Stortinget ba i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 7 (2001-2002) om helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 169 (2001-2002), om at
det skulle fremlegges en melding om HMS-tilstanden i petroleumssektoren
hvert fjerde år.
Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er
forankret i åtte lover og dekker hensynet til mennesker,
miljø og økonomiske verdier. Stortingsmeldingen er
i all hovedsak rettet inn mot områdene sikkerhet og arbeidsmiljø. Øvrige
spørsmål knyttet til ytre miljø, herunder
forurensningsspørsmål, vil i svært liten
grad bli omtalt i meldingen.
Innledningsvis i meldingen blir det redegjort
for:
– Sentrale
forutsetninger for HMS i petroleumsvirksomheten
– Helhetlig styring av helse,
miljø og sikkerhet
– Storulykkesrisiko
– Arbeidsmiljø og helse
– Forskningsbehov og andre tiltak.
Disse punktene er det nærmere redegjort
for i meldingens øvrige kapitler, se under.
Petroleumsnæringen er preget av kunnskaps-
og teknologiutvikling. Regjeringens målsetting er at petroleumsvirksomheten
skal være verdensledende på HMS. For å oppnå dette
er det viktig å basere seg på læring
og kontinuerlig forbedring, der helse-, miljø- og sikkerhetskonsekvenser
for alle involverte aktører må være en
viktig og integrert del av alle beslutninger som treffes av næringen.
Samtidig er det viktig at utviklingen i HMS-nivå i virksomheten
overvåkes og følges opp av alle aktørene,
slik at korrigerende tiltak kan iverksettes.
Myndighetene må i større grad
samarbeide på tvers av landegrenser for å møte
de utfordringer den økte internasjonaliseringen bringer
med seg. Dette gjelder også utvikling og håndheving
av regelverket, samt erfaringsutveksling i tilsynet med petroleumsvirksomheten.
Det er videre viktig å kunne få et mest mulig
riktig bilde av HMS-nivået i norsk petroleumsvirksomhet.
Måling av HMS-nivå og utviklingen
av dette, er avhengig av gode måleverktøy og et
godt datagrunnlag, samt grunnleggende forståelse av de
underliggende faktorer som påvirker HMS-nivået.
Prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) har
fått en viktig posisjon i næringen ved at det
bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant
partene. Andre kilder til kunnskap om sentrale utviklingstrekk er
bl.a. Petroleumstilsynets direkte erfaringer med næringen
gjennom tilsyn, gransking og dialog, samt den forskning og utvikling
som drives av forskningsinstitusjoner og finansieres av næring
og myndigheter.
Utviklingen i petroleumsvirksomheten preges
av en økende grad av integrering av virksomheten på sokkelen
og på land. Dette skjer ved at landanleggene får
en større betydning i et helhetlig utvinningsperspektiv. Utvikling
av e-drift og integrerte prosesser bidrar også til at driftstøtte
kan gis fra landorganisasjonene til drift av innretninger på sokkelen,
eller utvinning kan skje direkte fra havbunnen.
Det er imidlertid en rekke særtrekk
både ved aktørbildet og de operative forholdene
på sokkelen i forhold til virksomheten på land.
Det blir i meldingen nærmere redegjort for disse under
følgende punkter:
– Aktørbildet
på sokkelen
– Aktørbildet på landanleggene
– Operative forhold på sokkelen
– Operative forhold på landanleggene
– Særlig om informasjonsteknologi
– Arbeidstidsordninger.
Under punktet vedrørende arbeidstidsordninger
vises det spesielt til at arbeidstidsordningene på sokkelen skiller
seg vesentlig fra generelle arbeidstidsordninger på land,
samtidig som de på flere områder utfordrer etablerte
helse- og sikkerhetsnormer for organisering av arbeidstid.
Det blir i meldingen nærmere redegjort
om utvikling av HMS-nivå, herunder: utvikling i risikonivå knyttet til
storulykke samt utvikling i risikonivå med hensyn til arbeidsmiljø,
helse og personsikkerhet.
Petroleumsvirksomheten preges av en rekke risikoforhold
i arbeidsmiljøet. Endringer i organisering og teknologi
innebærer at eksponering og belastning for de ulike arbeidsmiljøfaktorer
endrer seg i både positiv og negativ retning. Enkelte forhold,
slik som for eksempel skiftordninger og manuelt arbeid, kan medføre
risiko.
Når det gjelder dødsulykker,
personskader og arbeidsbetinget sykdom vises det til at frekvensen
for alvorlige personskader per million arbeidstimer på sokkelen
i siste del av 1990-tallet viste en klar oppgang. Fra toppen i 2000-2001
observeres det en reduksjon. I perioden 2000-2004 er omfanget av
alvorlige skader meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende
og i 2004 var frekvensen nede på et nivå som var
signifikant lavere enn gjennomsnittet for de ti foregående år. Det
ble da for første gang observert at skadefrekvensen (alvorlige
personskader) for entreprenøransatte var lavere enn for
operatøransatte på produksjonsinnretninger. I
2005 har imidlertid den positive nedadgående trenden snudd
og frekvensen av alvorlige personskader på sokkelen i 2005
har økt i forhold til 2004, og er nå på nivå med
gjennomsnittet av de foregående ti årene.
Rapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom
er relativt stabilt. Muskelskjelettsykdommer og kroniske hørselskader
utgjør om lag 80 pst. av tilfellene. En gjennomgang av
diagnosefordelingen i RTV/SSBs register over legemeldt
fravær, og fordelingen av selvrapporterte plager i RNNS-undersøkelsen
tyder blant annet på en betydelig underrapportering av
arbeidsbetingede psykiske plager til tilsynet.
Antall innrapporterte arbeidsbetingede sykdommer som
følge av kjemikaliepåvirkning har ligget på omtrent
samme nivå i de senere år. Når det gjelder
støyskader har antallet økt noe, dette kan skyldes
endringer i kriterier for rapportering av hørselsskader.
Oversikt over alvorlige personskader innen petroleumsvirksomhet
på landanleggene blir først etablert fra og med
2006.
En utredning Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI) har foretatt av omfang av arbeidsbetingede sykdommer og
skader på sokkelen, peker på at arbeidsbetinget
sykdom etter all sannsynlighet fører til fravær,
uføretrygding og arbeidsrelatert død i et omfang
som er høyere enn tilsvarende konsekvenser av arbeidsulykker.
Myndighetene vil derfor følge opp at næringen
i større grad også legger vekt på reduksjon
i helseskader som skyldes eksponering for ulike arbeidsmiljøfaktorer
i tillegg til sitt arbeid med systematisk reduksjon av personskader.
To RNNS spørreskjemaundersøkelser
(2001 og 2003) har blitt gjennomført som belyser sentrale
forhold ved sokkelansattes opplevelse av HMS-tilstanden på egen
arbeidsplass. Undersøkelsene viser at arbeidstakerne har
opplevd en forbedring av arbeidsforholdene fra 2001 til 2003 når
det gjelder arbeidsmengde, arbeidstempo og mengden av tunge fysiske
løft. Antall arbeidstakere som opplever å ikke
være tilstrekkelig utvilt på jobb er likevel forholdsvis
høyt.
Det finnes i dag, slik som myndighetene ser
det, ingen tilgjengelige statistikker eller annen informasjon som
på en god og samlet måte gjør det mulig å sammenlikne
nivåene for helse, miljø og sikkerhet mellom ulike
industrisektorer eller petroleumsvirksomhet på ulike kontinentalsokler.
Basert på ulike studier og tilbakemeldinger er det imidlertid
myndighetenes vurdering at petroleumsindustrien på norsk
sokkel generelt har holdt en høy standard på disse
områdene, sett i norsk så vel som i internasjonal
målestokk.
Gjennom det etablerte International Regulators
Offshore Safety Forum (IRF) er det tatt initiativ til å utvikle
et felles format for rapportering av hendelser og personskader i
petroleumsvirksomheten, slik at det i fremtiden skal være
mulig å legge en felles sikkerhetsstatistikk til grunn
ved sammenligninger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli,
fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra
Venstre, André N. Skjelstad, viser til St.meld.
nr. 12 (2005-2006) Helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.
Komiteen har merket seg Regjeringens ønske
om at petroleumsvirksomheten skal være ledende på helse, miljø og
sikkerhet (HMS). For at dette målet skal nås er
det etter komiteens mening nødvendig med
kontinuerlig forbedring av HMS-nivået. Det er særlig
viktig raskt å operasjonalisere ny kunnskap i forbedrede arbeidsmetoder,
samt å tilrettelegge for åpenhet, ærlighet
og imøtekommenhet hva gjelder varsling om skader, avvik,
nestenulykker og ulykker. Et høyt HMS-nivå virker
forebyggende og er derfor viktig for både samfunnet og
for næringen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ennå ikke er utviklet måleverktøy
som kan måle HMS-nivået på norsk sokkel
sammenlignet med andre sokler, og mener derfor at Regjeringen bør
bidra til at det utvikles måleverktøy som gjør
det mulig å sammenligne HMS-utviklingen på ulike
lands sokler, da det kan bidra til erfaringsoverføring
og læring på tvers av sokler slik at alle kan
bli bedre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
meldingens kapittel 2.4 der initiativet til å utvikle felles
format for rapportering av hendelser og personskader gjennom International
Regulators Forum beskrives. Norge deltar i dette samarbeidet. Flertallet viser
også til sammenligninger mellom norsk og britisk sokkel
mht. hydrokarbonlekkasjer som er beskrevet i meldingen.
Komiteen viser til
at en forutsetning for et høyt HMS-nivå, er grundig
opplæring av de ansatte. For komiteen er
det viktig å påpeke at all opplæring
i HMS må ta hensyn til at de ansattes språkforståelse
og lese- og skriveferdigheter kan være varierende. Opplæringen
må etter komiteens mening tilpasses i det enkelte
tilfellet.
Komiteen viser til arbeidsgivers
ansvar for å sørge for at arbeidstaker har den
nødvendige kompetanse til å gjennomføre
arbeidsoppgaver på en trygg og sikker måte, og
viser til at Petroleumstilsynets generelle tilsynsansvar også omfatter
dette området.
Komiteen viser til at den samlede
ulykkesrisikoen ikke har vært synkende de siste årene,
og vil fremheve behovet for å snu denne utviklingen. Det
er videre behov for økt innsats for å redusere
antallet arbeidsbetingede sykdomstilfeller. I meldingen påpekes
behovet for mer dyptgående utredninger som kan forklare årsakene
til at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nåværende
og tidligere ansatte på sokkelen er noe høyere
enn i den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Komiteen ber
om at det raskt iverksettes et slikt utredningsarbeid og om at den
kunnskapen som utredningen gir, umiddelbart omsettes i et forbedret
helse-, miljø- og sikkerhetsnivå i petroleumsnæringen.
Komiteen mener for øvrig
det er positivt at prosjektet Risikonivå på norsk
sokkel (RNNS) nå skal utvides til også å omfatte
landanleggene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Komiteen er
også tilfreds med at det arbeides for å utvikle bedre
parametere for sammenligning av HMS-nivået på norsk
og andre lands sokkel.
Komiteen forutsetter at myndighetene
har oppmerksomhet mot HMS-utfordringene knyttet til fjerning av
installasjoner på sokkelen og arbeid med demontering som
foregår på land.
Rammeverket for HMS i petroleumsvirksomheten legger
til grunn at det skal være et forsvarlig helse-, miljø-
og sikkerhetsnivå og må til enhver tid fremstå som
mest mulig hensiktsmessig for næringen og for myndighetenes
tilsyn.
Petroleumsindustrien er internasjonal. Den alminnelige
folkerett og særskilte konvensjoner kan innebære begrensninger
i norsk myndighetsutøvelse. EØS-avtalen legger
også føringer for å harmonisere deler
av HMS-regelverket mot et felles europeisk regelverk.
Det er lagt vekt på å utvikle
et helhetlig regelverk som er fastsatt og håndheves av
Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn (SFT), Sosial- og
helsedirektoratet (Shd) og Statens helsetilsyn (Htil) samlet.
Utviklingen i petroleumsvirksomheten innebærer større
integrering av virksomheten på land og på sokkelen.
Det er besluttet at det skal utarbeides et helhetlig regelverk for
petroleumsvirksomheten på land og sokkel med utgangspunkt
i HMS-regelverket for sokkelen, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003)
om statlige tilsyn og kommunalkomiteens innstilling til St.meld.
nr. 7 (2001-2002).
Det er utarbeidet et helhetlig og samordnet
regelverk for petroleumsvirksomheten på sokkelen, som trådte
i kraft 1. januar 2002. Sosial- og helsedirektoratet, Statens
forurensingstilsyn miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
og fire utfyllende forskrifter for områdene styring, operasjon,
teknologi og innsending av opplysninger til myndighetene. Regelverket
er i hovedsak fastsatt i medhold av lov 29. november 1996
nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven), lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
mv. (arbeidsmiljøloven), lov 13. mars 1981 nr.
6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven), samt
helselovene.
Da Petroleumstilsynet ble skilt ut fra Oljedirektoratet,
jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) om statlig tilsyn og kronprinsregentens
resolusjon av 19. desember 2003, ble nærmere definerte
petroleumsanlegg på land lagt inn under dette tilsynets
myndighetsområde. Det ble utarbeidet en midlertidig forskrift
om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg
på land og tilknyttede rørledningssystemer. Gjennom
forskriften håndhever Petroleumstilsynet arbeidsmiljø-
og sikkerhetsregelverket.
Regulering av HMS i petroleumsvirksomheten er kompleks.
Politiske målsettinger, nasjonale og internasjonale forpliktelser,
etiske rammer, kunnskapsutvikling og prinsipper for medvirkning
mv. er elementer som gir føringer for hvordan reguleringen
skal utformes og regelverket etterleves. Dette blir det nærmere redegjort
for i meldingen.
Det følger av regelverket at i et spesielt
miljøsårbart område kreves strengere
tiltak for å drive forsvarlig enn det som vil være
nødvendig i et mindre sårbart område.
Det nevnes spesielt under samfunns- og bedriftsøkonomiske
forhold at en viktig karakteristikk ved petroleumsvirksomheten er
at den har et betydelig storulykkespotensial. En storulykke vil,
i tillegg til de menneskelige sidene, også ha store samfunnsmessige konsekvenser
og reduksjon av storulykkesrisiko er derfor en helt sentral begrunnelse
for utformingen av eksisterende helse-, miljø- og sikkerhetsregulering. Det
redegjøres nærmere for anslagene i meldingen.
Meldingen tar også for seg de samfunnsøkonomiske konsekvenser
av arbeidsulykker og arbeidsbetinget sykdom.
Når det gjelder det bedriftsøkonomiske
incentivet til å investere i HMS-forebyggende tiltak kan
det for den enkelte bedrift også være sentralt
i hvilken grad bedriften kan dele disse kostnadene med, eller overføre
dem til, andre virksomheter eller staten.
Ved petroleumsaktivitet i nordlige havområder
stilles det særlige krav til utslipp til sjø og
beredskap for utslipp, og de muligheter regelverket gir for å stille strenge
krav til sikkerhet blir benyttet fullt ut.
Under punktet om kostnader knyttet til HMS-regulering
vises det til at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring
som baserer seg på læring og kontinuerlig forbedring,
jf. tidligere stortingsmeldinger. Petroleumstilsynet har et faglig
ansvar for å utvikle forskrifter som regulerer sikkerhet
og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten på norsk
kontinentalsokkel og tilhørende anlegg på land,
samt et koordinerende ansvar for å utvikle et helhetlig
HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet har
lagt stor vekt på dialog og samarbeid med de berørte
partene og det har vært stor grad av konsensus om utforming
av, og innhold i, det regelverket som nå gjelder for virksomheten.
Myndighetene har til tross for dette det siste
tiåret likevel brukt mye ressurser på å følge
opp generelle påstander fra deler av næringen
om at HMS-regelverket inneholder mange krav som er særnorske
og kostnadsdrivende. Det hevdes videre at norske myndigheter håndhever
regelverksbestemmelser på en urimelig måte i forhold
til andre sokkelstater som det er naturlig å sammenligne
seg med. Kritikken har særlig omhandlet regelverket for
flyttbare innretninger, som beveger seg mellom flere lands sokler,
og har særlig vært konsentrert til arbeidsmiljøområdet.
Etter departementets vurdering er det norske HMS-regelverket i seg
selv verken spesielt kostnadsdrivende eller på andre måter
i utakt med andre lands regelverk. Dette kommer frem av både
sammenligningsstudier med sokkelregelverk i andre land og en rekke
rapporter fra ulike utvalg og arbeidsgrupper og summen av svar som
er kommet frem ved konkrete forespørsler.
Petroleumstilsynet har satt i gang en intern
gjennomgang av sin håndhevingspraksis. Målsettingen
er å få til en forbedret og mer konsistent håndhevelse
fra myndighetenes side, gjennom å etablere et forsterket
fokus på kunnskap om og bruk av regelverket, samt å videreutvikle
prosedyrer for saksbehandling. Departementet vil overfor Petroleumstilsynet
følge spesielt opp at partene involveres når det
gjøres større endringer i veiledninger eller fortolkningspraksis.
Departementet er kjent med at Oljeindustriens
landsforening (OLF) er i ferd med å gjennomføre
en ny og intern kostnadsanalyse av regelverket og legger til grunn
at eventuelle konklusjoner fra denne gjennomgangen deles med de
berørte partene slik at det kan bli en diskusjon om resultatene,
og slik at Petroleumstilsynet kan se disse i sammenheng med det
pågående regelverksarbeidet.
Et nytt helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten
på sokkel og land er under utarbeidelse og planlegges ferdigstilt
innen utgangen av 2006 hvor målsettingen er at:
– det utarbeides
en rammeforskrift for land og sokkel
– det utarbeides en helhetlig
styrings- og dokumentasjonsforskrift for land og sokkel
– gjeldende innretnings- og aktivitetsforskrifter
blir videreført for virksomheten på sokkelen,
– det utarbeides en ny teknisk/operasjonell
forskrift som skal gjelde for den landbaserte virksomheten. Denne
viderefører i all hovedsak gjeldende landregelverk.
Komiteen har merket seg at HMS-arbeidet
i stor grad videreutvikles i et samarbeid mellom Petroleumstilsynet
og arbeidslivets parter, og at dette samarbeidet i stor grad bidrar
til konsensus om sikkerhetsnivå og tiltak. Det er etter komiteens vurdering ønskelig
at petroleumsnæringen kontinuerlig leter etter og iverksetter
HMS-tiltak som kan bidra til å redusere helseskader og
arbeidsbetinget sykdom.
Etter komiteens mening er det ønskelig
med et strengt HMS-regelverk. Dette regelverket bør praktiseres
slik at risikoen for personskader og sykdom blir minst mulig. Det
er imidlertid også viktig med en ensartet og forutsigbar
praktisering av regelverket.
Komiteen har merket seg at departementet
er i ferd med å utarbeide et felles og permanent regelverk for
den samlede petroleumsvirksomheten. Et slikt permanent regelverk
bør legge opp til en god og effektiv kontroll, samt gi
tilsynsmyndighetene atskilte men komplementære oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må være en klar målsetning å sikre
en mer konsistent og kostnadseffektiv praktisering av regelverket
i tråd med det funksjonelle regelverkets intensjon.
Disse medlemmer mener derfor
det er forbundet en viss forventning til at Petroleumstilsynet,
i samarbeid med næringen, går igjennom sine prosedyrer
for informasjon og oppfølging av regelverket.
Komiteen har videre
merket seg at det er utarbeidet en midlertidig forskrift slik at
Petroleumstilsynet gis det nødvendige grunnlag for å føre
tilsyn med landanleggene i perioden frem til nytt regelverk
er fastsatt. Forskriften gjelder for landanleggene Kårstø,
Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjelbergodden, Melkøya, samt raffineriet
på Slagentangen. Når det gjelder fremtidige gasskraftverk,
sier forskriften at disse skal underlegges Petroleumstilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til den midlertidige forskriften når det gjelder
landbaserte anlegg/petroleumsanlegg hvor nettselskapene
har ansvar for nettjenestene.
Disse medlemmer understreker
at hele forsyningsnettsystemet henger sammen. Derfor kan forslaget,
etter disse medlemmers syn, medføre dobbeltregulering
og vanskelig grensesnitt mellom to regelverk. Det å forholde
seg til to ulike tilsyn på el-siden vil kunne skape unødig
byråkrati og kostnader.
Komiteenviser til høringen 15. mai 2006
der Energibedriftenes landsforbund (EBL) påpekte viktigheten
av klar ansvarsfordeling med hensyn til tilsyn med strømforsyningsnett
og petroleumslandanlegg. Komiteen understreker at
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede har
tilsynsansvaret for strømforsyningsnettet inn til petroleumslandanleggene
og at det er besluttet at Petro-leumstilsynet skal være
tilsynsmyndighet for fremtidige gasskraftverk. Forsyningsnettet
for elektrisitet fra gasskraftverkene og ut til brukerne er det
forsatt DSB som skal ha ansvaret for. Komiteen påpeker
viktigheten av klare grensesnitt mellom tilsynene.
Videreutviklingen av et godt HMS-nivå i
virksomheten er et felles ansvar for alle deltakerne. Et viktig grunnprinsipp
i denne sammenheng er at det er den enkelte aktørs ansvar å følge
opp egen virksomhet, herunder valg og oppfølging av entreprenører
og underentreprenører. Et særskilt oppfølgingsansvar
for den samlede virksomheten er lagt til operatør/rettighetshaver.
Målsettingen om at virksomheten skal
være verdensledende på HMS stiller også høye
krav til tilsynsmyndigheten. Departementet legger derfor vekt på at
Petroleumstilsynet bruker ressurser for å kunne følge
og forstå utviklingen som skjer i næringen på en
helhetlig måte.
Erfaringer fra alvorlige hendelser viser at
komplekse grenseflater mellom ulike organisatoriske enheter og ulike
deler av, eller deltakere i, operasjonene, gir store utfordringer
med hensyn til å identifisere og følge opp risiko.
Helhetlig risikostyring i virksomheten er en økende utfordring
og stiller store krav til samordning på alle nivåer
for også å kunne ivareta hensynet til HMS.
Internasjonalisering av virksomheten, samt aktiviteter
i grenseområdene eller på tvers av grenselinjene mellom
ulike sokler, skaper et naturlig behov for bl.a. større
likhet i regelverket og håndheving av dette.
Regjeringen legger til grunn at virksomheten
skal følges opp på en helhetlig måte
og i tråd med internasjonale forpliktelser. For å ivareta
dette, er det etablert en koordineringsordning og inngått
samarbeids- og bistandsavtaler mellom myndighetene for oppfølging av
HMS i petroleumsvirksomheten, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om
statlige tilsyn. Det er videre utarbeidet traktater og avtaler med
andre lands petroleumsmyndigheter for å legge til rette
for en helhetlig oppfølging på tvers av sokkelgrenser.
Utover dette er det også etablert ulike samarbeidsfora
mellom petroleumsmyndighetene i ulike land for å møte
den økende grad av internasjonalisering og utfordringer
dette gir.
I meldingen redegjøres det nærmere
for kompetanseutvikling i Petroleumstilsynet, koordinering og samarbeid
mellom tilsynsmyndighetene, herunder samarbeid med utenlandske myndigheter.
Spesielt nevnes her det bilaterale samarbeid med Storbritannia og
med Russland i nordområdene.
Det er en målsetting for Regjeringen
at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens
fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking.
På norsk side ivaretas dette gjennom det eksisterende helse-,
miljø- og sikkerhetsregelverket, som sikrer de overordnete
rammene for å drive fullt forsvarlig virksomhet også i
disse områdene. Russland står nå overfor
store utfordringer i forbindelse med utbygging av olje- og gassvirksomheten
i nordområdene. Regjeringen ønsker at Norge aktivt
deltar i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med
Russland.
Når det gjelder det multilaterale nevnes
spesielt samarbeidet som foregår i regi av North Sea Offshore
Authorities Forum (NSOAF), International Regulators Offshore Safety
Forum (IRF) samt samarbeidet mellom NSOAF og International Association
of Drilling Contractors (IADC).
Når det gjelder helhetlig oppfølging
av petroleumsvirksomheten og virksomhet i tilknytning til denne nevnes
spesielt helikoptertransport og maritime operasjoner, samt samarbeid
om tilsyn med flyttbare innretninger, etablering av SUT-ordningen
(samsvarsuttalelse).
Under punktet om grensesnitt mellom operatør, entreprenør
og underentreprenør vises det til at det i HMS-reguleringen
for petroleumsvirksomheten understrekes de forskjellige aktørenes
ansvar. Begreper som påseplikt, sikringsansvar, medvirkningsansvar,
samordningsansvar og plikt til å følge opp er
sentrale i denne sammenheng. Det er operatøren og rettighetshaver,
eventuelt den som eier eller driver petroleumsanlegg på land,
som har det overordnede ansvaret og setter rammer for aktivitetene.
Den store entreprenør-andelen i virksomheten stiller store
krav til koordinering og styring av den samlede virksomhet. Departementet
peker på nødvendigheten av å sikre og
følge opp at det organiserte verne- og miljøarbeidet,
samt medvirkning, blir ivaretatt. Myndighetene har også erfart
gjennom tilsynet at det er et behov for å utvide fokuset
til også å omfatte entreprenørselskapene
for å sikre en tilstrekkelig og helhetlig oppfølging
av alle aktørene i virksomheten.
Videre redegjørs det for nye driftsformer
og integrerte arbeidsprosesser, herunder digital infrastruktur.
Partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning er
viktige grunnpilarer i arbeidet med å etablere og videreutvikle
et høyt HMS-nivå i petroleumsvirksomheten og en
forutsetning for å oppnå helhetlig ivaretakelse
av HMS. Det vises her til Regelverksforum og Sikkerhetsforum.
Under meldingens punkt om prosjektsamarbeid
i regi av partene redegjøres det for samarbeid i forbindelse med
aldring og helse samt prosjektene samarbeid for sikkerhet og regelverkskompetanse.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av internasjonalt samarbeid for å heve HMS-standarden både
på norsk og andre lands sokkel. Det er i særdeleshet
behov for å samarbeide med Russland for å sikre
en god ivaretakelse av HMS-utfordringene ved oljeutvinning i de særlig
sårbare nordområdene.
Komiteen har merket seg at det
er besluttet å videreutvikle og intensivere tilsyn og rådgivning
mot entreprenørene i petroleumsvirksomheten, og støtter
opp om dette.
Komiteen påpeker at
virkeligheten for entreprenøransatte og ansatte
hos underentreprenører skiller seg sterkt fra operatøransattes,
og at det er viktig at man i HMS-arbeidet tar innover seg dette.
Dette er særlig aktuelt i forbindelse med vedlikehold/modifikasjonsarbeid
og brønnservice.
Komiteener
tilfreds med myndighetenes sterke fokus på HMS-aspektene
ved fremveksten av nye driftsformer og integrerte arbeidsprosesser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
forventer atoperatørselskapene
utarbeider konsekvensanalyser for alle ledd i verdikjeden ved igangsettelse
av endringsprosesser og omorganiseringer. RNNS-prosjektets indikatorer
og metoder må gjenspeile disse forskjellige virkelighetene,
både i kartlegging og framstilling av resultatene.
Det er en sentral målsetting å forebygge
at en storulykke skal skje. Utforming av innretninger
og anlegg, valg av tekniske løsninger med gode iboende
sikkerhetsegenskaper og valg av effektive barrierer, inngår
i tiltak for å forebygge uønskede hendelser. Barrierer brukes
både for å redusere uønskede hendelser
og for å eliminere eller begrense konsekvenser av slike.
Erfaringene fra petroleumsvirksomheten viser
hvilken risiko som er forbundet med virksomheten. Det vises her
til katastrofene da Alexander L. Kielland kantret i 1980 og eksplosjonen
og brannen på Piper Alpha på britisk sokkel i
1988. Også de siste årene har det vært
hendelser, både på innretningene på sokkelen
og landanleggene, som har hatt potensial for storulykke.
Storulykkesrisikoen er til stede både
på sokkelinnretningene og på landanleggene, og
problemstillingene knyttet til styring av storulykkesrisiko er felles.
Når det gjelder landanleggene, foreligger det ikke på samme måte
systematisert erfaringsmateriale med hensyn til utviklingen av storulykkesrisikoen
over tid. Det er imidlertid nå besluttet at RNNS-prosjektet
også skal omfatte den landbaserte delen av virksomheten.
Når det gjelder styring av storulykkesrisiko
vises det til at virksomhetene i petroleumsvirksomheten i Norge har
gjennomgående moderne risikostyringsstrategier og -systemer.
Et viktig element her er etablering av flere lag med sikkerhetssystemer
og sikkerhetstiltak (barrierer) for å redusere både
sannsynlighet for hendelser og begrense konsekvenser av slike.
HMS-kultur og kulturbygging har de senere år
også i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet
og er i stor grad vært rettet mot individatferd og personsikkerhet
i det utførende ledd på innretningene.
Følgende områder bør
videreutvikles:
– modeller
og verktøy for helhetlig risikostyring,
– utvikling og implementering
av risikoanalysemetoder for å gi bedre grunnlag for håndtering
av risikoendringer
– modeller og verktøy
for å vurdere det menneskelige bidraget til risiko
– risikokommunikasjon.
Når det gjelder punktet om konkrete
risikoområder - utfordringer og tiltak, vises det til at
hydrokarbonlekkasjer, alvorlige brønnhendelser, skader
på bærende konstruksjoner og maritime systemer
og skip på kollisjonskurs har stått for over 80 pst.
av den totale storulykkesrisikoen for perioden 1996-2004.
I tillegg kommer bidraget fra helikopterrelaterte hendelser med storulykkespotensial.
Dette er derfor forhold som det må gjøres noe
med, og departementet er opptatt av at tiltak settes inn der de
har størst effekt, herunder at tiltak som kan bidra til
kvalitet i alle deler og alle faser av virksomheten prioriteres.
De viktigste innsatsområdene for å hindre
storulykke blir gjennomgått på områdene
hydrokarbonlekkasjer, boring og brønnrelaterte forhold
samt bærende konstruksjoner og marine systemer.
Når det gjelder hydrokarbonlekkasjer
er det på norsk sokkel fire til fem lekkasjer årlig
som tilsvarer den som startet Piper Alpha-ulykken. Anslagsvis 40
pst. av hydrokarbonlekkasjene skjer i forbindelse med normal drift,
mens de øvrige oppstår i forbindelse med annet manuelt
arbeid på anlegget. Det har de siste årene vært et økt
fokus på risikobidraget fra hydrokarbonlekkasjer på norsk
sokkel og sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ overfor industrien
med tanke på å redusere antallet. Resultatene
fra prosjektet viser at målsettingen om en reduksjon på 50 pst.
ble nådd, og næringen har etablert en ny og ambisiøs
målsetting om reduksjon.
De siste fem år har det vært
seks lekkasjer over 1 kg/s på nordlige del av
britisk sokkel. For norsk sokkel nord for 59N har det de siste fem år
vært 26 lekkasjer over 1 kg/s. På britisk
sokkel ble det allerede i år 2000 satt i gang en kampanje
for å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. Dette kan være
en medvirkende årsak til at britene oppnår bedre
resultater med hensyn til større hydrokarbonlekkasjer.
Etter departementets oppfatning viser de store forskjellene mellom
britisk og norsk sokkel at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial
for norsk sokkel. Næringen har etablert en ny målsetting
om reduksjon av hydrokarbonlekkasjer som innebærer at en reduksjon
av antall hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s
skal reduseres med 50 pst. innen utgangen av 2008 (basert
på målsettingen i 2005).
Når det gjelder boring og brønnrelaterte
forhold vises det til at et betydelig bidrag til den totale storulykkesrisikoen
kommer fra bore- og brønnrelaterte forhold. Mange av feltene
på norsk sokkel nærmer seg sluttfasen. Og for å utvinne
de resterende ressursene, må det benyttes nye og krevende
brønnløsninger. En annen utfordring er at gamle
brønner på eldre felt ofte gjenbrukes til andre
formål enn det de opprinnelig var designet for. Petroleumstilsynet
har brønnintegritet som ett av sine hovedsatsingsområder
for 2006.
Antallet hendelser og skader på bærende
konstruksjoner og hendelser knyttet til marine systemer på sokkelen
de senere årene har vært på et stabilt
nivå. Samlebegrepet bærende konstruksjoner og
marine systemer omfatter flere områder der risikobidraget
er vesentlig; aldrende innretninger, innsynkning av havbunnen, posisjonering
av flytende innretninger, skip på kollisjonskurs, andre
kollisjoner.
Det redegjøres i meldingen for at mangelfullt
vedlikehold kan øke risikoen for storulykker, skader og uhell.
Det vises her til at enkelte av de forhold som ble fremhevet som
utilfredsstillende i St.meld. nr. 7 (2001-2002), har i årene
etter 2001 blitt håndtert på en bedre måte
av næringen.
Under punktet om beredskap i petroleumsvirksomheten
redegjøres det nærmere for den operasjonelle beredskap,
men særlig om terrorberedskap. Hovedformålet med
beredskap er å forhindre eller begrense konsekvenser av
ulykker og tilløp til ulykker. Kvalitet og evne til forbedring,
både i forhold til organisering, teknologi og personell
på alle nivåer i organisasjonen, er nøkkelfaktorer
for å ivareta dette. Petroleumsnæringen har de
senere årene utviklet felles beredskapsordninger på sokkelen
som ivaretar flere beredskapstiltak for flere operatører.
Petroleumstilsynet har etablert en beredskapsvaktordning som sikrer
at etaten blir varslet om fare- og ulykkessituasjoner og kan varsle
videre til andre involverte myndigheter i henhold til etablerte avtaler.
Antall fare- og ulykkessituasjoner som varsles og meldes per år
er anslagsvis 400-500.
Når det gjelder terrorberedskap så omfatter
den økte fokus på terror og sabotasje i samfunnet
generelt også petroleumsvirksomheten. Terror/sabotasje
her kan ramme norske interesser betydelig. Petroleumstilsynet er
på dette området i dialog og samarbeider med andre myndigheter,
herunder politiet og Forsvaret både når det gjelder
trusselnivå og beredskapstiltak. Behov for beredskap ved
kritisk infrastruktur er for tiden til vurdering i et utvalg nedsatt
av Justisdepartementet (Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur). Utvalgets
rapport vil foreligge våren 2006.
Når det gjelder gransking vises det
til at flere aktører er involvert i undersøkelse
og gransking av ulykker og hendelser i petroleumsvirksomheten. Oppfølging
av ulykker og hendelser er videre en viktig del av Petroleumstilsynets
tilsyn. Tilsynet gjennomfører åtte til ti granskinger
i året. Formålet med Petroleumstilsynets oppfølging
er å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold,
samt å utvikle kunnskap som kan bidra til å forebygge
lignende hendelser og ulykker. Det vises for øvrig til
St.meld. nr. 7 (2001-2002) samt stortingsbehandling. På bakgrunn
av stortingsbehandlingen opprettet departementet en arbeidsgruppe
i oktober 2004, som utredet spørsmålet om en fast
granskingskommisjon for ulykker i petroleumsvirksomheten. Departementet
arbeider nå, i samarbeid med Samferdselsdepartementet og
Justisdepartementet med å utvikle en ordning som bygger
på forslaget til organisering. Det forutsettes at en slik
gransking som i dag må komme i tillegg til Petroleumstilsynets
egen gjennomgang.
Avslutningsvis under kapittelet om storulykkesrisiko tas
aspekter rundt menneske, teknologi og organisasjon (MTO) knyttet
til storulykkesrisiko opp.
Komiteen viser til at det i perioden
1996 til 2004 er registrert over 271 hydrokarbonlekkasjer større
enn 0,1 kg/s og at det på norsk sokkel årlig
er 4 til 5 lekkasjer av tilsvarende størrelse som den som
startet "Piper Alpha"-ulykken. Slike lekkasjer har potensial i seg
til å forårsake en storulykke, og komiteen vil
sterkt understreke behovet for tiltak som reduserer ulykkesrisikoen
både for anlegg på sokkelen og på land. Komiteen har
merket seg at det er igangsatt et prosjekt for å vurdere
risiko i forhold til hydrokarbonlekkasjer under vann, og støtter
dette.
Komiteen viser til at innsynking
av havbunnen på to av feltene på norsk sokkel
og påfølgende redusert avstand mellom bølgetoppene
og dekkene på innretningene, medfører økt
fare for begrenset forurensing ved orkan. Komiteen ber
departementet arbeide for at denne forurensingsrisikoen blir minst
mulig. Komiteen ber også om at arbeidet
for å sikre godt vedlikehold av innretninger og arbeidsprosesser
fortsetter.
Komiteen har merket seg at det
på ulike måter arbeides for å øke
terrorberedskapen ved oljeinstallasjoner på sokkelen og
på land, og vil fremheve viktigheten av dette. Komiteen vil
påpeke at det er nødvendig med gode rutiner for
samarbeid og ansvarsdeling mellom Forsvaret og politiet dersom en krisesituasjon
skulle oppstå som følge av en terrorhandling mot
et norsk oljeanlegg.
Komiteenvil
påpeke at samarbeid og deltakelse i internasjonale organer
er en viktig og preventiv del av vår terrorberedskap, og komiteen mener
det er av stor betydning at sikkerheten styrkes ved både
landbaserte og offshore olje- og gassanlegg.
Komiteen forutsetter at beredskapen
i Nordområdene styrkes i takt med økt leting og
utbygging. Komiteen understreker særlig
behovet for beredskap i forhold til storulykker, personskader og
medisinsk beredskap. Dette innebærer både krav
til næringen og forpliktelser til offentlig ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
meldingens omtale av gransking ved ulykker og uheldige hendelser,
og slutter seg til departementets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at behovet for å styrke tilsynsvirksomheten
nordover er økende i takt med at tyngden av at offshore-virksomheten
flyttes nordover.
Disse medlemmer mener
prinsipielt at alle større ulykker bør granskes
av en fast, uavhengig undersøkelseskommisjon i tråd
med det som gjelder i transportsektoren fremfor Petroleumstilsynet.
Dette ut fra hensynet til habilitet og for å sikre læring
på tvers av bransjer. Disse medlemmer har
registrert at meldingen ikke legger opp til en slik løsning.
Myndighetene og partene i arbeidslivet har en
felles målsetting om et mer inkluderende arbeidsliv, hvor flest
mulig deltar, forebygger utstøting og fremmer inkludering.
På bakgrunn av de fysiske krav som stilles til arbeidstakere
i petroleumsvirksomheten vil det her være de to første
momentene som er særlig aktuelle.
De siste par år har det vært
flere alvorlige hendelser som har synliggjort sammenhengene mellom
forhold som er viktige både for et godt arbeidsmiljø og
for operasjonell sikkerhet. Petroleumstilsynet har ansvar for en
helhetlig oppfølging av arbeidsmiljøforhold både
på landanleggene og på innretningene på sokkelen.
Helhetlig oppfølging av arbeidsmiljø vil også omfatte
de forhold ved arbeidsmiljøet som har betydning for risiko
for storulykker. Myndighetene følger opp dette helhetlige
perspektivet med fokus på tverrfaglige tilsyn.
Styring av arbeidsmiljørisiko er et
komplekst felt samtidig som kontinuerlige endringsprosesser og hurtig
produktutvikling, er med på å skape vesentlige
endringer i hvilke mentale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer arbeidstakerne
utsettes for. For virksomheten på sokkelen må styring
av arbeidsmiljørisiko også omfatte andre forhold
knyttet til oppholdet på innretningene, samt mulige helsemessige
effekter av helikoptertransporten.
I en rapport utarbeidet for Petroleumstilsynet
har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og ECON estimert omfang
og kostnader knyttet til arbeidsbetinget sykdom og skader. De samlede årlige
kostnadene er anslått til mellom 700 og 1 400 mill. kroner.
En stor andel av disse kostnadene skyldes arbeidsbetingede sykdommer.
Registre og undersøkelser av arbeidsrelaterte årsaker til
sykefravær og uføretrygding viser at muskelskjelettplager
er den enkeltvis største bidragsyter til kostnadene forbundet
med arbeidsrelaterte helseproblemer.
Eksempel på risikostyring av arbeidsmiljøfaktorer
er innsatsen for å sikre forsvarlig arbeidstid og tilstrekkelig
restitusjon på innretningene på sokkelen. Den
normale varighet av arbeidsperioden offshore, med 14 dager sammenhengende
og med 12 timers skift dag eller natt, er en ordning som med hensyn
til ukentlig arbeidstid, antall etterfølgende skift og
særlig antall etterfølgende nattskift, er spesielt
intensiv i forhold til norsk arbeidsliv forøvrig. Tre til
fire ukers varighet på friperioden er tilsvarende uvanlig.
Erkjennelsen av at det er en betydelig risiko knyttet til intense
arbeidsperioder og utstrakt bruk av nattskift er en underliggende årsak
til at HMS-forskriftene har bestemmelser knyttet til restitusjon
og hvile. Departementet har i tråd med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 7 (2001-2002) lagt stor vekt på oppfølging
av næringens håndtering av kravene om å begrense
omfanget av nattarbeid og sikre muligheten for å sove uforstyrret
og normalt alene. Petroleumstilsynets vurdering er at tilbakemeldinger
fra selskapene tyder på at man nå i stor grad oppfyller
gjeldende krav, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til å begrense
omfanget av nattarbeid i forbindelse med revisjonsstans og andre
høyaktivitetsperioder.
Petroleumstilsynets data med hensyn til omfanget alvorlige
personskader i perioden 2001-2004 viser også økt
risiko for alvorlige personskader på natt og i arbeidsperiodens
siste uke. Departementet viser til at det er behov for økt
fokus på etterlevelsen av regelverkets bestemmelser om å begrense
nattarbeid til et minimum på grunn av de dokumenterte negative
effekter nattarbeid har på sikkerheten.
En arbeidsgruppe som departementet har nedsatt
for å utrede årsaker til, og omfanget av, ustøting
fra arbeidslivet på sokkelen, Knardahl-rapporten, peker
på skiftordningene som en mulig årsak til utstøting.
Når det gjelder større bygge-
og anleggsprosjekter ved landanleggene har partene etablert nye
arbeidstidsordninger. Departementet ber partene se hen til den etablerte
kunnskapen om risiko og helseeffekter av ulike skiftordninger ved
innføring av nye arbeidstidsordninger på land.
Departementet ser det som viktig at det legges
et grunnlag for en mer helhetlig forvaltnings- og tilsynspraksis
for arbeid på land og på sokkelen, der også forhold
omkring påstander om dobbeltarbeid for personell som arbeider
både på sokkel og på land følges
opp nærmere. Departementet vil i løpet av 2006
igangsette en forstudie for å innhente og etablere kunnskap
om arbeidsmønstre, omfang av overtid, restitusjonsmuligheter
m.m., samt undersøke konsekvenser av arbeidstidspraksis
på sokkelen. Departementet finner det også ønskelig
at framtidige FoU-prosjekter omkring restitusjon og hvile også adresserer
lederes restitusjonsforhold.
I 2003 nedsatte departementet en partssammensatt arbeidsgruppe
for å ytterligere følge opp utfordringene knyttet
til utstøting fra arbeidslivet på sokkelen. Arbeidsgruppen
skulle komme med forslag til tiltak, Knardahl-rapporten.
Departementet har de senere år satset
på en helhetlig forebygging av utstøting fra petroleumsvirksomheten gjennom
tydeliggjøring og oppfølging av forskriftskrav
til styring av arbeidsmiljø, tilrettelegging av arbeid
og restitusjonsforhold, styring av endringsprosesser og oppfølging
av arbeidsbetinget sykdom. Myndighetene har også deltatt
i ulike partsdrevne samarbeidsprosjekter, slik som "Aldring og helse"
og "Løft for forpleining". Petroleumstilsynet skal følge
opp IA-avtalens forsterkede arbeidsplass- og arbeidsmiljøfokus
på hensiktsmessig måte i sitt tilsyns- og veiledningsarbeid
og for øvrig delta i det organiserte samarbeidet i tilknytning
til avtalen. Blant konkrete forpliktelser i IA-avtalen er at "myndighetene
i løpet av 2006 vil utvikle en ny samhandlingsmodell mellom henholdsvis
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og den nye arbeids- og velferdsetaten".
Det reelle omfanget av arbeidsrelatert sykdom,
utstøting og død i petroleumsvirksomheten har
ikke tidligere vært gjenstand for systematiske beregninger
og vurderinger. Omfanget av arbeidsbetinget sykdom (ABS) rapportert
til Petroleumstilsynet har vært stabilt i perioden 2000-2004.
Nye rapporter fra STAMI og ECON gir et bredere perspektiv på omfang
og kostnader knyttet til arbeidsrelaterte skader og sykdommer på sokkelen
og i hvilken grad det kan antas å være forskjeller
fra sammenliknbar virksomhet på land. Det følger
av STAMIs rapport at andelen sykdom og fravær som totalt
sett antas å være arbeidsrelatert er om lag 30 pst.
Som synes å være noe lavere enn for arbeidstakere
på land.
Både STAMI og Knardahl-utvalget som
har utredet utstøting, peker imidlertid på at
det per i dag ikke er mulig å innhente direkte tall for
antall uføretrygdede fra sokkelen. Den samlede uføreraten
fra alle arbeidstakergrupper i sokkelvirksomheten synes imidlertid å være
lik bygg- og anleggsbransjen på land. Basert på en
sammenstilling av tilgjengelig data, konkluderer STAMI med at det
er visse indikasjoner på at den arbeidsrelaterte dødeligheten
blant nåværende og tidligere arbeidstakere på sokkelen
er noe høyere enn i den øvrige arbeidsstyrken
i Norge. Her pekes det på at det er stor usikkerhet omkring
anslagene. Kreftregisteret gjennomfører en omfattende kartlegging
av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet for
arbeidstakerne på sokkelen. Resultatene vil ikke foreligge
før 2009/2010. Departementet har imidlertid i
inneværende år tildelt midler til å videreføre
arbeidet med å strukturere materialet for analyse og de
første resultatene er ventet å foreligge i løpet
av 2007.
Det redegjøres også nærmere
for det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet herunder
fysisk arbeidsbelastning, støy og kjemisk arbeidsmiljø.
Arbeidsrelaterte hørselsskader er både
et helsemessig og et sikkerhetsmessig problem. Antall rapporterte
nye eller forverrede hørselsskader holder seg stabilt mellom
150 og 200 tilfeller årlig og støy oppleves av
mange som et betydelig arbeidsmiljøproblem i næringen.
Når det gjelder det kjemiske arbeidsmiljø vises
det til at petroleumsvirksomheten er en næring med utstrakt
bruk av kjemikalier innenfor de ulike arbeidsprosesser som boring,
produksjon og vedlikehold, der det kan være målkonflikter
i forhold til ønske om kjemikalienes egenskaper for å ivareta
krav til operasjonell- og teknisk sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre
miljø. Tema ble også omhandlet i St.meld. nr.
7 (2001-2002). Det er også den siste tiden blitt satt søkelys
på dette temaet, hvor det særlig er fokusert på helsekonsekvenser
av tidligere eksponering for kjemikalier, samtidig som også utfordringer
ved dagens situasjon blir belyst.
Departementet tok som følge av dette,
høsten 2005, initiativ til opprettelsen av en partssammensatt
arbeidsgruppe. Gruppen skulle gi en oversikt over tidligere og nåværende
eksponering, og potensiell helserisiko som følge av slik
eksponering samt skissere myndighetenes og selskapenes oppfølging,
og peke på kunnskaps- og forskningsbehov. Rapporten fra
arbeidsgruppen danner grunnlaget for stortingsmeldingens tekst på dette
området. Partene og Petroleumstilsynet stiller seg bak
rapporten og departementet velger å legge den ved stortingsmeldingen
som utrykt vedlegg.
I forbindelse med Petroleumstilsynets og selskapenes
felles prosjekt Risikonivå på norsk sokkel (RNNS), er
det etablert to indikatorer for styring av kjemisk arbeidsmiljø.
Resultatene fra selskapenes innrapportering peker på et
fortsatt forbedringspotensial med hensyn til gjennomføring
av risikovurderinger.
Gjennom arbeidsmiljøkartlegginger,
eksponeringsvurderinger og risikovurderinger, har det i økende
grad blitt satt fokus på eliminering og substitusjon av
helseskadelige kjemikalier. Det er oppnådd betydelige forbedringer
som følge av slike tiltak.
Det finnes ikke kilder som kan gi et fullstendig
bilde av omfanget av helseskader forårsaket av kjemikalier offshore.
Imidlertid har Petroleumstilsynet etablert et register over arbeidsbetinget
sykdom (ABS) som er en kilde som kan gi noe informasjon om dette.
Ved bedre utnyttelse av den informasjonen, samt informasjon bl.a.
fra de enkelte selskaper, deres bedriftshelsetjenester, de arbeidsmedisinske
avdelinger, Rikstrygdeverket (RTV) og DAYSY, vil det være
mulig å få mer kunnskap om dette feltet enn det
vi har i dag.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal
arbeidsgiveren sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig
helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer
dersom det kan være risiko for utvikling av helseskade.
De fleste selskaper har i dag etablert systemer for å ivareta
slik overvåking.
Departementet vil i samarbeid med partene i
næringen ta initiativ til en prosess for kvalifisering
og prioritering av FoU-behov og har allerede i inneværende år gitt
tilsagn om midler til et pilotprosjekt på kjemikalieområdet.
Når det gjelder personskader vises
det i meldingen til at i perioden 2001-2005 er omfanget av skader
meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende fra 736 i 2001 til 377
i 2005. Omfang av alvorlige personskader er også blitt
redusert i samme periode fra 64 i 2001 til 44 i 2005. Gransking
av personskadehendelser viser oftest at samspillet mellom menneskelige,
tekniske og organisatoriske forhold skaper en kjede av svakheter
i sikkerhetsbarrierer og sikkerhetstiltak. Det redegjøres nærmere
for årsaken samt den videre oppfølging de nærmeste årene.
Komiteenpresiserer
at hovedregelen er at ansatte i petroleumsvirksomheten skal sove
uforstyrret og alene, og at dette fremgår av regelverkets
bestemmelser. Videre understreker komiteen at anbefalinger
og retningslinjer, som næringen utvikler, må skje
i nært samarbeid med de ansatte.
Tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile er
grunnleggende viktig for å forebygge skader, uheldige hendelser
og ulykker. Med dette som bakgrunn vil komiteen fremheve
at arbeidstakere på alle nivå må sikres tilstrekkelig
hvile.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at det fortsatt er utfordringer
knyttet til overholdelse av reglene om å begrense omfanget av
nattarbeid, og ber om hyppige kontroller for å motvirke
brudd på arbeidstidsregelverket.
Flertalleter
tilfreds med departementets føre-var-holdning til problemstillingen
med overtid og utvidet oppholdsperiode. Bruken av overtid og utvidet
oppholdsperiode må vurderes i forhold til omfang og mulige
konsekvenser med hensyn til økt risiko for feilhandlinger
og skader. Dette skal bare tillates når det kan dokumenteres
at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Nattarbeid har dokumenterte
negative effekter for sikkerheten, og må begrenses til
oppgaver og funksjoner som er nødvendige for å opprettholde
forsvarlig virksomhet. Flertallet presiserer at arbeidet
med reduksjonen av nattarbeid til et minimum, må omfatte alle
grupper på sokkelen. Flertallet synes det
er positivt at Regjeringen ønsker å følge
opp problemstillingen med personell som arbeider for samme arbeidsgiverpå sokkelen og på land
i hvileperioden, for å unngå virksomhet i strid
med arbeidstidsbestemmelsene. Flertallet er bekymret
for konsekvensene av at ledende personell på plattformene
ikke holder seg innenfor arbeidstidsreglene. Flertallet viser
til Innst. O. nr. 18 (2005-2006) om rekkevidden av omfangsbestemmelsene
for arbeidstidskapittelet. Det presiseres at det generelle forsvarlighetskravet
i arbeidsmiljøloven alltid gjelder.
Flertallet har merket seg at
meldingen antyder at det i fremtiden kan bli fremmet forslag om
et felles arbeidstidsregelverk for land- og sokkelbasert petroleumsvirksomhet,
og vil ta stilling til dette når det eventuelt fremlegges.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at petroleumsvirksomheten er en døgnkontinuerlig
virksomhet som krever tilstedeværelse og oppfølging
24 timer i døgnet.
Disse medlemmer vil påpeke
at arbeidstidsbestemmelsene må være forutsigbare.
Eventuelle endringer i arbeidstidsbestemmelser må foretas
gjennom endringer i lover og forskrifter, og ikke gjennom innstramming
i tilsynsmyndighetens praksis.
Disse medlemmer tror iverksettelse
av de signaler som blir gitt i meldingen hva gjelder regulering
av arbeidstid kan få følgende konsekvenser:
– Ytterligere
begrensninger av nattarbeid vil føre til produksjonstap
med betydelig økonomisk tap for samfunnet og selskapene.
Nattarbeid må være tillatt for å kunne
gjenopprette produksjon.
– En fortetting av arbeidet på dagtid
vil være en sikkerhetsmessig utfordring.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
arbeidsmiljølovens regler om adgang til nattarbeid gjøres
gjeldende for sokkelen."
Disse medlemmer vil understreke
at unntakene fra loven bare må gjøres i den utstrekning
det er nødvendig.
Disse medlemmer mener videre
at eventuelle begrensninger i bruk av overtid, nattarbeid og utvidet skift
må baseres på erfaringer og relevant forskning. Disse
medlemmer vil vise til at det ifølge næringen
verken foreligger forskning eller erfaringer som tilsier strengerekrav på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet
til forutsigbarhet med hensyn til reglene om nattarbeid. Eventuelle
endringer i nattarbeidsbestemmelser må foretas gjennom
endringer i lover og forskrifter og ikke gjennom innstramming i
tilsynsmyndighetens praktisering. For å ivareta behovet
for forsvarlig virksomhet, forutsigbarhet, produksjonssikkerhet,
samt ivaretakelse av behov for likebehandling, mener disse
medlemmer at det bør utredes om arbeidsmiljølovens
bestemmelser om nattarbeid kan gjøres gjeldende for sokkelen. Disse
medlemmer ber om hyppige kontroller for å motvirke
brudd på arbeidstidsregelverket. Disse medlemmer mener det
er essensielt å sikre muligheten for den enkelte arbeidstakers
behov for tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile. Dette er grunnleggende
viktig for å forebygge skader, uheldige hendelser og ulykker.
Med dette som bakgrunn vil disse medlemmer fremheve
at arbeidstakere på alle nivå må sikres
tilstrekkelig hvile.
Komiteen har merket
seg at gjennomsnittsalderen på ansatte i petroleumsvirksomheten
er økende, og anser dette som et uttrykk for at mange trives
i yrket. Komiteen er imidlertid også kjent
med at der eksisterer utfordringer knyttet til utstøting
og arbeidsbetinget sykdom. Det er etter komiteens mening
svært viktig å motvirke utstøting og å arbeide
for å redusere belastningene for den enkelte arbeidstaker
som påføres sykdom. Komiteen ber
i den forbindelse departementet om å følge anbefalingene
i den såkalte Knardahl-rapporten.
Komiteen viser til at det er
igangsatt flere tiltak for å innhente mer kunnskap om arbeidsrelatert
sykdom og skade hos nåværende og tidligere ansatte
i petroleumssektoren, og synes dette er positivt. Det er viktig
at den kunnskapen som de iverksatte tiltakene frembringer, publiseres
raskt slik at erfaringene kan tas i betraktning i næringens
forebyggende HMS-strategi.
Det er etter komiteens mening
et særlig behov for økt kunnskap om konsekvenser
av kjemikalieeksponering, og det bes om at forskning vedrørende
dette prioriteres. Komiteen ber videre om at årsakene
til at kunnskap om skaderisiko ved uheldig kjemikalieeksponering
som var kjent på 1980-tallet ikke synes tatt hensyn til
i HMS-sammenheng før det var gått relativt lang
tid, søkes avdekket gjennom forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,er
tilfreds med at myndighetene og partene fokuserer sterkt på kjemisk
arbeidsmiljø. Innspillene fra den partssammensatte arbeidsgruppen som
meldingen viser til, må følges opp. Det er viktig å få konkret
oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper
som nå frykter konsekvenser av tidligere eksponering for
kjemisk helsefare.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at vi i dag har et utbygd system
for å fange opp yrkesskadde gjennom obligatoriske forsikringsordninger
og trygderettigheter. Dette flertallet legger til
grunn at disse ordningene også dekker dem som har blitt
skadet etter kjemikalieeksponering i petroleumsindustrien. Konse-kvenser
av eksponering for kjemikalier i petroleumssektoren må utredes
nærmere og ny kunnskap om dette må komme til anvendelse
i de alminnelige ordningene for yrkesskadde. Dersom det finnes tilfeller
som ikke fanges opp av eksisterende yrkesskadeerstatnings- og trygdeordninger,
må det vurderes særskilte løsninger for
disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
også om at departementet utreder behovet for en egen erstatningsordning
for de oljearbeiderne som er blitt skadet som en følge
av kjemikalieeksponering, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse
med budsjettet for 2008.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
behovet for en egen erstatningsordning for de oljearbeiderne som
har blitt skadet som en følge av kjemikalieeksponering
og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til at en samlet justiskomité i Innst. S. nr. 152 (2004-2005),
jf. St.meld. nr. 44 (2003-2004), ga sin tilslutning til forslaget
fra regjeringen Bondevik II om at man i fremtiden skulle "tilkjenne
rimelighetsbaserte kompensasjonserstatninger gjennom tilpasning
av billighetserstatningsordningen". Disse medlemmermener det er behov for en nærmere
vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen skal praktiseres
overfor de oljearbeiderne som er blitt skadet som en følge
av kjemikalieeksponering. Etter disse medlemmers oppfatning
bør en slik vurdering ta utgangspunkt i en anbefaling fra
departementet. En vurdering fra Stortingets side av hvilke vilkår
og betingelser som skal gjelde for at personer fra nevnte gruppe
skal få billighetserstatning, vil gi nyttig informasjon
til søkere fra nevnte gruppe samt mulighet for endring
av vilkår.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2008gi
en nærmere vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen bør
praktiseres overfor de oljearbeiderne som er blitt skadet som en
følge av kjemikalieeksponering."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at ansatte i petroleumsnæringen har fortalt mediene om
flere tilfeller av underrapportering hva gjelder personskader og
uheldige hendelser. Underrapporteringen skal forekomme fordi dette
er hensiktsmessig for selskapenes renommé og fordi ansatte
frykter konsekvensene av å melde fra om avvik. I meldingen
konkluderes det på side 61 likevel med at det er "grunn
til å anta at registrering av personskader på sokkelen
gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader".
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker at det er behov for å følge
opp de årlige resultatene fra Risikonivå på norsk
sokkel- (RNNS) prosjektet. Dette flertallet viser
til at det vil bli fremmeten egen odelstingsproposisjon,
som blant annet tar opp styrket vern av varslere. Dette flertallet vil
påpeke at det er svært viktig at varslerne er beskyttet
mot arbeidsrettslige sanksjoner på grunn av varsling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i meldingen på side 61 konkluderes med at det
er "grunn til å anta at registrering av personskader på sokkelen
gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader".
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å følge opp de årlige resultatene
fra Risikonivå på norsk sokkel- (RNNS) prosjektet,
og viser til at det vil bli fremmet en egen odelstingsproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er usikre på om myndighetene
fanger opp alle skader og avvik som forekommer i petroleumsnæringen.
Etter disse medlemmers mening er det behov for myndighetskontroll
som er mer grundig enn det dagens praksis tilsier. Kontrollen bør
blant annet også inkludere anonyme intervju med underordnede
arbeidstakere og det bes om at departementet legger til rette for
dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det videre er avgjørende
at varslerne får et bedre rettsvern, og at arbeidsrettslige
sanksjoner overfor varslere anses ugyldige med mindre det kan bevises
at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til et styrket rettsvern for varslerne som blant annet innebærer
at arbeidsrettslige sanksjoner overfor varslere anses ugyldige med
mindre det kan bevises at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen."
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved Petroleumstilsynet
har ansvaret for regelverk og tilsyn med yrkesdykking i petroleumsvirksomheten
på norsk sokkel og på landanleggene. Departementet
har også, ved Direktoratet for arbeidstilsynet, ansvaret
for regelverk og tilsyn med øvrig yrkesdykking innaskjærs
med unntak av dykking i Forsvarets regi.
Det vises i meldingen til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 47 (2001-2002) om pionerdykkerne i Nordsjøen.
Det er videre opprettet en partssammensatt arbeidsgruppe under Sikkerhetsforum,
jf. Innst. S. nr. 238 (2004-2005), som har sett nærmere
på dette spørsmålet. Rapporten ble oversendt
departementet høsten 2005. Partene og Petroleumstilsynet
stiller seg bak rapporten og den er vedlagt som utrykt vedlegg til
stortingsmeldingen.
Departementet har i meldingen kort beskrevet
de tiltak som arbeidsgruppen foreslo iverksatt. Departementet har
for øvrig bedt Petroleumstilsynet om en nærmere
vurdering av de enkelte forslagene i rapporten med tanke på eventuell
oppfølging.
Departementet har i meldingen gått
gjennom sentrale sider ved dykkingen i petroleumsvirksomheten. Gjennomgangen
baserer seg på resultater fra tilsyn og oppfølging
av virksomheten fra Petroleumstilsynet, samt rapporten fra den partssammensatte
arbeidsgruppen. Departementet har også mottatt innspill
til arbeidet utarbeidet av bl.a. LOs Dykkerutvalg og Nordsjødykker
Alliansen.
Departementet har videre sett nærmere
på innaskjærs yrkesdykking som foregår
innenfor departementets ansvarsområde. Dette omfatter yrkesdykking
innenfor Direktoratet for arbeidstilsynets ansvarsområde,
samt dykking ved landanleggene som er lagt til Petroleumstilsynets
ansvarsområde.
I forbindelse med dykking i petroleumsvirksomheten uttaler
departementet at det er viktig å understreke at dagens
arbeidssituasjon for dykkere i norsk petroleumsvirksomhet er forsvarlig.
Dykking på norsk kontinentalsokkel har i et HMS-perspektiv
hatt en positiv utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet. Det
har ikke vært dødsfall siden 1987, og det har
bare vært rapportert fire tilfeller av trykkfallsyke siden
1990.
HMS-regelverket gjelder fullt ut for dykking
som for andre aktiviteter i petroleumsvirksomheten. Når
det gjelder dykking ved landanleggene, er rammene for denne virksomheten
gitt i forskrifter fra Direktoratet for arbeidstilsynet som er gjort
gjeldende på Petroleumstilsynets myndighetsområde.
Dykking i petroleumsvirksomheten har de siste
10 år ligget på en gjennomsnittlig aktivitet på cirka
68 000 manntimer i metning per år. Dette tilsvarer
rundt 180 fartøysdøgn. Det er forventet at dykkingen
på sokkelen holder seg på dagens aktivitetsnivå fram
til 2010.
Det er etablert en rekke særlige tiltak
når dykking i petroleumsvirksomheten foregår.
Dette skiller denne virksomheten fra øvrig petroleumsvirksomhet
på sokkelen. Grunnlaget for en skjerpet praksis er at dykking ansees å være
så fysisk og psykisk krevende at den kan påvirke
helsemessige forhold. De særlige tiltakene er derfor utformet
med sikte på å minimalisere helserisikoen ved
dykking. Tiltakene blir nærmere redegjort for i meldingen
herunder krav til helse og helsemessig oppfølging, rapportering
av aktivitet og hendelser, samtykkeordning, tilsyn med aktivitetene
samt beredskap for dykkeoperasjoner.
Videre redegjøres det i meldingen for
risiko for senskader og helseoppfølging, utdanning av dykkepersonell samt
partssammensatt arbeidsgruppe og foreslåtte tiltak.
Komiteen har merket seg at dagens
arbeidssituasjon for dykkere i petroleumssektoren synes forsvarlig. Erfaringen
fra dykkervirksomheten i Nordsjøen har vist at dette er
en svært risikofylt aktivitet. Komiteen har
registrert at det er en positiv utvikling mht. ulykker siden 1990-tallet
og ønsker å styrke denne utviklingen.
I komiteens høring den 15. mai
2006 ble det fra Norsk undervannsintervensjons (NUI AS) og LOs olje- og
gassutvalgs side fremhevet at det er behov for et bedret utdanningstilbud
på alle nivå. Komiteen mener at
en fremtidsrettet utdanning må legge til rette for at alle
kategorier personell involvert i både overflatebaserte
og metningsdykkeroperasjoner, benytter utstyr og metoder som er
i tråd med de forskrifter og standarder som gjelder den
aktuelle dykkemetode.
Komiteen understreker at utdanningen
også må legge til rette for at dykkerne får
mulighet til å gå over i retrettstillinger og
gir tilbud om videreutdanning, når den aktive dykkerperioden
er over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,legger til grunn at arbeidet med å få på plass
et slikt utdanningstilbud ved Høyskolen i Bergen, fortsetter. Flertallet viser
til at Kunnskapsdepartementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006
viser til at saken blir presentert på nytt i statsbudsjettet
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at man vil vurdere spørsmålet knyttet til et utdanningstilbud
ved Høyskolen i Bergen, i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at næringen allerede
har igangsatt et prosjekt for å utrede hvordan en langtidsoppfølging
av dykkere rundt Nordsjøen kan foregå. OLF samarbeider
med IMCA og har tatt initiativ til et dykkemedisinsk samarbeid mellom
fagmiljøet på Haukeland sykehus og universitetet
i Aberdeen. Disse fagmiljøene har for øyeblikket
et praktisk samarbeid som etter planen skal munne ut i felles retningslinjer
for oppfølging. Flertallet understreker
viktigheten av arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven
til å tilrettelegge arbeid for arbeidstakere med redusert arbeidsevne,
herunder vurdere omplassering/overgang til annet arbeid. Flertallet viser
videre til at ett av målene med NAV-reformen er å sikre
den enkelte bruker gode, samordnede tiltak og tjenester. Etableringen av
NAV-kontor og bruk av individuelle planer vil sikre langtidsoppfølging
for utsatte arbeidstakergrupper, og det er et mål at individuell
plan skal være et verktøy som sikrer den enkelte
oppfølging der både helsetjenester og arbeidsrettede
tjenester er inkludert.
Det er etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstres mening behov for en forbedret langtidsoppfølging
av dykkerne i petroleumsnæringen. Tilsvarende behov eksisterer
imidlertid også for andre yrkesutøvere i næringen. Disse
medlemmer ber departementet sørge for at det utarbeides
et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper.
Oppfølgingen bør både inkludere helsetilbud og
bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land der dette er mulig.
Etter disse medlemmers mening bør et slikt
oppfølgingsarbeid organiseres innenfor NAV-etaten. Det
er viktig at det utarbeides rutiner og systemer for at de enkelte
NAV-kontorene kan møte brukere med særlige behov
på en god og kvalifisert måte.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det utarbeides et system for langtidsoppfølging
av utsatte arbeidstakergrupper. Oppfølgingen bør
både inkludere helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet
på land der dette er mulig."
Komiteenhar merket seg at departementet i forbindelse
med oppfølgingen av forslagene til den partssammensatte
gruppen som har sett på forholdene rundt dykking i petroleumsvirksomheten,
også vil vurdere oppfølgning av forslaget om å utrede
behovet for en beredskapsordning for bruk av dykking som innsatsmiddel
i petroleumsvirksomheten og annen sivil virksomhet.
De fleste tiltakene som foreslås iverksatt
kan gjennomføres i regi av partene og ligger innenfor rammen av
det eksisterende regelverket. Tiltakene vil bidra til besparelser
både for næringen selv og samfunnet for øvrig.
Det foreslås flere satsingsområder
for Petroleumstilsynet og det legges til grunn at disse kan ivaretas innenfor
etatens eksisterende budsjetter gjennom planlegging og prioritering
av ressurser. I oppfølgingen av St.meld. nr. 7 (2001-2002)
har Petroleumstilsynet årlig fått bevilget 5 mill.
kroner til oppbygging av egen kompetanse. Det blir fortsatt viktig
for etaten å opprettholde og utvikle sin kompetanse.
De siste fem år er det årlig
gitt 15 mill. kroner i støtte til Helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten - som nå er inkludert
i Petromaks-programmet i Norges forskningsråd. De viktigste
forskningsområdene fremover vil være innenfor
helse, herunder kjemikalier og arbeidstid, nye driftsformer, HMS-kultur,
risikostyringsmodeller og -verktøy, og effekter av globalisering. Det
skal være økt fokus på anvendelse og
kunnskapsoverføring fra forskning til operativ virksomhet.
Tettere integrering mellom HMS-forskningen og ressurs- og teknologiforskningen
innen Petromaks-programmet vil stå sentralt. Ressursbehovet
vil håndteres i tilknytning til de ordinære budsjettprosessene.
Komiteen viser til at meldingen
ikke foreslår tiltak som fordrer regelverksendringer. Tiltakene
som omtales forutsettes oppfylt innenfor allerede etablerte fora for
partssamarbeid. Komiteenviser
til at departementet peker på behov for ytterligere forskning
innenfor flere temaområder der det har vært igangsatt
prosjekter, og at det også er behov for å se nærmere
på nye temaer. Komiteen har merket seg at
det legges opp til minst en videreføring av forskningsinnsatsen
på tilsvarende nivå som frem til nå,
og at det særlig pekes på områder som
helse, herunder kjemikalier og arbeidstid, nye driftsformer, HMS-kultur
mv.
Komiteenviser
til meldingens omtale av behov for prioritering av tilsyn på mange
områder og ber Regjeringen vurdere behovet for ressurser
for å kunne følge opp de prioriterte områdene
i statsbudsjettet for 2007.
For komiteen er det viktig å presisere
departementets særlige ansvar for å påse
at skisserte og planlagte tiltak blir iverksatt og gjennomført
på en god måte. Komiteen har for øvrig
ingen merknader.
Som ledd i komiteens behandling av stortingsmeldingen ble det 15. mai 2006 gjennomført åpen høring. Følgende deltok i høringen:
-
– LOs olje- og gassutvalg
-
– Oljeindustriens Landsforening (OLF)
-
– Energibedriftenes landsforening (EBL)
-
– Forbundet SAFE
-
– Norges Rederiforbund
-
– NUI AS - Norsk undervannsintervensjon.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte
arbeidstakergrupper. Oppfølgingen bør både
inkludere helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land
der dette er mulig.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om at arbeidsmiljølovens regler
om adgang til nattarbeid gjøres gjeldende for sokkelen.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for
en egen erstatningsordning for de oljearbeiderne som har blitt skadet
som en følge av kjemikalieeksponering og melde tilbake
til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen snarest og senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008gi
en nærmere vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen
bør praktiseres overfor de oljearbeiderne som har blitt
skadet som en følge av kjemikalieeksponering.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
et styrket rettsvern for varslerne som blant annet innebærer
at arbeidsrettslige sanksjoner overfor varslere anses ugyldige med
mindre det kan bevises at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 12 (2005-2006) - om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten - vedlegges protokollen.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 6. juni 2006
Karin Andersen
leder |
Åse Gunhild Woie Duesund
ordfører |