Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen
Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold
og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til proposisjonen.
Komiteen viser
til at EØS-komiteen har fattet beslutning om å innlemme direktiv
2010/31/EU om bygningers energiytelse (bygningsenergidirektiv II)
i EØS-avtalen vedlegg IV (Energi). Formålet er å fremme bygningers
energiytelse. Energieffektivitet, bærekraftig ressursutnyttelse
og energibesparelser er viktige formål ved direktivet.
Komiteen viser til
at det er behov for endringer i energiloven for å gjennomføre direktivet
i norsk rett.
Komiteen viser til
egen innstilling om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning,
jf. Innst. 359 S (2022–2023).
Komiteen behandler
en annen proposisjon med forslag om endringer i energiloven, jf.
Prop. 100 L (2022–2023). Både Prop. 100 L og Prop. 96 LS inneholder
forslag om endringer i energiloven § 10-7 første ledd nr. 1. Sakene
skal behandles av Stortinget på samme dato, og komiteen fremmer
derfor kun forslag om endringer i denne bestemmelsen i tilrådingen
i innstilling om Prop. 100 L (2022–2023), jf. Innst. 360 L (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at det er 13 år siden EU vedtok sitt andre
bygningsdirektiv. Disse medlemmer viser
til at endringene direktivet medfører, er fornuftige, men begrenset
i omfang, særlig etter EØS-komiteens behandling. Det meste kunne
blitt innført i Norge langt raskere, uavhengig av om direktivet
var EØS-relevant eller ikke. Disse medlemmer er
uenig i at Norge har en særlig ambisiøs energieffektiviseringspolitikk.
Disse medlemmer viser
til at EU har innført nye direktiver for energieffektivisering og
bygg, og jobber med enda flere endringer, som Norge ikke har implementert.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
at regjeringen kan innføre fornuftige forslag herfra raskt. Det
kan for eksempel skje i arbeidet med en handlingsplan for energieffektivisering,
som nå endelig er i gang. Disse medlemmer mener
det er unødvendig å vente på byråkratiske utredninger av EØS-relevans
før man innfører en fornuftig politikk for energieffektivisering.
Disse medlemmer understreker
likevel at særlig det pågående arbeidet med et revidert bygningsenergidirektiv
i EU kan ha store konsekvenser for husholdningene, avhengig av hvordan
det er tenkt at nye regler skal implementeres. Reglene bør tilpasses
norske forhold og tilpasses slik at de ikke får negative sosiale
konsekvenser. Disse medlemmer mener
at dette i seg selv taler for en egen, offensiv politikk for energieffektivisering
i Norge som ikke lener seg på hva EU gjør.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne viser til at elektrisitet fra strømnettet
gjennom ineffektive panelovner er en altfor utbredt kilde til oppvarming
i norske boliger når det kan tas i bruk bedre alternativer. Disse medlemmer mener at dagens energimerkeordning
i Norge, hvor målepunktet for energieffektivitet i bygg er netto
energi i stedet for levert energi, ikke oppfordrer til energieffektive
løsninger. Dette er noe som ikke rettes opp med endringene i lov
og forskrifter som foreslås i proposisjonen, siden Norge har gjort
en tilpasning for å kunne beholde dagens metode for beregning og
fastsettelse av energikrav i bygg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bruke
levert energi som målepunkt i energimerkeordningene heller enn netto energi.»