftssystem
mener forslagsstillerne at det med bakgrunn i dette dokumentet er nødvendig å sette
ned avgiftene på bensin og autodiesel med virkning fra
1. mai 2005.
Forslaget om reduserte drivstoffavgifter vil
medføre et betydelig provenytap og må dekkes inn
gjennom reduserte utgifter eller økte inntekter. Første
mulighet for en slik omprioritering på budsjettet er i
forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. juni 2005
Siv Jensen
leder |
Torbjørn Hansen
ordfører |