Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Greta
Johanne Solfall og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det overordnede
målet med de norske EØS-midlene er å bidra til å redusere de sosiale
og økonomiske forskjellene i EØS-området. I de senere år er det også
vektlagt at de skal styrke relasjonene mellom Norge og mottakerlandene.
I løpet av en 10-årsperiode har Norge bidratt med om lag 24 mrd. kroner
fordelt på i overkant av 1 200 prosjekter til 15 medlemsland.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å se på om den norskfinansierte delen av midlene har bidratt til
sosial og økonomisk utjevning i EØS-området og om de bilaterale relasjonene
mellom Norge og mottakerlandene er styrket.
Komiteen viser til at pengene
brukes som forutsatt, men det er usikkert hvilke effekter som er oppnådd.
En av årsakene er at midlene er spredt på mange ulike sektorer og
enkeltprosjekter. En mer resultatorientert tilnærming ville i større grad
ha bidratt til å oppnå effekter og langsiktige virkninger.
Komiteen viser til at de bilaterale
relasjonene er blitt styrket, men et høyt kostnadsnivå i Norge gjør
at den norske prosjektpartners andel av prosjektmidlene reduserer
andelen som går til mottakerlandet. En mulig konsekvens av dette kan
være en begrenset interesse for prosjektsamarbeid i mottakerlandene.
Komiteen viser dessuten til at
prosjekter er forsinket som følge av kapasitetsutfordringer hos Financial
Mechanism Office (FMO) og dårlig kvalitet på enkelte av programforslagene
fra mottakerlandene.
Komiteen har merket seg at programmodellen gir
et nytt forvaltningsnivå og at modellen er omfattende og kompleks. Komiteen understreker at
en kompleks forvaltningsmodell med mange aktører forutsetter en
aktiv oppfølging fra departementets side. Komiteen er
fornøyd med at det arbeides kontinuerlig med å gjøre den nye programmodellen
så kostnadseffektiv som mulig og legger til grunn at en størst mulig
andel av midlene går til programmer og prosjekter i mottakerlandene
og ikke til økte administrasjonskostnader.
Dagens innretning av programmene gjør det utfordrende
å måle effekter og langsiktige virkninger av innsatsen. Komiteen er
av den oppfatning at en mer resultatorientert tilnærming vil gi
økt kunnskap om EØS-midlene bidrar til å oppnå de ønskede effektene
som å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Komiteen deler
oppfatningen av at det i større grad bør rapporteres på effekter
og langsiktige virkninger i programmene og i de enkelte prosjektene.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer
med at EØS-midlene for perioden 2009–2014 legger til rette for en
mer konsentrert og målrettet innsats enn tidligere og at funnene
i undersøkelsen støtter opp om de endringene departementet har tatt
initiativ til.
Komiteen er positiv til at det
legges til rette for en mer konsentrert og målrettet innsats med færre
prosjekter.
Komiteen har merket seg at det
har oppstått forsinkelser med oppstarten av nye programmer og prosjekter
ved innføring av den nye programmodellen, blant annet fordi tildelingen
av midlene omfatter 15 relativt ulike land med en rekke nye samarbeidspartnere
både på mottaker- og giversiden.