Dokument nr. 8:6 (2005-2006) - Forslag fra repr. Per Sandberg, Arne Sortevik og Magnhild Holmberg om å slette gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter

Jeg viser til transport- og kommunikasjonskomiteen sitt brev av 24. november 2005 vedlagt Dok. 8 forslag.

Det foreslås i Dok. nr. 8:6 (2005-2006) at man skal slette all gjeld til bompenge- finansierte samferdselsprosjekter. Det vises til at staten i 2005 ligger an til å få et overskudd på 300 mrd. kroner. Forslagstillerne mener at staten må bevilge de nødvendige midler til å nedbetale gjelden til alle bompengeselskapene og at dette tas fra overskuddet på statsbudsjettet for 2005. Det foreslås videre at Regjeringen avstår fra bompengefinansiering og baserer all framtidig investering på statlig finansiering.

Med utgangspunkt i forslaget fra representantene Sandberg, Sortevik og Holmberg har Vegdirektoratet gjort en overordnet vurdering av de økonomiske konsekvensene forslaget vil innebære.

Bompenger til betaling av gjeld

Regnskapstallene fra bompengeselskapene viser at den samlede bompengegjelden per 31.12.2004 var på i overkant av 10,8 mrd. kr. Ved utgangen av 2005 hadde 38 av til sammen 43 innkrevingsordninger i drift, tatt opp lån. I tillegg har Stortinget vedtatt tre prosjekter der bompengeinnkrevingen ennå ikke har startet opp. I to av disse prosjektene er det tatt opp lån som forutsettes nedbetalt med bompenger. Regnskaps- tallene for 2005 er ennå ikke klare, men det er ikke grunn til å tro at den samlede bompengegjelden ved utgangen av 2005 er lavere enn den var ved utgangen av 2004. Av de 43 prosjektene med bompengeinnkreving i drift, er det flere som ennå ikke er ferdig bygd. Lånegjelda vil i noen av disse prosjektene derfor øke.

Bompenger til direkte finansiering av prosjekter

I bomringene rundt de store byområdene er det forutsatt innkrevd betydelige beløp til finansiering av infrastrukturtiltak de nærmeste årene. I bomringen i Oslo kreves det inn om lag 1,2 mrd. kr per år, eller om lag 8,4 mrd. kr i perioden 2006-2012. En stor del av disse midlene er forutsatt å gå direkte til finansiering av prosjekter og ikke til nedbetaling av gjeld. I bomringen i Bergen kreves det i dag inn om lag 220 mill. kr per år, eller om lag 1,1 mrd. kr i perioden 2006-2010.1 tillegg kreves det inn bompenger som går direkte til bygging i flere mindre bomringer/bompengepakker, for eksempel Tønsbergpakken, Nord-Jærenpakken, E39 over Stord og rv 45 Gjesdal.

Et grovt overslag tilsier at i overkant av 10 mrd. kr av de bompengemidlene som forutsettes innkrevd i de ordningene som er vedtatt, vil gå direkte til finansiering av bygging og ikke til nedbetaling av lån.

Økonomiske konsekvenser av forslaget

Kostnadene ved å avvikle de 46 vedtatte bompengeordningene vil etter dette være i størrelsesorden 20-25 mrd. kr Følgende forutsetninger er lagt til grunn for regnestykket:

• – All lånegjeld som er tatt opp, skal innfris.

• – All lånegjeld som forutsettes tatt opp for å fullføre igangsatte prosjekter, skal innfris.

• – Tapte bompengeinntekter som forutsettes å gå direkte til bygging, skal kompenseres.

Forslaget vil videre kunne få konsekvenser for satsingen på veginvesteringer i perioden 2006-2009. I handlingsprogrammet for denne perioden er det lagt til grunn at eksterne midler vil utgjøre 21 mrd. kr eller om lag 45 pst. av de samlede investeringer i perioden. Det alt vesentligste av de eksterne midlene er bompenger, og nærmere 50 pst. av forutsatte bompengemidler i perioden er knyttet til ennå ikke vedtatte prosjekter. Prioriteringene i handlingsprogrammet er gjort med den forutsetning at en rekke prosjekter skal delvis bompengefinansieres. En endring i denne forutsetningen samtidig som de statlige midlene ikke økes tilsvarende, vil medføre at det blir nødvendig med vesentlige endringer av handlingsprogrammet for perioden 2006-2009.

Jeg vil for øvrig vise til at to bompengeprosjekter er fremmet, men ennå ikke behandlet av Stortinget (utvidelse av Bergensprogrammet og rv 7/rv 13 Hardangerbrua). Det er også flere bompengeprosjekter som er forutsatt lagt fram for Stortinget allerede våren 2006.

Jeg mener at forslaget fra representantene Sandberg, Sortevik og Holmberg har mye større økonomiske konsekvenser enn det forslagsstillerne legger til grunn, og finner uansett ikke å kunne tilrå forslaget.