Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina
ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Trondheim 24. juni 2013.
Et bærende prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk
er parallellitet med EU. Bakgrunnen for dette prinsippet er å sikre
norske bedrifter like gode vilkår som konkurrenter fra EU-stater og
for å bidra til prosesser av mer politisk karakter, som Barcelona-prosessen
og stabiliseringsarbeidet på Vest Balkan. Gjennom frihandelsavtalen
med Bosnia-Hercegovina ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet i
regionen, og å styrke den økonomiske utviklingen i Bosnia-Hercegovina.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Bosnia-Hercegovina
omfatter handel med industrivarer, herunder fisk og andre marine
produkter, bearbeidede landbruksvarer, handel og bærekraftig utvikling,
betalinger og overføringer, konkurransespørsmål og immaterielle
rettigheter. Videre inneholder avtalen overordnede bestemmelser
om investeringer, offentlige anskaffelser og tjenester. Det skal
også inngås egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina
om handel med landbruksprodukter. Landbruksavtalene inngår i avtalegrunnlaget
som oppretter frihandelsområdet mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina
vil være et bidrag til å støtte opp om den demokratiske og økonomiske
utviklingen i landet og regionen for øvrig. Blant annet har EFTA-statene
forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og
avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. Avtalen
åpner opp det bosniske markedet for norsk fisk og industrivarer.
Alle industrivarer og fisk, med unntak for ti fiskelinjer hvor Norge ikke
har eksportinteresser, innrømmes nulltoll. For varer Bosnia-Hercegovina
anser som sensitive vil dette skje etter en nedtrappingsperiode. På
landbruksområdet har Norge gitt bedre markedsadgang innenfor rammen
av norsk landbrukspolitikk.
Videre fikk EFTA gjennomslag for at partene ikke
kan treffe anti-dumpingtiltak mot hverandre. Dette var et høyt prioritert
og prinsipielt viktig spørsmål for Norge i forhandlingene.
Opprinnelsesreglene skal reguleres av Konvensjon
om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved
Middelhavet, med unntak for landbruksvarer hvor det kun vil være
mulig med bilateral kumulasjon.
Avtalen inneholder et kapittel om handel og bærekraftig
utvikling som er identisk med EFTAs modellkapittel.
EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe
i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er
blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen
vil bli lagt samlet frem for Verdens handelsorganisasjon (WTO) for
å tilfredsstille kravet i artikkel XXIV i GATT om at et handelsområde
skal omfatte opphevelse av handelsrestriksjoner som toll m.m. for
den vesentlige del av samhandelen mellom partene i henhold til visse
kriterier.
I og med at inngåelse av frihandelsavtalen og den
bilaterale landbruksavtalen anses som en sak av særlig viktighet,
er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av
Grunnloven § 26 annet ledd.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalens
hoveddeler i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk,
følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Vedleggene til avtalene overleveres
Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene er også tilgjengelig
elektronisk på www.regjeringen.no.
WTOs regelverk legger til grunn at man i en
frihandelsavtale skal eliminere toll og andre handelsrestriksjoner
for den vesentlige del av samhandelen. Det er derfor også fremforhandlet individuelle
bilaterale avtaler om handel med ubearbeidede landbruksvarer mellom
den enkelte EFTA-stat og Bosnia-Hercegovina.
I de bilaterale forhandlingene om ubearbeidede landbruksvarer
har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre
sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Bosnia-Hercegovina
inneholder en liste over tollkonsesjoner fra henholdsvis Norge og
Bosnia-Hercegovina. Det er ikke gitt vesentlige tollreduksjoner
for noen sensitive norske jordbruksprodukter. Det er gitt tollkonsesjoner for
blomster, tomater, agurker, grønnsaker, frukt, bær, vegetabilske
oljer og drikkevarer. Norge har fått reduserte tollsatser inn til
Bosnia-Hercegovina for sauekjøtt, spiselige biprodukter, planter,
soyaolje, vann, akevitt og mat for kjæledyr.
Dersom en av partene ønsker det, skal partene konsultere
om videre liberalisering av handelen med landbruksvarer.
I Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter og avgifter 2014
gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette de tollmessige
sider ved frihandelsavtalen og landbruksavtalen med Bosnia-Hercegovina
for budsjettperioden 2014. Avtalene vil bli gjennomført ved endring
av tolltariffen. De nødvendige endringer vil også bli gjennomført
i Finansdepartementets forskrift av 13. desember 2004 nr. 1702 om
preferensielle opprinnelsesregler.
Det ventes at det årlige provenytapet som følge av
tollkonsesjonene i frihandelsavtalen er marginalt. Frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina og den bilaterale avtalen om
handel med landbruksvarer mellom Norge og Bosnia-Hercegovina vil
heller ikke medføre andre budsjettmessige konsekvenser av betydning.
Utover vanlig arbeid i forbindelse med toll-
og opprinnelsesrelaterte oppgaver og forberedelser til og gjennomføring
av møter vil ikke avtalen og landbruksavtalen ha administrative
konsekvenser.
Avtalene vil legge til rette for økt handel
mellom Norge og Bosnia-Hercegovina, og dette kan gi samfunnsøkonomiske
gevinster for begge land. Gevinstene vil imidlertid ventelig være
små, siden handelen må antas å ha lite volum.
Frihandelsavtalen og avtalen om handel med landbruksvarer
er forelagt samtlige departementer som alle anbefaler at ratifikasjon
finner sted.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre
Pål Farstad, viser til Prop. 52 S (2013–2014) om samtykke
til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina
og en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og Bosnia-Hercegovina,
begge av 24. juni 2013. Frihandelsavtalen omfatter handel med industrivarer,
herunder fisk og andre marine produkter, bearbeidede landbruksvarer,
handel og bærekraftig utvikling, betalinger og overføringer, konkurransespørsmål
og immaterielle rettigheter. Videre inneholder avtalen overordnede
bestemmelser om investeringer, offentlige anskaffelser og tjenester.
Det skal også inngås egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og
Bosnia-Hercegovina om handel med landbruksprodukter. Landbruksavtalene
inngår i avtalegrunnlaget som oppretter frihandelsområdet mellom
EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina.
Komiteen merker seg at frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina vil være et bidrag til
å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen i landet
og regionen for øvrig.
Komiteen viser til at et bærende
prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk er parallellitet med
EU. Bakgrunnen for dette prinsippet er å sikre norske bedrifter
like gode vilkår som konkurrenter fra EU-stater og for å bidra til
prosesser av mer politisk karakter. Gjennom frihandelsavtalen med
Bosnia-Hercegovina ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet i regionen
og å styrke den økonomiske utviklingen.
Komiteen merker seg at Frihandelsavtalen
og avtalen om handel med landbruksvarer er forelagt samtlige departementer,
som alle anbefaler at ratifikasjon finner sted.
Komiteen tilrår at frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina og avtalen om handel med
landbruksvarer mellom Norge og Bosnia-Hercegovina ratifiseres.
Komiteens utkast til innstilling ble 24. april 2014
oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 7. mai 2014:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 52 S (2013–2014)
og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av
en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina og
en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og Bosnia-Hercegovina,
begge av 24. juni 2013.
Oslo, i næringskomiteen, 8. mai 2014
Geir Pollestad
|
Ingunn Foss
|
leder
|
ordfører
|