Vedlegg 7
NTL synes det er positivt at kontroll- og konstitusjonskomiteen undersøker Sivilforsvarets beredskap, idet vi gjentatte ganger har forsøkt å trekke frem den forskjellen som det virker som om det er mellom Stortingets forventninger og departementets prioriteringer.
NTL har gått igjennom dokumentet fra komiteen og forsøkt å gi vår oppfatning av statusen for Sivilforsvaret.
Etter NTLs oppfatning har ikke regjeringen gitt Sivilforsvaret mulighet til å realisere det St.m. 22(2007-2008) legger opp til. Finansieringen har ikke vært til stede, og viktige beslutninger har blitt skjøvet ned til laveste nivå i organisasjonen
Endringen av oppgavestrukturen og utstyrssituasjonen forutsatte en del investeringer i både personlig verneutstyr for mannskaper og avdelingsmateriell. Dette er midler som i liten grad er tilført Sivilforsvaret. Det er etter NTL sin oppfatning fortsatt behov for mellom 80 og 100 millioner for å nå det utstyrsnivået som St.m 22(2007-2008) legger opp til, og som er en forutsetning for endringene i oppgavestrukturen. Det ligger også inne i forarbeidene til St.m 22 (2007-2008) en endring i øvingsstrukturen for å gjøre mannskapene bedre i stand til å løse en bredere oppgaveportefølje for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Dette er ikke hensynstatt i noen styringsdokumenter som har kommet etter St.m 22(2007-2008) De endringene som har skjedd i Sivilforsvaret etter meldingen synes i større grad å være basert på direktoratets økonomiske situasjon, enn en grundig vurdering av beredskapsevnen. Alle tiltak i St.m 22(2007-2008) som medfører lavere kostnader for DSB er implementert, mens tiltak som vil generere kostnader utsettes.
Den fremdriftsplan som hittil er valgt av regjeringen er basert på at direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal stå for brorparten av finansieringen over sitt ordinære budsjett, NTL oppfatter ikke at dette er i tråd med Stortingets forutsetninger, og vil ikke sikre at den nødvendige utskiftingen vil skje innen rimelig tid.
Det som imidlertid har skjedd er at kritisk utstyr som gikk ut på dato til Sivilforsvarets mobile renseenheter er byttet ut med materiell fra eget lager som tidligere ikke ble ansett som godt nok til denne tjenesten for å spare kostnaden ved nyanskaffelse. Sivilforsvarets tyngre redningsutstyr som løfteputer og vaiertaljer er også fjernet fra oppsetningene da kostnaden med årlig sertifisering ble for høye for DSB. Sivilforsvaret har også tidligere disponert påvisningsutstyr for kjemiske stridsmidler, men pga kostnaden med å kalibrere sensorene i disse er også de fjernet fra oppsetningene.
Den operative styrken er redusert i tråd med Stortingets forutsetninger, men de gjenværende styrkene har i liten grad fått opplæring som sikrer at de kan løse sine oppgaver
Øvingsaktiviteten er sterkt redusert de senere år, og for 2011 skulle kun befalet øves. Dette er gjennomført ved de fleste distriktene, noen distrikter har også øvet mannskaper og enkelte distrikt har ikke øvet alt befalet.
Etter NTLs oppfatning har regjeringen skjøvet bekymringsmeldingene under teppet, og valgt å ikke ta tak i disse, for å løse andre høyere prioriterte oppgaver i departementet. Det er da blitt opp til DSB å løse utfordringene, men med små budsjetter med lite handlingsrom har det ikke vært mulig å ta grep. I hvilken grad departementet har orientert Stortinget om dette kjenner ikke vi til, men ved å lese beskrivelsene av Sivilforsvaret i St.prop 1 er det få av de utfordringene som Sivilforsvaret har som kommer tydelig frem.
Sivilforsvaret har vært, og er fortsatt i stand til å yte operativ støtte til nød- og redningsetatene innenfor den tradisjonelle oppgaveporteføljen sin. Dette skyldes hovedsakelig to forhold. For det første de tjenestepliktiges enorme lojalitet og vilje til å hjelpe til ved hendelser, selv om dette betyr at de må benytte egne biler og får redusert sin egen inntekt. For det andre at Sivilforsvaret har store materiell-lagre å tære på fra tidligere0 slik at selv om utstyret går i stykker, så er det mer på lager. Dette er imidlertid i ferd med å ta slutt, idet mesteparten av dette utstyret nå er avhendet. For fremtiden vil det nok derfor være situasjoner der Sivilforsvaret ikke er i stand til å løse sine oppdrag pga manglende utstyr eller manglede kompetanse.
Når det gjelder de nye utfordringene som St.m 22(2007-2008) trekker opp er det ikke tilført noe utstyr eller gitt noe opplæring for å løse dette. Det kan også stilles spørsmål ved om Sivilforsvaret fortsatt kan bistå på et kjemisk skadested etter å ikke ha øvet mannskapene på de mobile renseenhetene i 2011, erstattet mannskapenes verneutstyr med utstyr av dårligere kvalitet og fjernet påvisningsutstyret.