2.1 Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund
og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og
Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag
Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop.
120 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks-
og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2022). Komiteen viser til at det
ble oppnådd enighet mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde-
og Småbrukarlag om jordbruksoppgjøret 2022. Komiteen har hatt skriftlig
høring og tatt imot disse innspillene.
Komiteen viser til at Stortinget
har satt fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk:
matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig
landbruk. Jordbruksavtalen er det viktigste virkemiddelet for å
nå disse målene.
Komiteen viser til at koronapandemien,
flaskehalser i logistikk, ekstraordinære prisøkninger på energi og
andre innsatsfaktorer, samt en krig i Ukraina har kastet nytt lys
over matsikkerhet og matberedskap og understreket viktigheten av
en nasjonal matproduksjon i hele landet.
Komiteen viser til at forhandlingene
er ført på grunnlag av Hovedavtalen, hvor formålsparagrafen lyder:
«Avtaleverket for
jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme
fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert
ved lov, stortingsvedtak eller forskrift.»
Komiteen viser til at jordbrukets
krav ble lagt frem 27. april 2022. Statens tilbud ble lagt frem
5. mai 2022. Den 12. mai 2022 meddelte jordbruket at de ville gå
i forhandlinger etter at prosedyrene var avsluttet.
Komiteen registrerer at begge
faglagene signerte jordbruksavtalen og sluttet seg til forhandlingsresultatet.
Det er tre år siden sist faglagene og staten satt rundt forhandlingsbordet,
og komiteen ser
det som positivt at det i årets forhandlinger ble en felles enighet
mellom partene. Komiteen ser
at prisøkningen for kunstgjødsel, strøm og bygningsmateriale har
satt jordbruket i en vanskelig situasjon. Derfor vil komiteen framheve
at det er lagt fram kostnadskompensasjon i flere runder for å møte
denne situasjonen. Komiteen viser
til at det i år ble forhandlet for både avtaleåret 2022 og 2023.
Komiteen merker seg at jordbruksavtalen
tetter deler av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.
Avtalen legger til grunn en nivåheving på 40 000 kroner per årsverk
i 2023 fra 2022 ut over inntektsveksten til andre grupper, i tillegg
til kompensasjon for økte kostnader på 2,4 mrd. kroner. Samlet vil
det gi en inntektsmulighet på 64 000 kroner per årsverk fordelt
på 2022 og 2023 ut over full kostnadskompensasjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener jordbruket er sentralt for matproduksjon,
bosetting, ivaretakelse av kulturlandskapet og sysselsetting. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre et levedyktig jordbruk over hele landet. Jordbrukspolitikken skal
legge til rette for økt bærekraftig matproduksjon, mer mangfold
og styrket konkurransekraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at jordbruksavtalen skal
ha effektiv drift og bærekraftig produksjon tilpasset markedets
behov som primært mål. Tilskudds- og kvoteordningene bør innrettes
slik at de stimulerer til mest mulig effektiv drift, økt matproduksjon
og forbedret lønnsomhet for den enkelte bonde.
Disse medlemmer mener at bonden
som selvstendig næringsdrivende bør få større muligheter for lønnsom
drift gjennom å kunne investere i og utnytte egen eiendom. Det er
viktig å styrke bærekraften i det norske jordbruket og matsystemet,
og gjennom det bidra til utvikling av distriktsøkonomien og bøndenes
levekår.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at årets jordbruksoppgjør
er rekordhøyt. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipielle syn om
at bøndene er selvstendig næringsdrivende som tar egne valg. De
må tilpasse seg markedet, i likhet med andre næringer, istedenfor
å gjøre seg avhengige av statlige overføringer slik situasjonen
er i dag. Staten kan ikke ta på seg å regulere markedssvingninger fra
det ene året til det andre. Disse medlemmer viser til
partiets primærpolitikk, som tar sikte på å avskaffe dagens system
med jordbruksavtaler, som fører til at utgiftssiden er markedsstyrt
og inntektssiden er politisk styrt. Årets jordbruksoppgjør bekrefter
i stor grad vårt syn om at dagens system for jordbruksoppgjør er
utdatert.
Disse medlemmer påpeker at
inntektene i jordbruket i dag måles som Vederlag til Arbeid og Egenkapital
(VAEK). Dette er en målemetode som ble etablert i 1993, i en tid
hvor den viktigste innsatsfaktoren i landbruket var manuelt arbeid.
Over tid har en gradvis beveget seg mot et mer mekanisert jordbruk
hvor timer og arbeid er byttet mot mekanisering og bundet kapital. Dette
bytteforholdet har hatt med seg betydelig binding av kapital, uten
at denne kapitalen hverken er gitt en verdi eller avkastning. Dagens
system tar ikke inn over seg den økonomiske virkeligheten til den
norske bonden, men brukes likevel til å sammenligne landbruket med
lønnsmottagere ellers i samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at næringsutøvere
i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet
til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre
rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller
mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere
inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en bærekraftig
kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling
vil være en forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter
for bonden i størst mulig grad skal hentes fra markedet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et nytt system for jordbruksoppgjør som i
større grad tilpasser jordbruket til markedet og reduserer den politiske
styringen av næringen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
gjennomslag i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
hvor regjeringen skal levere en forpliktende og tidfestet plan i
løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper
i samfunnet, uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel. Dette medlem forventer
at dette følges opp.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til behandlingen av Innst. 148 S (2021–2022), hvor komiteens flertall
ga uttrykk for følgende:
«Flertallet er enig
om at målet om å tette inntektsgap og øke selvforsyning skal være
førende prinsipper i jordbrukspolitikken og i utforming av statens
forhandlingsgrunnlag for jordbruksoppgjørene.»
Disse medlemmer viser til
at partene under krevende omstendigheter har startet arbeidet med
å tette inntektsgapet. Disse
medlemmer forventer at dette arbeidet videreføres i neste
års jordbruksoppgjør og med høyere takt. Målet må være å tette inntektsgapet i
løpet av få år.
Disse medlemmer viser til
at det ikke er samme fremskritt når det gjelder målet om selvforsyning.
På sentrale områder videreføres politikken som har bidratt til at
Norge er blant landene med lavest selvforsyning av jordbruksvarer,
korrigert for fôrimport. Dette gjelder særlig en midlertidig ordning
for prisnedskrivning av import av kraftfôr, og en økning i kvalitetstilskuddet
for storfekjøtt. Begge disse tiltakene vil svekke konkurransekraften
til norsk gress til fordel for import av kraftfôr, og dermed ikke
stimulerende til mer bruk av norske arealer.
Disse medlemmer mener derfor
disse punktene i partenes forslag til avtale bryter med føringene
Stortinget ga i Innst. 148 S (2021–2022) om selvforsyning. Videre
mener disse medlemmer det
er beklagelig at regjeringen i proposisjonen ikke omtaler Stortingets
føringer i bakgrunnen for avtalen, og rapporterer hvordan disse
føringene er fulgt opp.
Disse medlemmer mener derfor
at midlene satt av til den midlertidige ordningen for prisnedskriving
av kraftfôr og økningen i kvalitetstilskuddet for storfekjøtt bør
omprioriteres til å gjøre norsk gress mer lønnsomt. Produksjoner
som ikke bruker grovfôr, bør heller få anledning til å ta ut kompensasjon
i markedet gjennom at planlagt gjennomsnittlig engrospris økes tilsvarende. Disse medlemmer mener
at midlene i tillegg bør omprioriteres til tilskudd på dyr og beite.
På denne måten vil det være opp til bonden selv hvilket fôr som
brukes. Er norsk gress rimeligst, vil dette bli brukt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at midlene på midlertidig prisnedskrivning på
importert fôrråvare på 295,8 mill. kroner og økningen i kvalitetstilskuddet
på storfekjøtt på 147,6 mill. kroner, til sammen 443,4 mill. kroner,
omdisponeres til følgende:
-
Utmarkstilskudd
storfe og hest økes med 18 mill. kroner
-
Utmarkstilskudd
sau, lam og geit økes med 20 mill. kroner
-
Husdyrtilskudd sau
og ammegeit økes med 70 mill. kroner
-
Husdyrtilskudd ammeku
økes med 50 mill. kroner
-
Beitetilskuddet
økes med 50 mill. kroner
-
Melkepris på ku
og geit økes tilsvarende 100 mill. kroner
-
Planlagt gjennomsnittlig
engrospris svin økes tilsvarende 135,4 mill. kroner»
Disse medlemmer mener
det trengs en tilsvarende opptrappingsplan for å tette selvforsyningsgapet opp
til 50 pst. selvforsyning korrigert for import av fôr. I et matsikkerhetsperspektiv
er det avgjørende at en slik plan også omfatter hvordan de ulike
deler av landet skal styrke selvforsyningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før neste års ordinære
jordbruksforhandlinger med en tidfestet opptrappingsplan for hvordan
Norge skal nå 50 pst. selvforsyning, korrigert for import av fôr. Planen
skal også omfatte hvordan selvforsyningen i hver enkelt region skal
styrkes.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Hurdalsplattformen
varsles at det skal legges fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon
på norske ressurser, og at regjeringen har mål om at sjølvforsyningsgrad
av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer,
økes til 50 pst. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen vil arbeide for å nå dette målet
gjennom å gi mest mulig trygghet for lønnsomhet, ved å legge til
rette for økt produksjon av mat og fôr i sektorer hvor det er mulig
å øke selvforsyningen. Disse
medlemmer understreker at planen for tettingen av inntektsgapet
og målet om å øke selvforsyningsgraden må ses i sammenheng.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har
vedtatt å endre innføring av løsdriftsfjøs fra 2024 til 2034 som
et resultat av jordbruksforhandlingene i 2016. Dette medlem viser til at
omleggingen til løsdrift er nødvendig, men vil være krevende og
kapitalintensivt, særlig for små og mellomstore fjøs. Dette medlem er
derfor glad for at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti inneholdt 200 mill. kroner i investeringsmidler
til omleggingen til løsdrift.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, meiner det er eit
stort potensial for å auke norsk sjølvforsyning gjennom vriding
av produksjonen i landbruket over mot meir grønt og korn, og å stimulere
til auka bruk av beite- og utmarksressursar og andre verkemiddel
for å kutte i bruk av soya og andre utanlandske forråvarer med høge
klimaavtrykk. Fleirtalet forventar
at ei slik kursendring blir tydeleg signalisert, slik at norsk landbruk
allereie no kan starte nødvendig omlegging.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne meiner
det er nødvendig med ei omfattande omlegging av norsk landbruk og
landbruks- og matpolitikken i åra framover for å sikre eit meir
langsiktig berekraftig landbruk, kutt i utslepp av klimagassar,
betre folkehelse, auka sjølvforsyning, strengare krav til dyrevelferd
og betre økonomi / betre arbeidskvardag for bøndene. Mat- og landbrukspolitikken
må koplast tettare på helsepolitikken og klima- og naturpolitikken. Det
krev sterkare samspel mellom forskingsmiljø og fagmiljø på desse
områda, og eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om korleis framtidas
landbruk og matsystem kan utviklast i takt med nødvendig tempo og
omfang i klimaomstillinga av samfunnet, og samanhengen mellom folkehelse,
kosthald og matproduksjon.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei
Grøne syner til at organisasjonane i landbruket i 2019 signerte
ein klimaavtale med regjeringa om at landbruket skal ta sin nødvendige
del av norske klimakutt fram mot 2030. Året etter, i 2020, la faglaga
i landbruket fram «Landbrukets klimaplan» bygd på denne avtalen. Desse medlemene meiner det
er nødvendig med ei evaluering av oppfølginga av klimaavtalen og
landbrukets klimaplan fram mot neste landbruksoppgjer, og å vurdere
kritisk om verkemiddel, tiltak og ambisjonsnivå er tilstrekkeleg
sett i lys av både resultat av avtalen så langt, og ny kunnskap
om alvorsgraden og tempoet i dei globale klimaendringane.
Medlemene i komiteen
frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne meiner også at landbrukspolitikken
både gjennom regelverk og økonomiske verkemiddel må legge til rette
for skjerpa krav til dyrevelferd i tråd med ny kunnskap om dyr og
dyrevelferd, auka forbrukarkrav til dyrevelferd og nye produksjonsmåtar
og ny teknologi. Det må lønne seg for norske bønder å satse offensivt
på dyrevelferd. Statlege dyrevelferdstilskot, som varsla i jordbruksavtalen,
må rettast inn mot konkrete dyrevelferdstiltak som går ut over minstekrava,
til dømes betre plass og/eller tilgang til uteareal. Næringar der
dyrevelferdsutfordringane er særskilt store, slik som fjørfe og
gris, må prioriterast.
Desse medlemene vil ut frå
dette legge fram følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa starte arbeidet med ei ny, heilskapleg stortingsmelding
om landbruk- og matsystem der helsepolitikk, klima- og naturpolitikk
og landbruks- og matpolitikk blir sett i samanheng, og dei beste fagmiljøa
på desse områda blir kopla saman. Det overordna målet må vere å
peike ut ein langsiktig strategi for omlegging av norsk landbruk
til meir langsiktig berekraft, raskare kutt i utslepp av klimagassar,
betre folkehelse, strengare krav til dyrevelferd og betre økonomi
/ betre arbeidskvardag for bøndene. Arbeidet må sjåast i samanheng
med EU sin nye mat- og landbruksstrategi ‘Farm to fork’.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det er helt nødvendig at matproduksjonen også ses i sammenheng med
helse- og kostholdspolitikken. Jordbrukspolitikken må samtidig stimulere
til å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og sikre god dyrevelferd.
Virkemidlene over jordbruksavtalen må gjennomgås for å sikre at
disse ivaretar de overordnede målene i jordbrukspolitikken.
Disse medlemmer viser til
at årets jordbruksoppgjør er rekordstort. Disse medlemmer mener, gitt
oppgjørets størrelse, at man i langt større grad burde benyttet
anledningen til å gjennomføre en helt nødvendig omlegging av norsk
jordbruk med formål om å øke selvforsyningen, redusere klimagassutslipp,
øke naturmangfoldet, forbedre rammevilkårene for små og mellomstore
bruk og bedre dyrevelferden.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at hovedmålet med norsk
jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig
mat av de ressursene Norge har. Dette må skje på en måte som bygger
opp jordressursene, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest
mulig karbon og øker naturmangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil
være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk
der bærekraftig ressursbruk er hovedmålet, ikke billigst mulig mat.
Disse medlemmer mener at faktorer
som befolkningsvekst, krig, klimaendringer og tap av biologisk mangfold
gjør det risikabelt for Norge å basere seg på import av mat i framtida.
Både av hensyn til egen matsikkerhet og internasjonal solidaritet
bør vi øke matproduksjonen på egne ressurser.
Disse medlemmer er av den
oppfatning at dagens jordbrukspolitikk må forandres kraftig hvis
man skal få dette til. Disse
medlemmer mener at Norge må få flere gårdsbruk i drift, og
bruken av ressursene i inn- og utmark må styrkes. Kornprisen må
økes, både for å øke selvforsyningen av fôr- og særlig matkorn,
men også for å øke lønnsomheten i grovfôrproduksjonen på marginale
arealer. Kraftfôrforbruket i husdyrholdet må reduseres betraktelig
og importen fases ut. Produktprisene til produsent må heves, og
tilskuddene målrettes mot miljø, kulturlandskap og utjevning mellom
bruksstørrelser og driftsforhold.
Disse medlemmer viser til
at Miljøpartiet De Grønne vil føre en jordbrukspolitikk som øker
norsk produksjon av frukt, bær, grønnsaker og matkorn, og som gir
oss kjøtt, melk og egg basert på norsk fôr og norske beiteressurser.
For å få til dette trengs det flere, og ikke færre, bønder enn i
dag.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for
matproduksjon på norske ressurser og sette et mål for selvforsyningsgrad
for norske jordbruksvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 60
pst.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør fastsette et mål om å tette
inntektsgapet mellom jordbruket og sammenlignbare grupper i løpet
av fire år.»
«Stortinget
ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å gå gjennom og forbedre
ordningen med tilskuddssoner, slik at det stimuleres til å produsere matplanter
der det er gode nok produksjonsforhold for det.»
«Stortinget
ber regjeringen, i neste jordbruksoppgjør, om å stimulere til et
mer ekstensivt dyrehold med mindre bruk av kraftfôr og mer bruk
av grovfôr og utmarksbeite gjennom å:
-
starte en gradvis
økning i målprisen på korn uten økning i prisnedskrivning for kraftfôr
-
prioritere økt støtte
til utmarksbeite og innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt
-
øke støtten til
seterinvesteringer gjennom Innovasjon Norge.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å senke kvotetaket for kumelk til 450 000 liter
og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår
dette. Takene senkes gradvis over en femårsperiode fra og med jordbruksoppgjøret
for 2023.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å starte en prosess
for avvikling av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling
av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke mindre husdyrprodusenter
gjennom en aktiv tilskuddstrapp og med følgende tilskuddstak: 70
melkekyr, 70 ammekyr, 200 andre storfe, 200 melkegeiter, 300 sau.
Ordningen innføres gradvis over fem år.»
«Stortinget
ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å senke takene for arealtilskudd
til 800 daa for korn, 800 daa for gras, 500 daa for potet, 500 daa
for grønnsaker, 100 daa for frukt og 100 daa for bær. Takene senkes
gradvis til disse nivåene over en femårsperiode.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å fjerne bunnfradraget
for rett til tilskudd over jordbruksavtalen.»
«Stortinget
ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke jordfruktbarheten,
karbonbindingen og det biologiske mangfoldet i jordbruket gjennom
å:
-
støtte regenerativ
beitepraksis, herunder bruk av virtuelle gjerder.
-
støtte regenerative
dyrkingsmetoder i planteproduksjon.
-
støtte kartlegging
og premiering av biologisk mangfold under bakken.
-
støtte skjøtsel
og produksjonsmetoder som styrker det biologiske mangfoldet, herunder
slåttemarker og tiltak som tilrettelegger for pollinerende insekter og
fugler.
-
stille minimumskrav
til biomangfoldareal og vekstskifte for tildeling av tilskudd.»
«Stortinget
ber regjeringen, senest i forbindelse med neste jordbruksoppgjør,
utrede en ordning med krav om vekstskifte i jordbruket, med formål
om å redusere sykdommer og å bygge opp en god og fruktbar jord som
gir gode avlinger.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener landbruket har et viktig og sammensatt samfunnsoppdrag. Landbruket
produserer mange varer og tjenester for samfunnet i tillegg til
mat og trevirke – spredt bosetting og levende lokalsamfunn, arbeidsplasser
og grunnlag for verdiskaping i mange yrker, lokal identitet, dugnadsånd
og beredskap, vedlikehold av arealer og biologiske og kulturelle
ressurser. Landbruket må sikres vilkår som gjør at man ikke bare
har mat i dag, men også har et rikt og variert landbruk i Norge
i en framtid med klimaendringer og mulige globale kriser.
Dette medlem mener det er
positivt at dette årets jordbruksoppgjør både bøter på priskrisa
i jordbruket og starter arbeidet med å utjevne inntektsgapet mellom
bønder og andre arbeidsfolk.
Når det kommer til
matsikkerhet, mener dette medlem at
det viktigste Norge kan gjøre for å styrke matsikkerheten, er å
styrke selvforsyningsgrad korrigert for import. Dette medlem viser til at
regjeringspartiene i Hurdalsplattformen slår fast at man skal nå
en sjølforsyningsgrad på 50 pst. I dag ligger sjølforsyningsgraden
korrigert for import på rundt 40 pst.
Dette medlem mener at det
er for få tiltak i årets jordbruksavtale som vil øke sjølforsyningsgraden
korrigert for import.